Den hellige Colman av Cloyne (~530-~606)

Den hellige Colman (irsk: Colmán; lat: Colmanus) ble født rundt 530 (ifølge tradisjonen den 15. oktober 522) i grevskapet Cork i provinsen Munster i det sørlige Irland. Han skal ha hatt syv hellige søstre, inkludert Aighleann, mor til den hellige Colman av Myshall i grevskapet Carlow i Leinster. Irske genealogier (slektstavler) er generelt enige om at Colman var sønn av en Lénín, som synes å ha nedstammet fra Rothrige, et obskurt folk som ellers er kjent som underlagt Déisi-folket i Munster. Imidlertid assosierer irske slektstavler langt på vei Colmans avstamming med slekten Eóganachta (Éoganachta), det ledende herskende dynastiet i Munster. Han skal ha vært etterkommer etter Ailill Aulomm (Ailill Ollamh, Oilill Olum), konge av det sørlige Irland, som delte sitt kongerike mellom sine sønner Éogan, Cormac Cas og Cian. Éogan grunnla dynastiet Eóganachta.

En tidlig kilde for genealogisk informasjon, som spesifikt identifiserte Mac Léníni og Mac Duinich som undergrener av Rothrige (uten å nevne Colmán), oppnår dette ved å gjøre deres navngivende stamfar Eochaid Rothán en sønn av Eóganachts stamfar Mug Nuadat. Slektstavlene i samlingen av helgengenealogier (Corpus Genealogiarum Sanctorum Hiberniae) førte siden Colmans aner tilbake til Mug Nuadat gjennom syv generasjoner. Denne prominensen som ble gitt til Eóganachtas genealogier, må ses i lys av Colmans monastiske karriere og Cloynes posisjon etter hans død.

Som sønn av Lénín var Colman også kjent som Colman mac Léníni (Colmán mac Léníne; mac Léinín), selv om hans fars egentlige navn var Colga, ifølge én tradisjon, som derfor kaller ham Colmán mac Colcon. Hans patronym (avstamningsnavn basert på farens fornavn) brukes ofte for å skjelne ham fra andre ved navn Colman. Stedsnavnet Midíne, som omfatter et stort område i Cork, inkludert baroniene Muskerry East og West, er noen ganger knyttet til hans navn, et særtegn han deler med den hellige Finbarr av Cork (Fionnbharr) (ca 560-ca 610).

Det er uklart om Colman ble oppdratt som kristen. Han var en usedvanlig begavet poet og senere kongelig skald ved hoffet i Cashel, en stilling som også omfattet oppgaver som kronikør og genealog. Men som middelaldrende (rundt femti år gammel) forlot han sin profesjonelle karriere til fordel for et religiøst liv, da han skal ha kommet under innflytelse av den hellige Brendan sjøfareren (Bréanainn av Clonfert) (ca 486-577). I 570 skal Colman og Brendan ha bilagt en strid mellom rivaler til tronen i Cashel, og Aodh Caomh ble anerkjent som konge, den første kristne kongen av Cashel. Kongen ble innsatt av Brendan.

Rundt tiden for kroningen av kongen skal Brendan og noen andre ha oppdaget de forsvunne relikviene av den hellige Ailbe av Emly (Ailbhe) (d. ca 526) i en innsjø i Cashel. Deretter erklærte Brendan at hender som hadde berørt slike hellige relikvier, ikke skulle fortsette å sitte på en hedning, så han døpte skalden og ga ham navnet Colman, en diminutivform av Colum, som tilsvarer det latinske columba (= due). Deretter plasserte Brendan ham i varetekt hos den hellige Jarlath av Tuam (d. ca 550) i Clonfuis og tok ham med for veiledning til sin egen fostermor, den hellige Ita av Killeedy (Íde, Deirdre) (d. ca 570). Denne bemerkelsesverdige abbedissen av Killeedy, som også ble kalt «Munsters St. Brigida», var fostermor til flere irske helgener og rangeres bare etter Brigida blant Erins kvinnelige helgener.

Den nydøpte Colman ga opp sin karriere som hoffpoet og ble dermed en berømt athlaoch, det vil si en som forlot en profesjonell karriere til fordel for et religiøst liv. Den tidligere nevnte legenden Conall Corc and the Corco Loígde inkluderer en kort triade hvor Colman kalles en av de tre slike «eks-legmenn» (athláich) i Irland, sammen med de hellige Enda av Aran (Enna, Énna, Eanna, Éanna, Éinne) (ca 440-ca 530) og Caimin av Inis Celtra (Caimín, Caimmíne, Mo Chammóc, Móchammac) (d. 653), selv om teksten også legger til en fjerde, den hellige biskop Erth (Erc) i Sláne av Mag Breg. Bruken av ordet athláech her har blitt tolket som en antydning av at Colman ble kleriker noe senere i livet enn det som var vanlig på den tiden.

Colman ble presteviet og forkynte først for den hedenske befolkningen i Limerick og de østlige delene av Cork. I biografien om den hellige Kolumba av Terryglass (Tyrdaglas) (d. 548) sies det at Colman skal ha vært lærer og verge for den hellige Kolumba av Iona (Colum Cille) (ca 521-97). Fyrsten av Déise i det nåværende grevskapet Waterford presenterte sin sønn for Colman for dåpen. Colman døpte ham Declan og formante hans foreldre til å utdanne ham godt i troen. Barnet ble senere den hellige Declan av Ardmore (400-t).

Men det Colman er mest kjent for, er grunnleggelsen av kirken og klosteret i Cloyne (Cluain Uama [Uamha]) (cluain = eng; uaimh = hule) i det nåværende baroniet Imokilly i grevskapet Cork i provinsen Munster. Cloyne lå i kongeriket Uí Liatháin i den østlige delen av det nåværende grevskapet Cork, og Uí Meic Caille, en underklan under førstnevnte. Cloyne ser ut til å ha vært Colmans første grunnleggelse. Katedralen og rundtårnet ligger på en kalksteinshøyde midt i dalen, omgitt av fruktbare enger, noe av den beste jorden i området. I klippen er hulen som utvider seg i utallige lange sidegrener under bakken. Restene av Colmans primitive oratorium, kjent som Colman’s Chapel, kunne fortsatt ses i 1813.

Cluain Uamha («beitemarkene av hulen»)

Den tidlige opprinnelseslegenden Conall Corc and the Corco Loígde inkluderer noen korte notiser om Colman. Teksten hevder at landområdet for grunnleggelsen ikke ble gitt av den lokale kongen, men av kong Coirpre Crom mac Crimthainn (d. ca 580), som var konge av Munster fra Eóganacht Glendamnach. Det kan godt hende at landområdet i Cloyne var erobret land som ble gitt til Kirken for å hindre muligheten av en gjenerobring. I tillegg til Cloyne skal Colman ha fått Aired Cechtraige og Cell Náile, henholdsvis 6 ½ og 16 kilometer fra Cashel. Aired Cechtraige har blitt identifisert som det senere sognet Erry i baroniet Middlethird, og Cell Náile som sognet Killenaule i baroniet Ardagh, begge i bispedømmet Cashel.

Den samme teksten forteller om Colmans konflikter med andre herskere etter kong Coirpres død rundt 580. Colman og hans brødre skal på et tidspunkt ha blitt utvist fra Maethalach av Máel Umai, sønn av kong Coirpres bror Fiachna Onchind, og av den grunn ble hans etterkommere for alltid ekskludert fra kongelig styre. Tidligere i teksten blir Colman også sagt å ha uttalt en forbannelse (maledictio) som fikk bymurene i byen Ress eller Ressad til å falle ned. Legenden Conall Corc and the Corco Loígde er bare bevart som en del av den irske genealogiske traktaten i MS Laud 610. Teksten ble trolig skrevet i Colmans grunnleggelse i Cloyne, og selv om den ikke kan dateres presist, har et grovt overslag blitt foreslått til rundt år 700 eller tidligere.

Colman menes uvanlig for irske helgener å ha etterlatt seg egne skrifter i form av tyve verselinjer. Både deres utgiver og de fleste moderne kommentatorer mener at disse virkelig ble skrevet av helgenen selv. Verselinjene, som er et eksempel på nua-chrotha («nye metriske former»), er ikke bare religiøse, men også opptatt av kongene av Tara, noe som er merkelig for en kleriker som forbindes med Kirken i sør. Diktet Luin oc laib priser Domnall mac Muirchertaig (d. 566?), konge av Tara. Det er også bevart fragmenter av et dikt ved kong Áed Sláine av Uí Néills død i 604. Hvis Colmans dikt skal dateres til 565-604, som er antydet, ville det bety begynnelsen på skriftlig litteratur på det irske morsmålet. Colman tilhørte en gruppe som man mener har bidratt til å få skrevet ned muntlig overført lokal kunnskap.

Den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1658) nevner en metrisk biografi om den hellige Senan av Scattery (Seanán) (ca 488-ca 544) som var skrevet av Colman Et sent dikt til forsvar for rettighetene som krevd for Senan i Cork-området, som ellers hevdes å påkalle hjelp fra helgenen av Cloyne, er også tilskrevet Colman. En metrisk panegyrikk (lovtale) om Brendan sjøfareren er også bevart.

Klosteret Cloyne hevdet en tradisjon av lærdom i tråd med sin skytshelgen, og det ble prist som et senter for juridiske studier i de irske triadene (Trecheng Breth Féne) fra 900-tallet. I likhet med andre velstående kirker overlevde Cloyne de første vikingangrepene. Men lite er bevart av middelalderklosteret bortsett fra et rundtårn. Ytterligere detaljer om Colmans liv er ikke dokumentert skriftlig, men mange steder i hans grevskaper Cork og Limerick knyttes fortsatt til hans navn, noe som viser utbredelsen av hans arbeid. Colman bygde også en kirke i Killiney Hill i grevskapet Dublin, hvor fem av hans søstre, «Léníns døtre», dannet en liten religiøs kommunitet. Den kalles etter deres kirke «Cill Inghean Leinin» eller Kilmaclenine, som nå er et nasjonalt monument. . Både der og i Cloyne er det kirkeruiner, og i Cloyne var det også en hellig kilde. Det overleverte bildet av Colman mac Léinín kommer til oss fra hagiografier fra 1800- og 1900-tallet.

Det er mye om Colmans karriere som forblir forvirrende, ikke minst hans involvering med poeter, poesi og konger av Tara. Et dikt rettet til ham av Gofraidh Fionn Ó Dálaigh (d. 1397), en profesjonell poet av familien MacCarthy i det sørlige Munster, hevder at da Colman forlot poesien til fordel for ordinasjon i Kirken, skjenket han sine metriske evner til sin fostersønn Dálach, etterkommer etter poetene i O’Daly (Uí Dhálaigh). Colmans ry som poet levde videre, riktignok ikke i samme grad som i Kolumbas tilfelle, noe som vises av Cuimín av Connors hyllest av ham som en mann «som elsket poesi».

Colman døde ifølge alle kalendere en 24. november rundt 606 (600?), ifølge tradisjonen i 601. Han ble trolig gravlagt i Cloyne. Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 19. juni 1902 (gruppen «Albert, Asicus og Carthagus, biskoper, og deres 22 irske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er dødsdagen 24. november, som feires over hele Irland, men særlig i Cloyne. Han nevnes i den hellige Oengus Culdeus’ Félire (Félire Óengusso) og i martyriet fra Donegal under 24. november. Under aliaset Mochonóg Uamhach («av hulen») ble han også minnet den 18. november. Han er skytshelgen for bispedømmet Cloyne og for dets katedral i Cobh (irsk: Cóbh). En annen hellig Colman minnes også på samme dag i Félire Óengusso, nemlig Colman av Duth-chuilleann.

Colmans kirke i Cloyne fikk mer enn lokal betydning på synoden i Kells-Mellifont i 1152, da den ble sete for en biskop. Før dette er den sparsomt nevnt i annalene, og bare tre abbeder er kjent i perioden før år 1000, alle på 800-tallet. Til tross for betydningen av hans kirke som et bispesete, kjenner vi ingen hagiografisk biografi om Colman, men ulike aspekter av hans liv er presentert i ulike typer kilder, slik som irske annaler, genealogier og martyrologier. Han opptrer også i andre helgeners biografier, som de om Brendan av Clonfert og Finbarr av Cork, sistnevnte i utelukkende en versjon. Begge disse tekstene er yngre enn Cloynes opphøyelse til status av en katedral, en begivenhet som får positiv omtale i Brendans biografi. I Finnbars biografi, på linje med tendensen til alle redaksjonene av teksten til å degradere kirker i bispedømmet Cloyne til avhengig status, presenteres Colmans kirke som underlagt Cork.

Lokal tradisjon bevarte mange minner om helgenen, inkludert hans kilder, tårn og klokke, og det ser også ut til at han var skytshelgen for nabokirken i Cor, som ga navn til Ballynacorra og Middleton (Mainistear na Corann). Noen ganger kalles han da også Colman av Ballynacorra. Det er ikke noe hold i påstanden om at Colman ble vigslet til den første biskop av Cloyne.

Roten til navnet Colmán er Colum, og fordi den høyt elskede hellige Kolumba av Ionas irske navn var Colum Cille, ble navnet svært utbredt og fikk en hel rekke diminutiv- og kjæleformer, blant dem Colla (Coille), Comma (Coimme), Conna (Coinne), Canna (Cainne) og Camma (Caimme, Cumma), og alle disse kunne utvides ytterligere med bruk av prefikser som mo- og do- eller suffikser som -óg, -ín og -án. Dermed oppsto former som Mocholla eller Mochuille, Mochonna eller Dochonna, Mochoinne eller Dochoinne, Mochumma, Comán, Conán og Caimin.

Navnet Colman var trolig det mest populære døpenavnet i den tidlige irske Kirken. Det fortelles i biografien om den hellige Carthagus den Yngre at da en gruppe av hans munker en gang arbeidet ved en elv, ropte den som hadde ansvaret: «Colman, kom deg ut i vannet». Straks hoppet det tolv Colman-er ut i elven! Det er 96 helgener ved dette navn i martyrologiet i Donegal, 209 i The Book of Leinster og mange andre. Holweck lister opp 71, men flere av dem er åpenbart duplikater. Om de fleste kjennes ikke annet enn navnet. Vi har med 62 helgener ved dette navn. Vi har med 62 helgener ved dette navn. Den mest kjente hellige Colman er Colman av Lindisfarne.