TV-biskopen med verden som sogn

I februar kunngjorde Vatikanet at den ærverdige Fulton Sheen skal saligkåres, og i mars ble tid og sted for seremonien satt til 24. september i St. Louis i Missouri. Fra da av vil den amerikanske erkebiskopen bli kjent som den salige Fulton Sheen. 

Leiren formes

Fulton John Sheen ble født 8. mai 1895 i den lille byen El Paso i Illinois. Han ble døpt Peter, men kaltes tidlig Fulton etter sin irske morfar. Foreldrene eide en jernvarehandel som brant ned. Deretter flyttet familien til en gård, hvor Fulton og hans tre brødre ble satt til å arbeide i helgene og om sommeren. Han foretrakk å lese bøker, men var senere takknemlig for å ha blitt «oppdratt med arbeidsmoral».

Sheen vokste opp i et irsk-katolsk miljø der troen var en naturlig del av hverdagen. Han var ministrant og ønsket tidlig å bli prest, et kall som ble styrket av besøk fra prestene i menigheten. Han var også akademisk begavet, særlig i filosofi, og vant et stipend som dekket en doktorgradsutdanning verdt 10 000 dollar. Da han fortalte filosofilæreren sin om stipendet, ble han rådet til å rive det i stykker og tre inn i seminaret – noe han gjorde. 

Han var også akademisk begavet, særlig i filosofi, og vant et stipend som dekket en doktorgradsutdanning verdt 10 000 dollar. Da han fortalte filosofilæreren sin om stipendet, ble han rådet til å rive det i stykker og tre inn i seminaret – noe han gjorde. 

 

Dette var det første av flere vendepunkter i Sheens liv der han valgte det han oppfattet som Guds vilje. Pottemakeren kan forme leiren som han vil, mente han, og Gud kan kalle oss til noe vi ikke liker. Sheen var bevisst på sine tilkortkommenheter og så sitt prestekall som en skatt i en leirkrukke. Prestens myndighet til å handle i Kristi person er en ufortjent gave fra Gud, og Sheen understreket at han fortsatt var like menneskelig som alle andre. 

Akademisk stjerneskudd

Etter ordinasjonen i 1919 dro Sheen til Catholic University of America i Washington, D.C. for å begynne på en doktorgrad i filosofi. Hans store interesse var thomismen, filosofien til den hellige Thomas Aquinas. For å fordype seg i den flyttet han til Europa for å studere ved det katolske universitetet Louvain i Belgia. Der fullførte han først en vanlig doktorgrad og deretter «superdoktorgraden» agrégé i 1925. 

Til tross for tilbud om en akademisk karriere ved prestisjetunge universiteter ble Sheen kalt tilbake til Illinois for å gjennomføre et tjenesteår som kapellan i en fattig menighet i Peoria – den første prøven på hans lydighet til Kirken.

 

Til tross for tilbud om en akademisk karriere ved prestisjetunge universiteter ble Sheen kalt tilbake til Illinois for å gjennomføre et tjenesteår som kapellan i en fattig menighet i Peoria – den første prøven på hans lydighet til Kirken. Etter å ha vist seg skikket som menighetsprest ble han sendt til Catholic University of America, hvor han underviste i filosofi og teologi fra 1927 til 1950. 

Sheen elsket å undervise og følte en sterk moralsk forpliktelse overfor studentene sine. Han leste aldri fra notater, for han hadde hørt en gammel irsk kone kommentere en biskop som leste opp en tale: «Hvis han ikke husker den selv, hvordan forventer han at vi skal huske den?» I stedet brukte han lang tid på å lære stoffet sitt utenat. Og han innledet alltid med en vits eller en morsom historie, helst på egen bekostning. 

En av disse historiene gjengis i St. Olav nr. 11–12/1955: «Den berømte amerikanske biskop Fulton J. Sheen hadde en gang gått seg bort i Philadelphia hvor han skulle holde et foredrag i rådhuset. Han henvendte seg til et par smågutter som lekte på gaten. – Kan dere si meg hvordan jeg snarest skal komme til rådhuset? En av guttene forklarte ham det og spurte så hva han skulle der. – Jeg skal holde et foredrag om veien til himmelen. – Hva, og så vet De ikke engang veien til rådhuset!»

Radio- og TV-apostelen

Tiden som universitetsprofessor var en god forberedelse til Sheens karriere innen radio og TV. De første radiosendingene hans var en serie prekener i fastetiden. Senere valgte de amerikanske biskopene ham til å lede det nasjonale radioprogrammet The Catholic Hour fra 1930. Noen mislikte Sheens stil og mente han burde etterligne et populært program som i dag er glemt. Han bemerket senere at tendensen til å etterligne det som var populært, ble en gjennomgående holdning blant enkelte kirkeledere.

I 1951 ble Sheen ordinert til biskop, men stillingen som hjelpebiskop ga ham tid til andre prosjekter. Samme år fikk han sitt eget TV-program, Life Is Worth Living, som henvendte seg til alle mennesker av god vilje.

 

I 1951 ble Sheen ordinert til biskop, men stillingen som hjelpebiskop ga ham tid til andre prosjekter. Samme år fikk han sitt eget TV-program, Life Is Worth Living, som henvendte seg til alle mennesker av god vilje. Han tok apostelen Paulus som forbilde og holdt seg oppdatert på trender for å kunne møte publikum der de var. Alt han sa, pekte imidlertid mot Kristus. Da han vant Emmy-prisen for årets TV-personlighet i 1953, takket han «mine fire forfattere: Matteus, Markus, Lukas og Johannes».

Det kan være vanskelig å forstå hvor berømt Sheen faktisk ble. På et tidspunkt «kunne vi se ham i alle norske kiosker, da hans kulørte bilde prydet den første omslagsside i det amerikanske blad Life» (St. Olav nr. 5/1956). Flere profilerte personer ble tatt opp i Kirken under hans veiledning, og skuespilleren Martin Sheen – også kjent som far til Charlie Sheen – ba om å få bruke navnet hans som artistnavn. Han var populær og trivdes i alle samfunnslag, fra drosjesjåfører til president Eisenhower. 

De neste årene brukte han alle inntektene fra TV-programmet sitt på å finansiere misjonsarbeid, som resulterte i millioner av dollar til bygging av kirker, skoler og sykehus.

 

Samtidig er det viktig å understreke at Sheen ikke søkte rampelyset for sin egen skyld. Bak kulissene levde han et dypt bønneliv, og hver dag tilbrakte han en «hellig time» i bønn foran det aller helligste sakrament. Han beskrev dette som en måte å pleie forholdet til Jesus på, og som en kilde til teologisk innsikt. Mange prekener og deler av hans omtrent sytti bøker ble skrevet i Herrens nærvær. Ved å anbefale denne praksisen bidro Sheen til å spre konseptet om en «hellig time» blant både prester og legfolk.

Biskop og verdensmisjonær

Året før han ble biskop var Sheen blitt utnevnt til leder av Selskapet for troens utbredelse i USA, en del av Den pavelige misjonsvirksomhet (Missio). Han måtte gi opp undervisningen, men sa selv: «Jeg har sprengt klasseromsveggene, og nå kan jeg omfavne hele verden.» De neste årene brukte han alle inntektene fra TV-programmet sitt på å finansiere misjonsarbeid, som resulterte i millioner av dollar til bygging av kirker, skoler og sykehus. For Sheen var det ingen motsetning mellom evangelisering og sosial rettferdighet. 

Bilde

Sheen oppfant den fargerike Misjonsrosenkransen med bønn for en verdensdel i hver dekade, og reiste selv til Latin-Amerika, Afrika, Asia og Oseania. Dette gjorde ham mer bevisst på fattigdom og styrket hans overbevisning om menneskehetens enhet til tross for uvesentlige forskjeller. Samtidig var han hele livet en sterk motstander av marxismen og kommunismen. Han kom også i kontakt med verdens religioner, som han mente inneholdt deler av den fulle sannheten i Kristus.

Konsilet: En velsignelse

Fra 1962 til 1965 deltok Sheen som biskop på Det annet vatikankonsil, noe han beskrev som en stor velsignelse. Han uttalte at konsilet, særlig med dokumentet Gaudium et spes om Kirken i verden, traff riktig balanse mellom frelse og menneskelig utvikling. «Verden» var ordet han brukte for å oppsummere konsilet, både fordi det representerte en ny åpenhet og fordi seksti prosent av konsilfedrene kom fra land utenfor Europa: «For første gang i Kirkens historie blandet verdens støv seg med Peters støv.» 

Ettersom den katolske kirke ble stiftet av vår Herre Jesus Kristus for å bringe frelsen til alle mennesker og slik er forpliktet til å utbre evangeliet, betrakter Kirken det som en av sine plikter å forkynne frelsesbudskapet også gjennom samfunnets kommunikasjonsmidler og å undervise menneskene om deres rette bruk.

Inter mirifica, 3

Selv om Sheen kanskje hadde størst innflytelse på Ad gentes, konsilets dekret om Kirkens misjonsvirksomhet, er han blitt beskrevet som en modell for Inter mirifica – dekretet om samfunnets kommunikasjonsmidler. Konsilet slår fast at det er Kirkens plikt «å forkynne frelsesbudskapet også gjennom samfunnets kommunikasjonsmidler» (Inter mirifica, 3). Da dekretet ble promulgert i 1963, hadde Sheen allerede gjort dette i over tretti år. 

Sheen ble ikke overrasket over spenningene etter konsilet, da Kirkens ytterpunkter sto mot hverandre: «Det er et historisk faktum at hver gang det skjer en utgytelse av Den Hellige Ånd, som under et konsil, følger det alltid med en ekstra maktdemonstrasjon fra anti-ånden eller det demoniske.» Han nektet å legge skylden på selve konsilet for endringer i Kirken, som at mange forlot presteskapet. Sekstitallet var en krevende tid for religion og moral generelt, påpekte han. 

Det er et historisk faktum at hver gang det skjer en utgytelse av Den Hellige Ånd, som under et konsil, følger det alltid med en ekstra maktdemonstrasjon fra anti-ånden eller det demoniske.

Erkebiskop Fulton Sheen

Lidelsens betydning

Sheen skrev et imponerende antall bøker ved siden av medievirksomheten sin. En av de best kjente, Life of Christ, utkom i 1958 og ble høyt verdsatt av Mor Teresa. Den er også beskrevet som et vendepunkt i Sheens liv. Han vektla Kristi lidelse og mente at som Kristus må hver prest gi seg selv som en offergave. Ved et par anledninger ba han Gud om å la ham lide for å hjelpe trengende sjeler, og mot slutten av livet ga han bort personlige eiendeler for å motarbeide fristelsen til forfengelighet. 

En av de største lidelsene i Sheens liv var konflikten som oppsto mellom ham og kardinal Francis Spellman, erkebiskop av New York. Spellman skal ha gjort krav på en del penger fra Sheen, som nektet og ble anklaget for ulydighet. Da kardinalen gikk til pave Pius XII, tok paven Sheens side. Konflikten endte med at Sheen i 1966 ble utnevnt til biskop av Rochester, som betydde slutten på TV-karrieren hans. Til tross for smerten det påførte ham, valgte Sheen å tie offentlig om denne og andre konflikter.

Bilde

Kardinal Spellman døde i 1967, og to år senere fikk Sheen innvilget sin avskjedssøknad. Han hadde styrt bispedømmet sitt på en veldig synodal måte, med nesten daglige møter med pastoralrådet, og gjorde alt han kunne for å hjelpe de fattige. Etter avskjeden ble han utnevnt til titulær erkebiskop av Newport i Wales og pavelig tronassistent av pave Paul VI. Fra 1977 gjennomgikk Sheen en rekke hjerteoperasjoner, og dette «såret i siden» ga ham en følelse av nærhet til Kristus.

Hele sitt liv var Sheen opptatt av lojalitet mot Kirken og dens jordiske overhode, paven. Et høydepunkt kom da pave Johannes Paul II besøkte New York i 1979 og omfavnet Sheen i St. Patrick-katedralen. Paven sa til ham: «Du har skrevet og talt godt om Herren Jesus. Du er en trofast sønn av Kirken.» Sheen var tydelig rørt av hendelsen. Dette var noe av det beste han kunne få høre, og bidro nok til en fredelig død bare litt over to måneder senere. 

På mange måter utgjør han bindeleddet mellom en tidligere generasjon og dagens katolske «influensere». Hadde Sheen levd i dag, ville han nok ha brukt sosiale medier og podkaster til å forkynne evangeliet.

 

En stemme i vår tid

«En stemme er stilnet i Kirken og i vårt land – en stemme som ikke vil høres igjen i vår tid.» Det er noe ironisk over disse ordene fra prekenen ved erkebiskop Fulton Sheens begravelse. For selv om han var en unik og tilsynelatende uerstattelig forkynner, gjør hans banebrytende arbeid innen datidens nye medier at Sheens stemme kan høres den dag i dag. Fra 2009 ble TV-programmene hans sendt i reprise på EWTN, og flere klipp av Sheen har over en million visninger på YouTube.

Da den planlagte saligkåringen i 2019 ble utsatt på kort varsel, fryktet noen at Sheen aldri ville bli saligkåret. Nå skal han altså saligkåres 24. september. For dem som har kommet til troen gjennom Sheen eller blitt inspirert av ham, er dette spesielt gledelig. På mange måter utgjør han bindeleddet mellom en tidligere generasjon og dagens katolske «influensere». Hadde Sheen levd i dag, ville han nok ha brukt sosiale medier og podkaster til å forkynne evangeliet.

Denne artikkelen ble først publisert i St. Olav, nr. 2/2026

Abonner på St. Olav – katolsk tidsskrift

Bilde

Ønsker du å motta tidsskriftet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:

• Via dette skjemaet
• Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
• Send e-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no

Les mer/mindre

Les mer

• Detaljer om saligkåringen
• Aldri mer rikdom, aldri mer fattigdom enn nå!
• Menneskets tilstand av angst