Dette er den annen av to artikler om Rafaels Sixtinske Madonna, som tidligere er publisert i St. Olav katolsk magasin. Denne artikkelen ble publisert i nummer 4-2019, den første i 3-2019. Første artikkel omhandler Rafaels original, mens denne tar for seg Sophie Adlersparres kopi, Originalen henger i Gemäldegalerie, Dresden, kopien i St. Olav domkirke, Oslo.
Del II
MARIAALTERET: Sophie Adlersparres Rafael-kopi av Den sixtinske Madonna
henger til venstre for korbuen i St. Olav domkirke. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
I 1845 reiste den svenske malerinnen Sophie Adlersparre til Dresden for å kopiere Rafaels Sixtinske Madonna. Hvorfor ville Adlersparre kopiere dette maleriet og hvordan havnet Rafaelkopien i St. Olav domkirke i Oslo?
Tekst: Therese Sjøvoll
Da Sophie Adlersparre ankom Dresden i juli 1845, stimlet folk omkring Rafaels Sixtinske
Madonna i Gemäldegaleriet. Den sixtinske Madonna var datidens kunsthistoriske superstjerne og maleriet var kjent for å vekke sterke og fromme følelser. Å lage en god kopi ville bli vanskelig, skrev Adlersparre i sin dagbok. Utfordringen var originalens «höga, milda renhet, skära oskyld, ljufva och fridsamma lugn.» Dette kunne ikke formidles kun ved tankeanstrengelse. Høyere bistand var nødvendig og hun måtte foredle sitt sinn, sine følelser og hele sitt vesen, slik at at Guds ånd kan tone gjennom instrumentet, skriver hun.
.
«Vinder opmærksomhet»
Før reisen til Dresden hadde Adlersparre hatt en viss suksess i Sverige, og hun hadde malt en rekke portretter for sin beskytter Josephine (1807–1876), Norges og Sveriges dronning. Arbeidet med kopien ble påbegynt i oktober 1845 og pågikk til november 1846, kun avbrutt av en studiereise til Paris (des. 1845–mai 1846).
Da kopien var ferdig i november 1846, meldte avisen Den Constitutionelle at «Frøken Sophie Adlersparre, der opholder sig i Dresden, har gjort en meget vellykket Kopi af Raphaels Madonna, der vinder almindelig Opmærksomhed».
Svenske Aftonbladet rapporterte at i Dresdengalleriet, denne edleste samlingsplass for herværende kunstvenner og daglig tilstrømmende fremmede, hadde i den siste tid flertallet samlet seg omkring en kopi av Rafaels Madonna di San Sisto.
Aftonbladet beskrev Adlersparre som en ung, høyt begavet kunstnerinne som på beste vis har løst den store oppgaven; med ren barnlig inspirasjon og den evne som kreves for å våge et slikt arbeide, har hun trengt inn i den udødelige mesterens ånd; å fullkomment gjengi dette evige kunstverk blir umulig; hvorenn nært det er mulig å komme dette viser denne kopi. Adlersparres kopi var utvilsomt den mest fornemme kopien gjennom hvilken «malerinnans nordiska fosterland skall lära känna den ädlaste skapelsen av Söderns
kunst» (Aftonbladet, 25.11.1846).
«Dronningen var meget begeistret og kongen sa også vakre ord, skriver Adlersparre i sin dagbok.»
Dronning Josephines bilde
Da kopien ankom Stockholm våren 1847, hadde dronningen for lenge siden sagt at hun ønsket å være den første som så den, og hun hadde bedt om at bildet skulle pakkes opp i hennes rom og stilles opp i den røde salongen. Dronningen var meget begeistret og kongen sa også vakre ord, skriver Adlersparre i sin dagbok. Dronningen sa at siden hun hadde sett dette bildet, ville hun ha vanskeligheter med å skille seg fra det, og hun spurte om hun ikke fikk beholde det: «I bättre och värdigare händer kunde den visst aldrig komma».
I juni 1847 noterte Den Norske Rigstidende at Hennes Majestet Dronningen hadde kjøpt frøken Sophie Adlersparres kopi for 1000 riksdaler.
Gave til norske katolikker
Josephine var katolikk og hun engasjerte seg i byggingen av St. Olavs domkirke, den første katolske kirke bygget i Norge etter reformasjonen, vigslet 24. august 1856.
I 1859 skjenket Josephine marmoralteret fra sitt private kapell på Slottet i Oslo, samt Adlersparres kopi av Den sixtinske Madonna, til St. Olav domkirke. Gaven ble et Mariaalter med tilhørende alterbilde, plassert på venstre side av korbuen. Alteret ble fjernet i 1954. I dag henger kopien av Rafaels Sixtinske Madonna på venstre siden av korbuen. Rafaelkopien ble restaurert i 2018 i forbindelse med oppussing av St. Olav domkirke.
MARIA OG OLAV: Montasjen av domkirkens nye alterparti viser lesepultene, biskopsetets kanapé og sidealterene. Sophie Adlersparres Rafael-kopi ses til venstre. Du kan bidra til fornyelsen av St. Olav domkirke ved kollekt eller å gi en gave til bankkontonummer: 3000 51 41717. Montasje: St. Olav domkirkemenighet / p. Josef Ottersen
Mariaalteret er utsmykket med malerier av sentrale norske helgener:
1) Ærverdige Karl Schilling (1835 –1907), sjelesørger i barnabittenes ordenesdrakt og med et bilde av en monstrans i hånden.
2) Hellige Hallvard av Oslo (~1020 –1043), martyr i kappe med piler og kvernstein i armene. Bildet vil bli endret, slik at St. Hallvard fremstår som en ung mann.
3) Hellige Magnus Orknøyjarl (~1076 ~1117), kledt som kriger med hjelm og øks.
4) I det tomme feltet skal det etterhvert plasseres et antikt og verdifullt krusifiks.
5) Hellige Eystein av Nidaros (~1120 – 1188), biskop i messeklær, holder en bok med olavsmerket.
6) Hellige Torfinn av Hamar (1243 – 1285), biskop i kåpe stående i et skip, med roser over hodet.
7) Hellige Sunniva av Selja (900-tallet), kronet og med en sten i hendene.
Sophie Adolphine Adlersparre (1808 – 1862)
- Født i Kalmar län, formodentlig på Ottenby kongsgård.
- Studerte i Stockholm 1830 – 34 og 1836 – 39, fortsatte deretter som lærling hos K. G. Qvarnström, J. G. Sandberg og O. J. Södermark samt i Paris 1839 – 40 på Leon Cogniefs akademi.
- Skaffet seg kunstnerisk ry etter å ha utført vellykkede kopier etter Rafael, Murillo m. fl..
- Den mest berømte er Dresden-kopien av Rafaels Sixtinske Madonna, som nå henger i St. Olav domkirke, Oslo.
- Hele hennes kunstneriske gjerning var dypt religiøst inspirert, og hun konverterte til katolisismen under en studiereise på statsstipend (1851 – 1855) til München og flere italienske byer, deriblant Roma.
- Hun hadde størst betydning som energisk og modig pionér for fremtidige kvinnelige kunstnere.
- Hennes siste år var preget av en tærende og plagsom sykdom. Hun er gravlagt på Katolska kyrkogården, Stockholm.
Kilde: Svenskt biografiskt lexikon
Sophie Adlersparre (1808 – 1862) var av adelig slekt, men ikke grevinne slik enkelte kilder oppgir. Hun må ikke forveksles med sin svigerinne, den svenske friherrinnen og kvinnesakspioneren med samme navn: Sophie Adlersparre, født Leijonhufvud (1823 – 1895).
Les mer
- Det nye kirkeinteriøret i St. Olav domkirke, Oslo, velsignet
- St. Olav domkirke får nye altere for Jomfru Maria og Hellig Olav
- Olavsrelikvien i St. Olav domkirke: Helligdomsarmen
- St. Olav menighet, Oslo: Kort historisk oversikt
- St. Olav kirke i Oslo 150 år: Dronning Josephine og St. Olav kirke
- St. Olav domkirke i Oslo 150 år: Paul Selmer og St. Olav domkirke
- St. Olav domkirke i Oslo 150 år: Biskop Eidsvigs preken