– Hvordan forbereder kommuniteten seg på feiringen av Kristi fødsel?
– Vi prøver å skape stillhet for hverandre i klosteret. Denne stillheten hjelper oss å be og være i Guds nærhet og bli fylt av hans kjærlighet. Før vi gir av oss selv til andre, må jo vi ta imot hans kjærlighet.
Det sier søster Lieve, priorinne for Mor Teresa-søstrene i Bergen.
Gjennom liturgien og lesningene, men også møter med andre mennesker, nærmer søstrene ved St. Paul menighet seg Jesu komme.
Les mer
Før vi gir av oss selv til andre, må jo vi ta imot hans kjærlighet.
Minner andre om julen
Gater og butikker har for lengst vært pyntet og startet julefeiringen. Folk har tatt ut juletrær og satt på julemusikk. Idet juletiden faktisk begynner, er det mange som tar ned alt dette.
Foto: Flickr / John Mathew Smith (CC BY-SA 2.0)
Mor Teresa-søstrene er alltid blant menneskene, og i denne tiden er de særlig opptatt av å minne dem på at det ennå er advent. Og at vi må forberede oss.
– Vi må minne hverandre på at de siste ukene er veldige viktige, påpeker søster Lieve.
I klosteret ved Nygårdsgaten er det stille. Søstrene snakker kun under rekreasjonen. Ofte har de vært ute hele dagen og opplevd mye. Når de kommer hjem, må de vente før de kan dele alt dette med hverandre.
– Det er en stor verdi i å vente og ofre, sier priorinnen og peker på at advent er en ventetid.
Om et par dager er ventetiden omme.
– Hvordan reagerer menneskene der ute når dere forteller om det vi forbereder oss til?
– De er glade for å høre budskapet, svarer søsteren.
I Bergen besøker søstrene de syke, ensomme og familier med barn. De har også en lang tradisjon med å tilbringe tid med narkomaner. Nå minner de dem på at julen nærmer seg med store skritt.
Guds kjærlighet til oss
Kjærlighet er søndagens tema. Julen er et tydelig bilde på Guds utrolige kjærlighet til menneskene, understreker søster Lieve. Det lille barnet er så avhengig og blir samtidig kalt Emmanuel, Gud med oss, han som kommer ned til oss.
– Det er et stort tegn at Gud, den mektige, velger å komme til oss og bli et menneske, sier priorinnen i Bergen.
– For en vakker, ren kjærlighet dette er! Noe vi ikke fortjener, men kan ta imot, legger hun begeistret til.
Så henter hun frem et sitat fra Paulus’ brev til filipperne:
Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg slaveskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
– Det er det Jesus gjorde, konkluderer hun.
Stille Jesu tørst
– Hvordan kan vi så ta imot denne store kjærligheten Gud gir oss?
– Det eneste vi trenger å gjøre, er å åpne våre hjerter og ta ham imot, sier søster Lieve.
Vi må ha øyne som ser. Bibelen, sakramenter og bønn, men også andre mennesker: Vi kan se ham i alt dette, og da kan vi ta ham i mot. Søster Lieve forteller at det første stedet hun kan starte med er hennes egen kommunitet, hennes familie.
– Som en gave til kommuniteten kan jeg leve trofast mot løftene og kongregasjonen. Vi trenger ikke å være suksessrike, men trofaste, understreker hun.
Der dukker lille Thérèse opp, den lille helgenen fra Lisieux, som grunnleggeren av Missionaries of Charity var særlig glad i.
– Mor Teresa sa at vi ikke trenger å ha store prosjekter. Det er møter mellom menneskene, små endringer, men gjort med stor kjærlighet, som betyr mye.
Søstrenes karisme er basert på denne kjærligheten: Jesu ord: «Jeg tørster» og «Dere gjorde det mot meg».
– Jesus tørster etter kjærligheten vår. Hver eneste av oss, gjennom våre små kjærlighetsgjerninger, kan stille hans tørst, sier Mor Teresa-søsteren.
Jeg trenger å styrke relasjonen min med Jesus og «miste tid» med Jesus.
Gi kjærlighet
Igjen understreker hun viktigheten av å starte å elske «hjemme».
– Først i kommuniteten: da blir kjærligheten jeg gir der ute ekte, sier hun.
Søstrene er alle forskjellige og kommer fra ulike bakgrunner. Disse utfordringene skal hjelpe dem å vokse i kjærlighet, påpeker søsteren.
– Jesus døde for oss av kjærlighet, jeg trenger å dø med min stolthet, egoisme. Da vil kjærligheten min bli mer og mer Gud lik.
Men først og fremst må vi gå til kilden.
– Til og med før jeg gir kjærlighet til søstrene mine, må jeg bli fylt av Hans kjærlighet. Da kan jeg gi kjærlighet til mine søstre og alle andre.
Tid til bønn er viktig for søstrene, så vel som daglig tilbedelse og hvile.
– Jeg trenger å styrke relasjonen min med Jesus og «miste tid» med Jesus.
Vi er skapt til større ting: å elske og være elsket.
Dette er jo kjærligheten
– Hvordan kan også lekfolk elske hjemme?
– Du kommer ikke til å sove om natten, men være våken for barnet ditt om det trenger deg, påpeker søster Lieve og legger til:
– Hva mer vil du gjøre? Dette er jo kjærligheten!
Selv har hun, sammen med sine søstre, valgt Paulus’ brev til Korinterne som sin daglige eksamen: «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke» (1 Kor 13,4–7).
– Hvis vi alle lever etter dette, vil verden endre seg, sier søsteren.
Hun legger til at det selvfølgelig er mennesker som har fått store oppgaver, men at våre smil og de små tingene vi gjør, og når vi overvinner oss selv for andre, er av enorm betydning.
– Det handler igjen om å gjøre små ting med stor kjærlighet. Jeg tror vi gjør det for Jesus, slik han sa. Dette gjorde det mot meg, sier Mor Teresa-søsteren og legger til at søstrene er heldige som er med Jesus 24 timer i døgnet når de ser ham i trengende mennesker.
Alle kan ta del
Søster Lieve har tatt med seg særlig én spesiell tanke videre fra grunnleggeren sin:
Vi er skapt til større ting: å elske og være elsket, sa Mor Teresa en gang.
– Alle kan ta del i kjærlighetens kall, der de er. De trenger ikke å være friske og løpe, sier søsteren og forteller hvordan hver Missionary of Charity blir båret i bønn av en syk person.
Hun forteller at hennes eget kall, som alle, også er en kjærlighetshistorie.
Søster Lieve vokste opp i en katolsk familie og mottok alle sakramentene, men hadde ikke praktiserende foreldre, så det ble ingen kirkelig konfirmasjon. Likevel fant Jesus henne.
– På en eller annen måte valgte Han meg, sier hun i dag.
Hun ble truffet av Guds ord og vokste i relasjon med ham.
– Jeg ville svare med kjærlighet.
