2. artikkel: Nåde og rettferdiggjørelse

I. Rettferdiggjørelse

1987. (734) Den Hellige Ånds nåde har makt til å rettferdiggjøre oss, det vil si å tvette oss rene fra våre synder og gi oss "den Guds rettferd som vinnes gjennom troen på Jesus Kristus" (Rom 3, 22), og ved dåpen:204

Men om vi er døde sammen med Kristus, så er det vår tro at vi også skal leve sammen med ham. Vi vet at Kristus, oppstanden fra de døde, ikke mer kan dø, at døden ikke har noe herredømme over ham mer. Den død han led, var en død bort fra synden, og det én gang for alle; og det liv han lever, lever han for Gud. Slik skal også dere anse dere døde for synden og levende for Gud, i Kristus Jesus (Rom 6, 8-11).

1988. (654, 460) Ved Den Hellige Ånds kraft tar vi del i Kristi lidelse ved å dø for synden, og i Hans oppstandelse ved å fødes til nytt liv; vi er lemmer på Hans legeme som er Kirken,205 grenene podet inn i vintreet som Han selv er:206

Det er ved Ånden vi har del i Gud. Ved deltagelse i Den Hellige Ånd får vi del i den guddommelige natur (...). Derfor er det at de som Ånden bor i, blir guddommeliggjorte.207

1989. (1427) Det første verk Den Hellige Ånds nåde virker, er omvendelsen som utvirker rettferdiggjørelse, slik Jesus forkynner på begynnelsen av Evangeliet: "Vend om! For himlenes rike er nær" (Matt 4, 17). Tilskyndet av nåden omvender mennesket seg til Gud og vender seg bort fra synden, og slik får det tilgivelse og rettferdiggjørelse fra det høye. "Rettferdiggjørelse innebærer altså syndenes forlatelse, helliggjørelse og fornyelse av det indre menneske".208

1990. (1446, 1733) Rettferdiggjørelsen løsriver mennesket fra synden som står i motsetning til Guds kjærlighet, og renser dets hjerte for den. Rettferdiggjørelse følger Guds miskunn som er først ute og tilbyr tilgivelse. Den forsoner mennesket med Gud. Den setter fri fra trellekår under synden og helbreder.

1991. (1812) Rettferdiggjørelse er på samme tid å ta imot Guds rettferd ved troen på Jesus Kristus. Rettferd betegner her den guddommelige kjærlighets rettsinn. Med rettferdiggjørelsen utgydes tro, håp og kjærlighet i våre hjerter, og det blir oss gitt å være lydige mot Guds vilje.

1992. (617, 1266, 294, 2543) Rettferdiggjørelse ble oss fortjent ved Kristi lidelse som bar seg selv frem på korset som et levende, hellig og Gud velbehagelig offer. Hans blod ble et redskap til soning for alle menneskers synd. Rettferdiggjørelsen meddeles i dåpen, troens sakrament. Den likedanner oss med Guds rettferd som gjør oss rettferdige i vårt indre ved sin miskunns kraft. Dens mål er Guds og Kristi herlighet og det evige livs gave.209

Men nå har Guds rettferd åpenbart seg, uavhengig av loven. Både loven og profetene vitner om den; det er den Guds rettferd som vinnes gjennom troen på Jesus Kristus, og som uten forskjell blir alle som tror til del. For alle har syndet og er uten del i Guds herlighet. Men som en gave av Guds godhet er de nå gjort rettferdige, fordi Jesus Kristus har kjøpt dem fri. Det er ham Gud har gjort til redskap for forsoningen, i hans blod er den beseglet, og vi mottar den gjennom troen. Slik ville Gud vise sin rettferdighet; siden han i sitt store tålmod hadde båret over med fortidens synder, ville han i vår egen tid vise sin rettferd - både at han selv er rettferdig og at han rettferdiggjør den som står i troen på Jesus (Rom 3, 21-26).

1993. (2008, 2068) Rettferdiggjørelsen legger grunnen for et samarbeid mellom Guds nåde og menneskets frihet. Fra menneskets side gir den seg uttrykk i trostilslutning til Guds Ord som maner mennesket til omvendelse, og i kjærlighetens samarbeid med Den Hellige Ånds tilskyndelse som går forut for mennesket og bevarer det:

Når Gud ved Den Hellige Ånds opplysning berører menneskets hjerte, forholder mennesket seg på den ene side ikke helt uvirksomt, for det tar jo imot disse inngivelsene, som det forøvrig også kan avvise. På den annen side kan det heller ikke ved sin frie vilje uten Guds nåde heve seg til rettferdighet for Gud.210

1994. (312, 412) Rettferdiggjørelsen er det fremste verk av den Guds kjærlighet som åpenbares i Jesus Kristus og gis av Den Hellige Ånd. St. Augustin hevder at "den ugudeliges rettferdiggjørelse er et større verk enn skapelsen av himmel og jord" fordi "himmel og jord forgår, mens de utvalgtes frelse og rettferdiggjørelse forblir".211 Han mener til og med at syndernes rettferdiggjørelse overgår skapelsen av englene i rettferdighet i og med at den vitner om større miskunn.

1995. (741) Den Hellige Ånd er den indre mester. Ved å avføde "det indre menneske" (Rom 7, 22; Ef 3, 16) innebærer rettferdiggjørelsen hele menneskets helliggjørelse:

Som dere tidligere stilte deres kropp til tjeneste for en vanhellig og lovløs ferd, så alt endte i lovløshet, slik skal dere nå stille den i rettferdighetens tjeneste, som en helligelse til Gud. (...) Men nå er dere frigjort fra synden og i tjeneste for Gud; og frukten av det er en helligelse, som fører inn i det evige liv (Rom 6, 19. 22).

II. Nåden

1996. (153) Vår rettferdiggjørelse kommer fra Guds nåde. Nåden er den velvilje, den uforskyldte hjelp som Gud gir oss til å besvare hans kall: bli Hans barn,212 få barnekår hos Ham,213 ha del i den guddommelige natur,214 i det evige liv.215

1997. (375, 260) Nåden er å ha del i Guds liv, den fører oss inn i Treenighetens indre liv: gjennom dåpen har den kristne del i Kristi nåde, Han som er hode for legemet. Fordi han har fått "barnekår", kan han nå kalle Gud "Far", i forening med Hans enbårne Sønn. Han mottar Åndens liv som blåser kjærligheten inn i ham og danner Kirken.

1998. (1719) Dette kallet til evig liv er overnaturlig. Det avhenger helt og fullt av Guds uforskyldte inngripen, for bare Han kan åpenbare seg og gi seg selv. Det overgår alt hva mennesket, og alle andre skapninger, kan fatte og ville.216

1999. (1966) Kristi nåde er den uforskyldte gave Gud skjenker oss, sitt liv som av Den Hellige Ånd inngis i vår sjel for å helbrede den fra synd og for å hellige den: dette er den helliggjørende eller guddommeliggjørende nåde som tas imot i dåpen. Den er kilden til helliggjørelsesverket i oss:217

Den som lever i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er forbi, noe nytt er blitt til. Og alt dette er Guds verk; gjennom Kristus har han stiftet forlik mellom seg og oss (2 Kor 5, 17-19).

2000. Den helliggjørende nåde er en gave som vedvarer, en varig og overnaturlig innstilling som fullkommengjør selve sjelen slik at den kan bli skikket til å leve med Gud og handle ved Hans kjærlighet. Man må skjelne mellom den vedvarende nåde (gratia habitualis), en varig innstilling på å leve og handle etter som Gud kaller, og handlingsnåde (gratia actualis) som betegner den Guds inngripen som enten gjør at man omvender seg, eller som virker under helliggjørelsen.

2001. (490) Menneskets forberedelse på å ta imot nåden er allerede et verk av nåden. Den er nødvendig for å få oss til å samarbeide i rettferdiggjørelsen ved tro og støtte oss i dette, og for at vi skal helliggjøres ved kjærligheten. Gud fullender i oss det Han har begynt, "for ved sitt virke begynner Han ved å få oss til å ville: Han fullender ved å samarbeide med vår vilje som allerede er omvendt":218

Vi arbeider jo også, men vi gjør ikke annet enn å arbeide sammen med Gud som arbeider. For Hans miskunn går forut for oss slik at vi skulle helbredes, den følger oss fremdeles slik at vi kan bli gjort levende etter å ha blitt helbredet; den går foran oss slik at vi kalles, den følger oss slik at vi kan herliggjøres; den går foran oss slik at vi kan leve i pakt med fromheten, den følger oss slik at vi for alltid kan leve med Gud, for uten Ham kan vi intet gjøre.219

2002. (1742, 2550) Guds frie inngripen forutsetter et frivillig svar fra menneskets side, for Guds skapte mennesket i sitt bilde og sammen med frihet gav Han det evne til å kjenne og elske seg. Bare frivillig inngår sjelen et kjærlighetsforhold. Gud rører og beveger menneskets hjerte umiddelbart og direkte. Han har nedlagt i mennesket lengsel etter sannheten og det gode som bare Han kan oppfylle. Løftene om "evig liv" svarer, hinsides alt håp, til denne lengselen:

Da du, etter å ha fullbyrdet dine overmåte gode verk, hvilte på den syvende dag, var det for å si oss på forhånd ved din boks røst at også vi, etter å ha fullført "verk som er overmåte gode", siden det er du som har gitt oss dem, skulle hvile oss i deg på det evige livs sabbat.220

2003. (1108, 1127, 799-801) Nåden er først og fremst Åndens gave som rettferdiggjør og helliggjør oss. Men nåden fører også med seg de gaver Ånden gir oss til å ta del i sitt verk, til å gjøre oss i stand til å samarbeide på andres frelse og til å bygge opp Kristi legeme, Kirken. Dette er de sakramentale nådegaver som er særegne for de ulike sakramenter. Dessuten er dette de særlige nådegaver, også kalt karismer etter det greske ordet St. Paulus benytter seg av, og som betyr velvilje, fri gave, velgjerning.221 Uansett hvordan de ytrer seg, undertiden på en uvanlig måte, slik som gaven til å gjøre under eller tale i tunger, er karismene underordnet den helliggjørende nåde og har Kirkens felles beste for øye. De tjener kjærligheten som bygger opp Kirken.222

2004. Blant de særlige nådegaver bør nevnes den standsnåde som følger med utøvelsen av ansvar innenfor kristenlivet og tjenester i Kirkens midte:

Våre nådegaver er forskjellige, i samsvar med den nåde vi har fått. Så må den som har profetiens gave, bruke den i samsvar med troen; den som har praktiske oppgaver, ivareta sin tjeneste, den som underviser, passe sin undervisning, den som har veiledning å gi, skjøtte sin gjerning. Den som gir, må gjøre det uten baktanker, den som fører forsetet, ta sin oppgave alvorlig, den som øver barmhjertighetsgjerninger, gjøre det glad til sinns (Rom 12, 6-8).

2005. Siden nåden er av en overnaturlig orden, unnslipper den vår erfaring og kjennes bare gjennom troen. Vi kan altså ikke bygge på følelser eller gjerninger for å slutte av dem at vi er rettferdiggjorte og frelste.223 Men etter Herrens ord: "På den frukt de bærer, skal dere kjenne dem" (Matt 7, 20), når vi betenker Guds velgjerninger mot oss i vårt liv og i helgenenes liv, får vi trygghet for at nåden virker i oss og driver oss til stadig større tro og til fortrøstningsfull fattigdom:

Vi finner et av de vakreste eksempler på en slik holdning i det svar den hellige Jeanne d'Arc gav på et listig spørsmål fra de kirkelige dommere: "Spurt om hun vet om hun er i Guds nåde, svarte hun: "Hvis jeg ikke er det, måtte Gud sette meg i den; er jeg det, måtte Gud bevare meg der"".224

III. Fortjeneste

Din herlighet lyser fra helgenenes skare, for ved å krone deres fortjenester, kroner du dine egne gaver.225

2006. (1723, 1807) Uttrykket "fortjeneste" betegner vanligvis den belønning et fellesskap eller et samfunn skylder et medlem for en handling vedkommende har gjort, og som føles som en velgjerning eller en ugjerning, skyldig til belønning eller straff. Fortjeneste hører inn under rettferdighetens dyd i samsvar med det likhetsprinsipp den styres av.

2007. (42) Overfor Gud finnes det strengt tatt ikke noen fortjeneste fra menneskets side i rettslig forstand. Mellom Ham og oss er ulikheten grenseløs, for vi har fått alt av Ham, vår Skaper.

2008. (306, 155, 970) Menneskets fortjeneste overfor Gud i kristenlivet kommer av at Gud fritt ordnet det slik at mennesket skulle ha del i Hans nådeverk. Guds faderlige gjerning begynner først ved at Han tilskynder, dernest handler mennesket fritt ved å samarbeide, slik at fortjeneste for gode gjerninger først må tilskrives Guds nåde, deretter den troende. Ja, selve menneskets fortjeneste går tilbake på Gud, for dets gode gjerninger øves i Kristus ut fra Den Hellige Ånds hjelp og bistand.

2009. (604) Barnekåret, som av nåde gjør oss delaktige i Guds natur, kan gi oss sann fortjeneste ifølge Guds ufortjente rettferdighet. Det dreier seg om et nåderett, en kjærlighetens fulle rett som gjør oss til Kristi "medarvinger", verdige til å få "det evige livs lovede arv".226 Fortjeneste for våre gode gjerninger er gaver fra Guds godhet.227 "Nåden gikk forut; nå gis det som skyldes. (...) Fortjenester er Guds gaver".228

2010. (1998) Siden det etter nådens orden er Gud som handler først, kan intet menneske gjøre seg fortjent til den første nåde som ligger til grunn for omvendelse, tilgivelse og rettferdiggjørelse. Drevet av Ånden og kjærligheten kan vi deretter fortjene for oss selv og andre nådegaver som tjener til vår helliggjørelse, til nådens og kjærlighetens vekst, på samme måte som til å få evig liv. Selv timelige goder som helse og vennskap kan etter Guds visdom fortjenes. Slike nådegaver og goder er gjenstand for kristnes bønn. Bønnen sørger for vårt behov for nåde til å kunne øve fortjenestfulle gjerninger.

2011. (492, 1460) Kristi kjærlighet er i oss kilden til alle våre fortjenester i Guds øyne. Ved å forene oss med Kristus i virksom kjærlighet gjør nåden at våre handlinger blir overnaturlige, og følgelig at de er fortjenestfulle i Guds og menneskers øyne. Helgenene har alltid hatt en sterk bevissthet om at deres fortjenester er ren og skjær nåde.

Etter landflyktigheten på jorden håper jeg å kunne glede meg over deg i fedrelandet, men jeg ønsker ikke å ilegge meg fortjenester for himmelen, jeg vil arbeide for din kjærlighet alene (...). I min livsaften kommer jeg tomhendt til deg, for jeg ber deg ikke, Herre, om å telle mine gjerninger. Alt vi gjør av rett, er tilflekket i dine øyne. Derfor vil jeg iføre meg din egen rettferd og motta av din kjærlighet å eie deg selv.229

IV. Kristen hellighet

2012. (459) "Så vet vi også at Gud i alle ting er med og virker til beste for dem som elsker ham (...). Og de som han har bestemt til dette, dem har han også kalt; og de han har kalt, dem har han rettferdiggjort, dem har han også gitt del i sin herlighet" (Rom 8, 28-30).

2013. (915, 2545, 825) "Samtlige kristne, uansett stilling eller stand, er kalt til den fulle utfoldelse av det kristne liv og til kjærlighetens fullkommenhet".230 Alle er kalt til hellighet: "Men dere skal være fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen" (Matt 5, 48).

De troende skal bruke de krefter de har mottatt, i den grad Kristus har tilmålt dem, til å nå denne fullkommenhet. (...) De vil da i alt rette seg etter Faderens vilje og helhjertet vie seg til Guds ære og nestens tjeneste. På den måten vil Guds folks hellighet utfolde seg og bære rike frukter, noe som Kirkens historie i fullt mål gir til kjenne gjennom så mange helgeners liv.231

2014. (774) Åndelig fremgang går mot en stadig inderligere forening med Kristus. Denne foreningen kalles "mystisk" fordi den er delaktig i Kristi mysterium gjennom sakramentene - "de hellige mysterier" - og, i Ham, i Den Hellige Treenighets mysterium. Gud kaller oss alle til slik inderlig forening med seg, selv om særlige nådegaver og uvanlige tegn på dette mystiske liv bare forunnes noen for å gi til kjenne den uforskyldte gave som tilstedes alle.

2015. (407, 2725, 1438) Veien til fullkommenhet går om korset. Det finnes ingen hellighet uten forsakelse og åndelig kamp.232 Åndelig fremgang medfører askese og selvfornektelse som gradvis fører til å leve i saligprisningenes fred og glede:

Den som stiger opp, går uten opphør fra begynnelse til begynnelse ved uendelige begynnelser. Den som stiger opp, opphører aldri å lengte etter det han allerede kjenner.233

2016. (162, 1821, 1274) Vår Mors, den hellige Kirkes barn håper på nåde til å holde ut inntil enden og få lønn fra Gud vår Far for de gode gjerninger de har utført ved Hans nåde i samfunn med Jesus.234 De troende overholder samme leveregel og deler "det salige håp" med dem som Guds miskunn allerede har samlet i "den hellige by, det nye Jerusalem, kommet ned fra himmelen, fra Gud, smykket som en brud for sin brudgom" (Åp 21, 2).

Bilde

Bilde

Bilde