Dikasteriet for interreligiøs dialog fremmer og overvåker forholdet til medlemmer og grupper fra ikke-kristne religioner, med unntak av jødedommen. I tråd med metoden og kriteriene for dialog som ble fastsatt av Det annet vatikankonsil, ble det nådd en milepæl med undertegnelsen av Dokumentet om menneskelig brorskap i 2019.
Av Alessandro Di Bussolo
Dikasteriet for interreligiøs dialog har som oppgave å fremme respekt, gjensidig forståelse og samarbeid mellom katolikker og tilhengere av andre ikke-kristne religiøse tradisjoner – med unntak av jødedommen, som Dikasteriet for fremme av kristen enhet har ansvar for.
Denne oppgaven, som ble påbegynt for 60 år siden av Det annet vatikankonsil, nådde en milepæl under pave Frans’ læreembede med undertegnelsen av det historiske «Dokumentet om menneskelig brorskap» i Abu Dhabi 4. februar 2019.
Kardinal George Jacob Koovakad har ledet dikasteriet som prefekt siden 21. januar 2025. Sekretær er monsignore Indunil Janakaratne Kodithuwakku Kankanamalage.
Historisk bakgrunn
Dikasteriet har sin opprinnelse i Sekretariatet for ikke-kristne , som ble opprettet av pave Paul VI den 19. mai 1964 med brevet Progrediente Concilio – før promulgeringen av konsilerklæringen Nostra aetate (1965) og avslutningen av Det annet vatikankonsil.
I 1974 ble Kommisjonen for religiøse relasjoner med muslimer opprettet innenfor sekretariatet.
I 1988 ble sekretariatet omgjort av Johannes Paul IIs apostoliske konstitusjon Pastor Bonus til Det pavelige råd for interreligiøs dialog, som gjenspeilet dets mer inkluderende karakter. I 2022 ble rådet omdøpt til Dikasteriet for interreligiøs dialog av pave Frans med den apostoliske konstitusjonen Praedicate Evangelium.
Kompetanseområde
Som det fremgår av konstitusjonen Praedicate Evangelium, arbeider dikasteriet «for å sikre at dialogen med tilhengere av andre religioner foregår på en hensiktsmessig måte, med en holdning preget av lytting, aktelse og respekt. Det fremmer ulike former for relasjoner med dem, slik at fred, frihet, sosial rettferdighet, vern og beskyttelse av skaperverket, samt åndelige og moralske verdier kan fremmes gjennom alles bidrag» (art. 148).
«Bevisst på at interreligiøs dialog foregår gjennom handling, teologisk utveksling og åndelig erfaring, oppmuntrer dikasteriet til en sann søken etter Gud blant alle mennesker» (art. 149, § 1).
Det tjener Kirken i dens omfattende dialogoppgave, i samarbeid med biskopene i de lokale kirker, særlig gjennom de biskoppelige kommisjonene for interreligiøs dialog.
Dikasteriet fremmer dialog blant kristne om forholdet til tilhengere av andre religioner, og opprettholder løpende kontakt med Kontoret for interreligiøs dialog i Kirkenes verdensråd og samarbeider med det om forskning og initiativer for å fremme dialog.
Det støtter relasjoner og arrangementer som fremmer en ånd av dialog og brorskap med ulike grupper som representerer andre religiøse tradisjoner, oppmuntrer til studier av religioner blant kristne og inviterer tilhengere av andre religioner til å fordype sine studier av kristendommen.
Det fremmer dannelsen av dem som er engasjert i dialog, både intellektuelt og i hverdagen.
Særlig under pave Frans har dikasteriets oppgave blitt en av Kirkens prioriteringer, noe som har vist seg gjennom internasjonale reiser, fra Abu Dhabi i februar 2019 til Irak i 2021, under parolen «menneskelig brorskap». Dette fortsatte frem til hans siste og lengste reise, til Asia og Oseania i september 2024, hvor han blant annet velsignet «Vennskapstunnelen» som forbinder moskeen med katedralen i Jakarta, Indonesia.
Dikasteriet har en tradisjon for å sende budskap til ulike religiøse tradisjoner på deres høytider, for eksempel til muslimer for ramadan, til buddhister på Vesakh- eller Hanamatsuri-høytiden, til hinduer for Deepavali, til jain-samfunn for Mahavir Jayanti og til sikh-samfunn for Prakash Diwas.
Det har ikke manglet på drivkraft fra pavene. Man kan for eksempel peke på Bønnedagen for fred, som ble innstiftet i 1986 i Assisi av den hellige Johannes Paul II, med 50 representanter for kristne samfunn og 60 representanter for andre religioner – en milepæl i den interreligiøse dialogen. Den ble fulgt opp på 25-årsdagen i 2011 av et nytt møte, også i Assisi, initiert av pave Benedikt XVI og med deltagelse av rundt 180 representanter for ulike religioner.
«Dokumentet om menneskelig brorskap for verdensfred og sameksistens», undertegnet i Abu Dhabi 4. februar 2019 av pave Frans og imam Ahmed el-Tayyeb, samt encyklikaen Fratelli tutti fra 2020, er en del av tradisjonen inspirert av Det annet vatikankonsil og av møtekulturen som har utviklet seg de siste tiårene.
Nostra aetate-stiftelsen
Nostra aetate-stiftelsen, grunnlagt i 1990 og med hovedkvarter i samme dikasteri, gir stipender til unge mennesker fra andre religioner som allerede er engasjert i dialog, bor i utlandet og ønsker å utdype sin kunnskap om kristendommen ved de pavelige akademiske institusjonene i Roma.
Etter å ha fullført sine studier vender disse unge menneskene tilbake til sine hjemland for å gjenoppta arbeidet med interreligiøs dialog, med en dypere forståelse av den kristne tro.
Stiftelsen gir også tilskudd for å støtte lokale initiativer som har som mål å fremme interreligiøs dialog.
Nostra aetate-stiftelsen er økonomisk uavhengig og selvfinansiert.
Les mer