Tredje hoveddel: Livet i Kristus

1691. (790) "Kristenmenneske, gi akt på din verdighet! Siden du nå har del i den guddommelige natur, fall da ikke tilbake i fortidens misgjerninger. Kom i hu hvilket hode du har, og hvilket legeme du er lem på. Husk at du er blitt revet løs fra mørkets makter for å føres over i Gudsrikets lys".1

1692. Troens symbol bekjente storheten i Guds gaver til mennesket i skaperverket, og enda mere gjennom forløsningsverket og helliggjørelsen. Det troen bekjenner, meddeler sakramentene: ved "sakramentene som har gjenfødt dem", er de kristne blitt "Guds barn" (Joh 1, 12; 1 Joh 3, 1), de har fått "del i den guddommelige natur" (2 Pet 1, 4). I troens forståelse av sin nye verdighet er de kristne fra nå av kalt til å leve "et liv som er Kristi Evangelium verdig" (Fil 1, 27). Gjennom sakramenter og bønn mottar de Kristi nåde og Hans Ånds gaver som setter dem i stand til dette.

1693. Kristus Jesus gjorde alltid det som var Faderen til behag.2 Han levde hver tid og stund i fullkomment samfunn med Faderen. På samme måte formanes Hans disipler til å leve under Faderens blikk, Han for hvem "ingenting er skjult,3 slik at de kan bli "fullkomne som deres himmelske Far er fullkommen" (Matt 5, 47).

1694. (1267) De kristne, innlemmet som de er i Kristus gjennom dåpen,4 er "døde for synden og levende for Gud, i Kristus Jesus" (Rom 6, 11) og har dermed del i den oppstandnes liv.5 I Kristi etterfølgelse og i forening med Ham6 kan de kristne bestrebe seg på "å ligne Gud, som hans kjære barn, og følge kjærlighetens vei" (Ef 5, 1), ved å la "Kristi sinnelag" (Fil 2, 5) prege tanker, ord og gjerning, og ved å leve etter Hans eksempel.7

1695. De kristne, "rettferdiggjort ved vår Herres Jesu Kristi navn, ved Ånden fra vår Gud" (1 Kor 6, 11), "helliget i Kristus Jesus, kalt og viet til Gud" (1 Kor 1, 2), er blitt "tempel for Den Hellige Ånd".8 Guds "Sønns Ånd" lærer dem å be til Faderen,9 og siden de har fått sitt liv i kraft av Ånden, er det Ånden som leder dem i deres ferd,10 slik at de kan bære "Åndens frukter" (Gal 5, 22) ved en virksom kjærlighet. Den Hellige Ånd leger syndens sår og "nyskaper" oss ved å "forvandle (vårt) sinn" (jfr. Ef 4, 23). Han opplyser oss og styrker oss slik at vi kan leve som "lysets barn" (Ef 5, 8) ved å vise "godhet, rettferd og sannhet" i alle ting (Ef 5, 9).

1696. (1970) Kristi vei "fører til livet", den motsatte vei "fører til undergangen" (Matt 7, 13).11 Evangeliets lignelse om de to veier er alltid til stede i Kirkens trosundervisning. Den viser hvilken betydning moralske valg har for vår frelse. "Det finnes to veier, livets vei og dødens vei, og forskjellen mellom dem er stor".12

1697. (737-741, 1987-1995, 1716-1719, 1846-1848, 1803-1811, 12-12-1829, 2067) I trosundervisningen (katekesen) er det viktig å fremheve klart den glede og de krav Kristi vei fører med seg.13 Undervisningen om "det nye liv" (Rom 6, 4) i Ham skal være:

• en Helligåndens katekese, Han som er den indre læremester i livet etter Kristus, den kjære gjest og venn som ansporer, leder, beriktiger og styrker dette livet;
• en nådekatekese, for det er ved nåde vi er frelst, og det er ved nåde våre verk kan bære frukt til det evige liv;
• en saligprisningskatekese, for Kristi vei sammenfattes i saligprisningene, den eneste vei som fører til den evige lykke menneskehjertet lengter etter;
• en katekese om synd og tilgivelse, for uten å vedgå at det er synder, kan ikke mennesket kjenne sannheten om seg selv. Denne sannheten er forutsetningen for å kunne handle rett, og uten at tilgivelse bys, ville den ikke være til å bære;
• en katekese i menneskelige dyder som gjør det mulig å begripe hvor vakkert og tiltrekkende det er å være innstilt på å gjøre det gode;
• en katekese i de kristne dyder tro, håp og kjærlighet som rikelig øser av helgenenes forbilde;
• en katekese i det dobbelte bud om kjærlighet, slik det utfoldes i dekalogen;
• en kirkelig katekese, for det er i den mangfoldige utveksling av "åndelig goder" i "de helliges samfunn" at kristenlivet kan vokse, utfoldes og formidles.

1698. (426) Katekesens fremste mal og siste mål vil alltid være Jesus Kristus selv, Han som er "veien, sannheten og livet" (Joh 14, 6). Det er ved å skue hen til Ham i tro Kristi troende kan nære det håp at Han selv vil oppfylle i dem det Han har lovet, og at de, ved å elske Ham med den kjærlighet Han selv har elsket dem med, kan gjøre verk som svarer til deres verdighet:

Jeg ber dere tenke over at Jesus Kristus, vår Herre, er deres sanne hode, og dere ett av Hans lemmer. Han forholder seg til dere som hodet til lemmene; alt Hans er deres - Hans ånd, Hans hjerte, Hans legeme, Hans sjel og alle Hans egenskaper - og dere må benytte dere av dem, som var de deres egne, for å tjene, lovprise, elske Gud og gi Ham ære. Dere er Hans, som lemmene er hodets. Derfor ønsker Han inderlig å bruke alt det som er i dere for å tjene og herliggjøre sin Far, som tilhørte dere Hans eget.14

For meg er livet Kristus (Fil 1, 21).

Første del: Menneskets kall: Livet i ånden

1699. Livet i Den Hellige Ånd fullbyrder menneskets kall (første kapitel). Det består i guddommelig kjærlighet og menneskelig solidaritet (annet kapitel). Det gis i nåde som frelse (tredje kapitel).

Første kapitel: Menneskets verdighet

1700. (356, 1439) Menneskets verdighet er grunnet i at det ble skapt i Guds bilde og likhet (1. artikkel); den fullbyrdes i menneskets kall til guddommelig salighet (2. artikkel). Det tilkommer mennesket fritt å gå inn i denne fullbyrdelsen (3. artikkel). Ved sine viljeshandlinger (4. artikkel) handler mennesket i samsvar, eller ikke i samsvar, med det gode Gud har lovet, og som samvittigheten bekrefter (5. artikkel). Mennesket bygger seg selv opp og vokser innenfra: det gjør hele sitt sanselige og åndelige liv til vekstmateriale (6. artikkel). Med nådens hjelp vokser det i dydighet (7. artikkel), unngår synd, og har det syndet, overgir det seg, lik den fortapte sønn,15 til vår himmelske Fars miskunn (8. artikkel). Slik når det frem til kjærlighetens fullkommenhet.

1. artikkel: Mennesket i Guds bilde

1701. (359) "Ved å åpenbare mysteriet om Faderen og Hans kjærlighet viser Kristus (...) mennesket hva mennesket er, og legger dets høye kall for dagen".16 Det var i Kristus, "den usynlige Guds bilde" (Kol 1, 15),17 mennesket ble skapt i Skaperens "bilde, etter Hans lignelse". I Kristus, gjenløser og frelser, ble det guddommelige bilde, som i mennesket var blitt vansiret ved den første synd, ført tilbake til sin opprinnelige skjønnhet og foredlet ved Guds nåde.18

1702. (1878) Guds bilde finnes i hvert menneske. Det stråler frem i fellesskapet mellom mennesker, som er en lignelse på enheten mellom de guddommelige Personer (jfr. annet kapitel).

1703. (363, 2258) Mennesket, utrustet med en "åndelig og udødelig"19 sjel, er "den eneste skapning på jorden som Gud har villet for dens egen skyld".20 Allerede fra unnfangelsen av er det bestemt for evig salighet.

1704. (339, 30) Mennesket har del i den guddommelige Ånds lys og kraft. Ved fornuftens hjelp er det i stand til å forstå tingenes orden slik Skaperen har fastlagt den. Ved viljens hjelp er det av seg selv i stand til å strekke seg mot sitt sanne vel. Det når fullkommenhet ved "å søke og verdsette det sanne og det gode".21

1705. (1730) I kraft av sin sjel og forstandens og viljens åndskrefter er mennesket utrustet med frihet, "et prektig tegn på Guds bilde i mennesket".22

1706. (1776) Ved fornuftens hjelp gjenkjenner mennesket Guds røst som inntrengende ber det om "å gjøre det gode og sky det onde".23 Hvert menneske har plikt til å følge den lov som lyder i samvittigheten, og som fullbyrdes i kjærlighet til Gud og til nesten. Moralske handlinger bekrefter menneskets verd.

1707. (397) "Fra begynnelsen av lot (mennesket) seg forføre av den onde og misbrukte sin frihet".24 Det bukket under for fristelsen og gjorde det som var ondt. Det har bevart lengselen etter det gode, men menneskets natur bærer sårmerket etter den opprinnelige synd. Det har hang til å synde og feile:

Mennesket er altså splittet. Og da fortoner hele menneskelivet seg, både individuelt og kollektivt, som en kamp, en dramatisk kamp mellom godt og ondt, mellom lys og mørke.25

1708. (617) Ved sin lidelse fridde Kristus oss fra Satan og fra synden. Han fortjente for oss det nye liv i Den Hellige Ånd. Hans nåde retter opp igjen det synden hadde vansiret i oss.

1709. (1265, 1050) Den som tror på Kristus, blir et Guds barn. Det nye barnekår omformer den troende ved å gi ham å leve etter Kristi eksempel. Det setter ham i stand til å handle rett og gjøre vel. I forening med sin Frelser når disippelen den fullkomne kjærlighet, som er hellighet. Det moralske liv, modnet i nåden, åpner seg mot det evige, i himmelens herlighet.

Obraz

Obraz

Obraz