Publisert 2. desember 2021
|
Oppdatert 2. desember 2021
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Dette er den første av to artikler om Rafaels Sixtinske Madonna, som tidligere er publisert i St. Olav katolsk magasin. Denne artikkelen ble publisert i nummer 3-2019. Den neste i 4-2019. Da spør skribent Therese Sjøvoll: Hvem har malt kopien som henger i St. Olav domkirke? Og hvordan havnet denne kopien først i hendene til dronning Josephine av Sverige og Norge (1807 – 1876), og tilslutt i St. Olav Domkirke?
MADONNA DI SAN SISTO:Olje på lerret av den italienske maler Rafael (1483 – 1520) i perioden 1513 – 14. Ses i Gemäldegalerie, Dresden.
De er for søtladne, sies det ofte om Rafaels malerier. De er altfor sentimentale! Rafael har i dag et omdømmeproblem, men på 1500- og 1600-tallet var han en superstjerne, og hans malerier forble estetiske idealer til langt inn på 1800-tallet. I St. Olav Domkirke i Oslo henger det en 1800-talls kopi av den «Sixtinske Madonna» – et av Rafaels mest berømte malerier. Hvorfor har så mange beundret og kopiert dette bildet?
Bilde
Tekst: Therese Sjøvoll
Rafaello Sanzio da Urbino (1483–1520) var både maler og arkitekt, og en av tre store i renessansekunstens «hellige treenighet» sammen med Michelangelo (1475–1564) og Leonardo da Vinci (1452–1519). Rafaels malerier preges av rasjonelt ordnede, men uanstrengte komposisjoner, og han hadde en klar oppfatning av form, lys, og farge. Målet var å avbilde en tidløs skjønnhet inspirert av antikkens idealer, og begreper som harmoni, balanse, og symmetri, er typiske stikkord når hans bilder beskrives. Rafaels bilder er kjent for sin gratie og decorum – sin «ynderike skjønnhet» og «sømmelighet» – og i sin samtid ble han omtalt som «den gudommelige Rafael».
Ser inn i den himmelske virkelighet
Rafaels Sixtinske Madonna (1512) ble bestilt av Pave Julius II (pave 1503–1513) til klosterkirken San Sisto (St. Sixtus) i Piacenza, og ferdigstilt i 1512. Benediktinerene solgte bildet i 1754 til August III, Kongen av Polen, og maleriet henger i dag i Dresden Gemäldegalerie Alte Meister, i Sørøst-Tyskland. I San Sisto i Piacenza henger det en kopi.
I den Sixtinske Madonna er forhenget dratt til side og vi får et blikk inn i den himmelske virkelighet. Blant skyene er Maria i bevegelse og hun kommer i mot oss med Jesusbarnet på armen. Med pavetiaraen ved sine føtter kneler St. Sixtus på den ene siden av Maria, mens soldatenes skytsengel, St. Barbara, kneler på den andre med et tårn (hennes atributt) i bakgrunnen. St. Sixtus har lånt pave Julius IIs ansiktstrekk og St. Barbara var sannsynligvis denne «krigerpavens» skytshelgen. Nederst, i forgrunnen, hviler to engler sine albuer på en treflate som avgrenser billedrommet fra den hverdagslige verden, på samme måte som de grønne forhengene øverst i bildet. Disse tenksomme kjerubene (forkledd, på renessansevis som små putti) er kanskje populærkulturens mest kjente engler, og de finnes garantert på et gratulasjonskort nær deg.
«Maria og Jesu ansiktsuttrykk fortolkes ofte som en henspeiling til Jesu lidelseshistorie: Jesus ser oss, mens Jesu mor ser oss og korset.»
MESTERMALEREN: Antatt portrett av Rafael (1483 – 1520) i en alder av ca. 23 år.
Bildets symmetri er basert på enkle geometriske figurer som trekanten, firkanten, og rektanglet, og denne strengheten balanseres av bølgende tekstiler, myke skyer, og en hærskare av engler hvis ansikter knapt skimtes i bakgrunnen. En finstemt kontrastering av løst og stramt ser vi også i figurenes frisyrer: Jesus er en liten rufsegutt med uryddige lokker, og englene er bustete på hodet slik Sixtus er i skjegget, mens Maria og Barbara har prydelig hår. St. Barbara ser ydmykt ned, mens St. Sixtus ser opp på Frelseren og hans mor. Maria og Jesu ansiktsuttrykk fortolkes ofte som en henspeiling til Jesu lidelseshistorie: Jesus ser oss, mens Jesu mor ser oss og korset.
Bilde
Den sixtinske Madonna (Maria med den hellige Sixtus og Barbara)
Oljemaleri på lerret utført av Rafael (1483 – 1520) i perioden 1513 – 1514.
