La oss begynne med det samme tegnet som Herren gav oss liv med i dåpen: I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Fred være med dere.
Deres Eminenser, Deres Eksellense,
Ærede damer og herrer,
Kjære brødre og søstre i Kristus,
Det er meg en glede å hilse dere, medlemmer av Det internasjonale nettverk av katolske lovgivere. Og jeg takker dere for deres besøk hit til Vatikanet og Roma i dette Jubelåret, Håpets jubelår.
Dere er samlet for deres sekstende årlige møte, som i år har et tankevekkende tema: «Den nye verdensorden: stormaktenes politikk, multinasjonale selskapers domener og fremtiden for menneskelig blomstring». I disse ordene aner jeg både en bekymring og en lengsel. Vi er alle bekymret for retningen vår verden tar, og likevel lengter vi etter sann menneskelig blomstring. Vi lenger etter en verden der alle mennesker kan leve i fred, frihet og fylde i tråd med Guds plan.
Menneskets by, bygget på hovmod og egenkjærlighet, er preget av jakten på makt, prestisje og nytelse; Guds by, bygget på kjærlighet til Gud og uselviskhet, kjennetegnes av rettferdighet, nestekjærlighet og ydmykhet.
For å finne fotfeste i dagens situasjon – særlig dere som katolske lovgivere og politiske ledere – vil jeg foreslå å se tilbake på den store skikkelsen Augustin av Hippo. Som en ledende stemme i Kirken i senromersk tid var han vitne til enorme omveltninger og sosial oppløsning. Som svar skrev han Gudsstaten eller Guds by, et verk som tilbyr en visjon om håp, en visjon om mening som fortsatt taler til oss i dag.
Denne kirkefaderen lærte at det i menneskehetens historie finnes to sammenvevde «byer»: menneskets by og Guds by. Disse betegner åndelige realiteter – to retninger for menneskehjertet og dermed også for sivilisasjonen. Menneskets by, bygget på hovmod og egenkjærlighet, er preget av jakten på makt, prestisje og nytelse; Guds by, bygget på kjærlighet til Gud og uselviskhet, kjennetegnes av rettferdighet, nestekjærlighet og ydmykhet. Med disse ordene oppfordret Augustin de kristne til å fylle det jordiske samfunn med verdiene fra Guds rike, og dermed lede historien mot sin endelige fullbyrdelse i Gud, samtidig som de åpnet for sann menneskelig blomstring i dette livet. Denne teologiske visjonen kan gi oss forankring i møte med dagens skiftende strømninger: fremveksten av nye maktsentra, forskyvningen av gamle allianser og den enestående innflytelsen fra multinasjonale selskaper og teknologier – for ikke å nevne de mange voldelige konfliktene. Det avgjørende spørsmålet for oss troende er derfor: Hvordan kan vi gjennomføre denne oppgaven?
I dag forveksles ofte et blomstrende liv med et materielt rikt liv eller et liv med ubegrenset individuell autonomi og nytelse. Den såkalte ideelle fremtiden som presenteres for oss, kjennetegnes ofte av teknologisk bekvemmelighet og forbrukertilfredshet.
For å svare på dette spørsmålet må vi klargjøre hva menneskelig blomstring betyr. I dag forveksles ofte et blomstrende liv med et materielt rikt liv eller et liv med ubegrenset individuell autonomi og nytelse. Den såkalte ideelle fremtiden som presenteres for oss, kjennetegnes ofte av teknologisk bekvemmelighet og forbrukertilfredshet. Men vi vet at dette ikke er nok. Vi ser dette i velstående samfunn hvor mange mennesker sliter med ensomhet, fortvilelse og en følelse av meningsløshet.
Sann menneskelig blomstring kommer fra det Kirken kaller helhetlig menneskelig utvikling, eller full utvikling av en person i alle dimensjoner: fysisk, sosial, kulturell, moralsk og åndelig. Denne visjonen for mennesket er rotfestet i naturretten, den moralske orden som Gud har skrevet i menneskets hjerte og hvis dypere sannheter blir belyst av Kristi evangelium. I denne sammenheng ser vi sann menneskelig blomstring når mennesker lever dydig, når de lever i sunne samfunn og nyter ikke bare det de har, det de eier, men også hvem de er som Guds barn. Den sikrer friheten til å søke sannheten, til å tilbe Gud og til å oppdra en familie i fred. Den omfatter også harmoni med skaperverket og en følelse av solidaritet på tvers av samfunnsklasser og nasjoner. Herren kom jo for at vi «skal ha liv og [ha det i] overflod» (Joh 10,10).
Sann menneskelig blomstring kommer fra det Kirken kaller helhetlig menneskelig utvikling, eller full utvikling av en person i alle dimensjoner: fysisk, sosial, kulturell, moralsk og åndelig.
Fremtiden for menneskelig blomstring avhenger av hvilken «kjærlighet» vi velger å organisere samfunnet rundt: en egoistisk kjærlighet, egenkjærlighet, eller kjærligheten til Gud og vår neste. Vi vet naturligvis allerede svaret. I deres kall som katolske lovgivere og offentlige tjenestemenn er dere kalt til å være brobyggere mellom Guds by og menneskets by. I dag vil jeg oppfordre dere til å fortsette å arbeide for en verden hvor makten er tøylet av samvittigheten og loven står i menneskeverdets tjeneste. Jeg oppfordrer dere også til å avvise den farlige og selvødeleggende tankegangen som sier at ingenting noensinne vil forandre seg.
Jeg vet at utfordringene er enorme, men Guds nåde som virker i menneskenes hjerter er enda mektigere. Min ærverdige forgjenger understreket behovet for det han kalte «håpets diplomati» (Til medlemmer av det diplomatiske korps akkreditert til Den hellige stol, 9. januar 2025). Jeg vil legge til at vi også trenger «håpets politikk» og «håpets økonomi», forankret i overbevisningen om at selv nå, gjennom Kristi nåde, kan vi reflektere hans lys i den jordiske byen.
Denne visjonen for mennesket er rotfestet i naturretten, den moralske orden som Gud har skrevet i menneskets hjerte og hvis dypere sannheter blir belyst av Kristi evangelium.
Takk. Takk til dere alle for deres engasjement for å bringe evangeliets budskap inn i det offentlige rom. Vær sikre på mine bønner for dere, deres kjære, deres familier, deres venner og, særlig i dag, for dem dere tjener. Må Herren Jesus, Fredsfyrsten, velsigne og lede deres arbeid for den menneskelige families sanne blomstring.
Les mer
- Talen på Vatikanets nettsider (flere språk)
- Nettstedet til Det internasjonale nettverk for katolske lovgivere
