(81. Katolikkene.) Vi retter først til alle Våre sønner en inntrengende oppfordring. I utviklingslandene, som andre steder, bør legfolket påta seg som sin oppgave fornyelsen av den verdslige orden. Hvis det er hierarkiets plikt å lære og gi en uforfalsket tolkning av de moralprinsipper som skal følges på dette felt, tilkommer det legfolket, ved et uavhengig initiativ og uten passivt å vente på instrukser og direktiver, å gjennomsyre livssynet og sedene, vedtektene og selve strukturen i deres livssamfunn med en kristen ånd.[68] Forandringer er nødvendige og gjennomgripende reformer påtrengende. Legfolket må resolutt arbeide for å besjele dem med evangeliets ånd: Vi ber Våre katolske sønner i de bedrestilte land om å delta med deres kompetanse og deres aktive innsats i de offisielle eller private, sivile eller religiøse organisasjoner, som har til oppgave å overvinne vanskelighetene i utviklingslandene. Det bør være dem en hjertesak å arbeide blant de fremste for å gjennomføre en internasjonal etikk bygget på rettferd og rettskaffenhet i handling.
(82. Kristne og troende.) Vi er forvisset om at alle kristne, våre brødre i troen, vil øke sine felles, samordnede anstrengelser for å hjelpe verden til å seire over egoisme, hovmot og rivaliteter, overvinne æresyke og urett, og åpne veien for alle til et mer menneskelig liv, hvor enhver elskes og hjelpes som ens bror og ens «neste». Vi minnes ennå med bevegelse Vårt uforglemmelige møte i Bombay med våre ikke-kristne brødre, og Vi innbyr dem pånytt til å virke av hele sitt hjerte og med hele sin forstand, forat menneskebarna kan leve et liv som er verdig Guds barn.
(83. Mennesker av god vilje.) Endelig vender Vi oss til alle mennesker av god vilje, som innser at veien til fred fører gjennom utviklingen. – Dere som er delegert til internasjonale institusjoner, dere statsmenn, dere publisister, og dere som har en oppdragergjerning, – alle, hver på deres plass, er dere med på å bygge en ny verden. Vi bønnfaller den Allmektige Gud om å opplyse deres forstand og styrke deres mot, så dere kan vekke den offentlige opinion og få folkene med dere. – Det tilkommer dere, som har ansvaret for opplæringen, å vekke medfølelsen for de nødlidende folk allerede fra barnsalderen av. Det tilkommer dere publisister, å levendegjøre for oss, både de anstrengelser som blir gjort for å fremme folkenes innbyrdes hjelpevirksomhet, og sansen for lidelsene, som menneskene har lett for å glemme, for å berolige sin samvittighet. Måtte de rike i det minste skjønne at de fattige står ved deres dør og speider efter restene fra deres måltid.
(84. Statsmenn.) Det påhviler dere statsmenn, å anspore deres samfunn til en mer effektiv innsats for verdens solidariteten, ved først å få dem til å yte den nødvendige andel av det som er luksus og ødsling, til beste for utviklingen og freden. – Det avhenger av dere, delegerte til de internasjonale organisasjoner, at de farlige og ufruktbare maktkonfrontasjoner viker plassen for et vennskapelig, fredelig og uegennyttig samarbeid for en solidarisk utvikling av menneskeheten, der alle mennesker har muligheter for utfoldelse.
(85. De vise.) Og er det tilfellet at verden går sin skjeve gang på grunn av mangel på dypere eftertanke, så kaller Vi på dere som reflekterer og ser dypere i tingene, – om dere nå er katolikker, kristne eller slike som ærer Gud, som lengter efter absolutte verdier, efter rettferd og sannhet: alle dere mennesker av god vilje. Efter Kristi forbilde, våger Vi å be dere innstendig om å «søke, så vil dere finne»,[69] og rydde den vei som fører gjennom innbyrdes hjelp, utdypelsen av vår viten, utvidelsen av vårt hjerterom, til et liv merket av et sannere brodersinn innenfor et menneskesamfunn som virkelig er universelt.
(86. Alle til verks.) Alle dere som har lyttet til appellen fra de nødlidende folk, dere som arbeider for å gi den svar, dere er apostler for den gode og sanne utvikling, som ikke er noen egoistisk rikdom verdsatt for dens egen skyld, men økonomien i menneskets tjeneste og det daglige brød fordelt til alle, som en kilde til brorskap og et tegn på forsynet.
(87. Velsignelse.) Av hele Vårt hjerte velsigner Vi dere, og Vi appellerer til alle mennesker av god vilje om å slutte seg til dere som brødre. For hvis utviklingen er fredens nye navn, hvem vil ikke virke for den av alle krefter? Ja, Vi oppfordrer dere alle til å gi svar på Vår inntrengende appell, i Herrens navn.
Vatikanet, ved Påskefesten, 26. mars 1967.
PAULUS PP.VI
Noter
[68] Jfr. Apostolicam Actuositatem, nr. 7, 13 og 24.
[69] Luk. XI, 9.