Dikasteriet for kommunikasjon eller Kommunikasjonsdikasteriet har tilsyn med hele kommunikasjonsnettverket til Den apostoliske stol, slik at systemet på en helhetlig måte svarer på behovene til Kirkens evangeliseringsoppdrag i en kontekst som er preget av bruken og utviklingen av digitale medier – samt av samordning og samspill.
Av Alessandro Di Bussolo
Dikasteriet for kommunikasjon er kalt til «å bygge broer når så mange reiser murer – ideologiske murer; å fremme fellesskap når så mange skaper splittelse; å engasjere seg i vår tids dramaer når så mange foretrekker likegyldighet», ifølge pave Frans i sin siste audiens med dikasteriet 31. oktober 2024.
Og pave Leo XIV, i sin første audiens med Vatikanets kommunikasjonsteam etter valget, inviterte dem til «å videreføre en kommunikasjon som ikke søker konsensus for enhver pris, ikke kler seg i aggressive ord, ikke omfavner konkurransemodellen og aldri skiller søken etter sannheten fra kjærligheten vi ydmykt må søke den med».
Senere, under sitt besøk til Vatikanradioens sendesenter i Santa Maria di Galeria, mintes pave Leo sitt misjonsarbeid i Latin-Amerika og Afrika, og beskrev Vatikanradioens kortbølgesendinger – som når steder andre stasjoner har vanskelig for å nå – som «uvurderlige», og bekreftet på nytt kommunikasjonens misjonsverdi.
Dette er grunnlaget for det nåværende arbeidet til dikasteriet, med prefekt Paolo Ruffini og sekretær monsignore Lucio Ruiz.
Historisk bakgrunn
Dikasteriet ble opprinnelig opprettet som Sekretariatet for kommunikasjon av pave Frans med motu proprio-brevet L’attuale contesto comunicativo («Den nåværende kommunikasjonskonteksten») av 27. juni 2015, og fikk i oppdrag å reorganisere hele Den hellige stols kommunikasjonssystem.
Det innlemmet gradvis alle tidligere adskilte kommunikasjonsorganer: Det pavelige råd for sosial kommunikasjon, Den hellige stols pressekontor, Vatikanets trykkeri, Fototjenesten, L’Osservatore Romano, Vatikanets forlag, Vatikanradioen, Vatikanets fjernsynssenter og Vatikanets internettjeneste. Utfordringen var å forene ni enheter – preget av århundrelange tradisjoner – til et samlet redaksjonelt og administrativt system under ett enkelt dikasterium i Den romerske kurie.
Den eldste, Vatikanets trykkeri, ble opprettet av pave Sixtus V den 27. april 1587 med det apostoliske brevet Eam semper, under navnet Stamperia vaticana («Vatikanets trykkeri»).
L’Osservatore Romano, Den hellige stols italienske dagsavis, ble første gang utgitt 1. juli 1861. I dag utgir avisen flere månedlige utgaver på flere store moderne språk.
Vatikanets forlag (Libreria Editrice Vaticana), Den hellige stols offisielle forlag, ble grunnlagt i 1926. Den 31. mai 2005 ga kardinalstatssekretær Angelo Sodano forlaget enerett til pavens tekster.
Vatikanradioen ble innviet av Pius XI den 12. februar 1931 som Vatikanstatens kringkastingsstasjon. Reformen medførte en multimedial transformasjon av den journalistiske produksjonen, som kulminerte i sanntidsinformasjon på nettet gjennom portalen Vatican News, som har vært aktiv siden desember 2017, og tilstedeværelse på de største sosiale medieplattformene.
Den hellige stols pressekontor ble opprettet i 1939 og formidler offisielle nyheter om paven og de ulike aktivitetene til Den apostoliske stol. Det var opprinnelig en del av L’Osservatore Romano, men ble selvstendig under Det annet vatikankonsil (1962–1965) og etablerte seg som et «særlig pressekontor».
Den 30. januar 1948 opprettet Pius XII Den pavelige kommisjon for studier og kirkelig vurdering av filmer med religiøst eller moralsk innhold. I 1959 gjorde Johannes XXIII den med motu proprio-brevet Boni Pastoris til et permanent kontor under Den hellige stol, forent med Statssekretariatet. Deretter, den 2. april 1964, reorganiserte Paul VI den igjen med motu proprio-brevet In fructibus multis til Den pavelige kommisjon for sosial kommunikasjon, og ga den ansvaret for å overvåke og evaluere film, radio, fjernsyn og både periodiske og daglige publikasjoner i lys av pavens læreembede. Den pavelige kommisjon for sosial kommunikasjon – senere opphøyet til Det pavelige råd for sosial kommunikasjon – fikk i oppdrag å utarbeide den pastorale instruksen Communio et progressio (utgitt i 1971 og oppdatert med tillegget Aetatis novae i 1992) samt å fremme Verdensdagen for kommunikasjon, som ble innstiftet i 1967.
Vatikanets fjernsynssenter (Centro Televisivo Vaticano) ble grunnlagt i 1983 av pave Johannes Paul II for å dokumentere pavens pastorale tjeneste og Den apostoliske stols aktiviteter gjennom TV-bilder. Alle opptak, programmer og dokumentarer produsert siden 1984 er lagret i et arkiv med klimakontrollerte rom. Med opprettelsen av Dikasteriet for kommunikasjon er CTVs produksjoner nå merket Vatican Media.
Det samme gjelder Fototjenesten til L’Osservatore Romano, som ble opprettet i 2006 og består av fotografer, arkivarer og teknikere som dokumenterer pavens og Den hellige stols myndigheters aktiviteter gjennom fotografering. Tjenestens digitale arkiv er tilgjengelig for forlag og aviser så vel som for privatpersoner.
Endelig ble Vatikanets internettjeneste lansert 25. desember 1995, med innlegging og nettpublisering av pave Johannes Paul IIs julebudskap på det da nyopprettede nettstedet www.vatican.va. I dag er det tekniske og dokumentarisk-grafiske personalet en del av Dikasteriet for kommunikasjon.
Kompetanseområde
Dikasteriet for kommunikasjon er, som angitt i den apostoliske konstitusjonen Praedicate Evangelium, ansvarlig for hele kommunikasjonssystemet til Den apostoliske stol og samordner alle Den hellige stols enheter på kommunikasjonsfeltet, slik at hele systemet svarer helhetlig på Kirkens evangeliseringsoppdrag i en kontekst preget av bruken og utviklingen av digitale medier, samordning og samspill.
For å gjøre dette bruker det produksjonsmodeller, teknologiske innovasjoner og kommunikasjonsformer som er tilgjengelige i dag og som kan utvikles i fremtiden. I tillegg til sine operative funksjoner, utforsker og utvikler det også de teologiske og pastorale aspektene ved Kirkens kommunikasjonsvirksomhet. I denne forstand arbeider det, også på utdanningsnivå, for å sikre at kommunikasjon ikke reduseres til rent teknologiske og instrumentelle begreper.
Det øker de troendes bevissthet om deres plikt til å sikre at de mange kommunikasjonsmidlene er tilgjengelige for Kirkens pastorale oppdrag, i tjeneste for fremme av sivilisasjon og moral. Det gjør det særlig i forbindelse med feiringen av Verdens kommunikasjonsdag.
For sine aktiviteter benytter dikasteriet seg av Vatikanstatens infrastruktur for tilkobling og nettverk, i samsvar med den spesifikke lovgivningen og de internasjonale forpliktelsene som Den hellige stol har påtatt seg. Det samarbeider med Statssekretariatet og støtter de andre institusjonene i Den romerske kurie, samt kontorer og institusjoner tilknyttet Den hellige stol og Vatikanstatens guvernorat i deres kommunikasjonsvirksomhet.
Les mer