Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. (Joh 3,16–17 fra Bibel 2024)
Gaudium et spes (GS 1–10). 1. Kirken er kalt til å lytte til verden og tjene den
Kjære brødre og søstre, god dag og velkommen!
Med dagens møte begynner vi å reflektere over den pastorale konstitusjonen Gaudium et spes. Med denne konstitusjonen ønsket Det annet vatikankonsil å utdype et grunnleggende tema, nemlig Kirkens forhold til verden av i dag. Allerede i åpningstalen den 11. oktober 1962 ønsket den hellige Johannes XXIII å ta avstand fra «dommedagsprofetene» som «selv om de brenner med religiøs iver […] hevder at vår tid, sammenlignet med tidligere århundrer, helt og holdent har gått fra vondt til verre; og de oppfører seg som om de ikke har noe å lære av historien» (Gaudet Mater Ecclesia, 4.2). Derav oppgaven som ble betrodd konsilfedrene: «I menneskehetens nåværende situasjon, hvor menneskesamfunnet ser ut til å tre inn i en ny orden, bør man snarere gjenkjenne de skjulte planer i Guds forsyn, som gradvis – ved menneskers virksomhet og ofte på tross av deres forventninger – blir fullbyrdet, og som i sin visdom ordner alt, selv menneskers motgang, til beste for Kirken» (Gaudet Mater Ecclesia, 4.4).
Da Gaudium et spes ble promulgert tre år senere, erkjente den i denne skjelningen et vesentlig element ved Kirkens natur, og beskrev dens pastorale egenart som en grunnleggende del av dens vesen: Derav betegnelsen «pastoral konstitusjon». Det dreier seg ikke om naiv optimisme, men om fornyet troskap mot Kristi mysterium – han som ved å bli menneske velger å dele vårt liv: Han ble «på alle måter lik sine søsken» (Hebr 2,17; jf. 4,15), tok på seg syndens konsekvenser og «ga seg selv som løsepenge for alle» (1 Tim 2,6). Slik deling av livet med menneskeheten er den vei som Kristus ber Kirken om å gå; derfor åpner konsilkonstitusjonen Gaudium et spes med å erklære at Kirken føler som sine egne «de gleder og håp, den sorg og angst som våre dagers mennesker føler, og da især de trengende og alle de som har tungt å bære» (GS, 1).
Det er en delaktighet som kaller oss til å legge bak oss all passivitet og likegyldighet overfor det som skjer, overfor historien og menneskenes liv – særlig overfor de raske og dyptgripende forandringene vi opplever i dag. Vi kan ikke forbli uengasjerte tilskuere; vi må tvert imot lytte med hjertet, la oss utfordre og la oss involvere. Med Kristus og båret av hans Ånds kraft, er de kristne kalt til å ta på seg vanskelighetene til sine søsken, særlig dem som knuges av urett, diskriminering og vold. For bare gjennom delaktighet og engasjement er det mulig å nå fram til fullgode svar, alltid holdt oppe av vissheten om at «det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår» (Rom 8,18).
Med Kristus og båret av hans Ånds kraft, er de kristne kalt til å ta på seg vanskelighetene til sine søsken, særlig dem som knuges av urett, diskriminering og vold.
Slik sett åpner nærhet til menneskeheten for en dypere lesning av begivenheter og av selve Åpenbaringen, og i dette samme perspektivet minner Gaudium et spes om «det til enhver tid er Kirkens plikt å granske tidens tegn og tyde dem i evangeliets lys» (GS, 4). Denne konsilkonstitusjonen har altså kalt Kirken til vedvarende omvendelse, for å vitne om at den «ikke lar seg lede av noen jordisk ambisjon, men setter seg bare ett mål: under ledelsen av Den hellige ånd å fortsette Kristi verk, han som kom til verden for å vitne om sannheten, for å frelse, ikke for å dømme, for å tjene, ikke for å la seg tjene» (GS, 3).
Det dreier seg nemlig ikke ganske enkelt om en moralsk innstilling. Pave Frans minnet oss om at «for Kirken er det å ta de svakes parti en teologisk kategori mer enn et kulturelt, sosiologisk, politisk eller filosofisk spørsmål. […] Vi er kalt til å finne Kristus i dem, til å gi vår stemme for deres sak, men også til å bli deres venner, lytte til dem, snakke for dem og ta imot den gåtefulle visdommen Gud ønsker å gi oss gjennom dem» (Evangelii gaudium, 198).
Kristen delaktighet forplikter oss til å ta ansvar for virkeligheten og også til å avsløre selvmotsigelsene som kjennetegner det personlige og sosiale liv i verden av i dag: for eksempel en vitenskapelig og teknologisk fremgang som stadig byr på nye muligheter, men bare for noen, og som mennesket ikke alltid evner «å beholde herredømmet over»; eller et klarere kjennskap til «samfunnslovene», som imidlertid ledsages av usikkerhet fordi man «har vanskelig for å bestemme hvilken kurs samfunnet skal styres etter»; eller også en større tilgang på «store rikdommer og muligheter, av så stor økonomisk makt», men allikevel «plages en stor del av jordens befolkning fremdeles av sult og nød» som på konsilets tid (GS, 4); eller en felles bevissthet om at planetens fremtid står på spill og samtidig en manglende evne til å gi avkall på egoistisk forbruk og på illusjonen om at krig som et effektivt middel for å bygge fred.
I en tid preget av dyptgående forandringer, som fører til urovekkende ubalanser, er Kirken kalt til å tjene mennesket ved å lytte til og ta imot menneskehjertets dypeste spørsmål og lengslene som bor i det, og i Kristus vise til «hele den menneskelige histories nøkkel, midtpunkt og mål» (GS, 10). På alle nivåer og i enhver tidsepoke må altså Kristi barmhjertige kenose virkeliggjøres i Kirken: Kristus «så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg slaveskikkelse og ble mennesker lik, […] ble lydig til døden, ja, døden på korset» (Fil 2,6–8).
Kirken tror også at hele den menneskelige histories nøkkel, midtpunkt og mål er å finne i dens Herre og Mester.
Kjære brødre og søstre, må gleden og håpet – gaudium et spes – være kjennetegnene til en Kirke som forkynner og vitner om evangeliet, og er nær vår tids kvinner og menn.
Generalaudiensen 2. september 2026
Les mer
- Teksten hos Vatican News (norsk)
- Generalaudiensen på Vatikanets nettsider (flere språk)
- Pastoralkonstitusjon om Kirken i verden av i dag – Gaudium et spes
