I sin syttende katekese over barmhjertigheten, fra onsdag 4. mai, tar pave Frans for seg lignelsen med Den gode hyrde som leter etter den bortkomne sauen. «Vi er alle sammen sauer som er blitt funnet igjen og samlet inn av Herrens barmhjertighet, og vi er kalt til å samle inn hele flokken sammen med ham!»
I Lukasevangeliets femtende kapittel leser vi:
Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen:
«Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. (Luk 15,1-7)
Les også: Katekese 1 | Katekese 2 | Katekese 3 | Katekese 4 | Katekese 5 | Katekese 6 | Katekese 7 | Katekese 8 |Katekese 9 |Katekese 10 | Katekese 11 | Katekese 12 | Katekese 13 | Katekese 14 | Katekese 15 | Katekese 16
Den bortkomne sauen
God dag, kjære brødre og søstre!
Vi kjenner alle bildet av Den gode hyrde som bærer det bortkomne lammet på skuldrene. Dette ikonet har alltid stått for Jesu omsorg for synderne og for Guds barmhjertighet, - han avfinner seg aldri med å miste en eneste av oss. Lignelsen blir fortalt av Jesus for å få oss til å forstå at vi ikke må bli forarget over at han er nær synderne, men at det tvertimot bør få oss til å reflektere alvorlig over hvordan vi lever troen vår. I fortellingen har vi på den ene siden synderne som nærmer seg Jesus for å lytte til ham. Og på den andre siden har vi de lovkyndige, de skriftlærde som mistenksomt flytter seg vekk fra ham på grunn av den måten han oppfører seg på. De flytter seg vekk fordi Jesus nærmet seg synderne. De var stolte og overlegne og mente at de selv var rettferdige.
Lignelsen vår dreier seg om gjeteren, den bortkomne sauen og resten av saueflokken. Men det er bare gjeteren som handler, ikke sauene. Så den eneste virkelige hovedpersonen er gjeteren, og alt avhenger av ham. Lignelsen blir innledet med et spørsmål: Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? (vers 4) . Det er et paradoks som får oss til å lure på om gjeteren handler riktig: Er det klokt å forlate de nittini for én eneste sau? Og dessuten ikke inni en trygg sauekve, men ute i ødemarken? I følge den bibelske tradisjonen er ødemarken et dødens sted der det er vanskelig å finne mat og vann; det er ingen mulighet for å søke ly og man kan bli angrepet av villdyr og røvere. Hvordan skal nittini forsvarsløse sauer kunne greie seg? Likevel fortsetter paradokset med å si at når gjeteren finner igjen sauen blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: «Gled dere med meg»…. Det kan altså virke som om gjeteren ikke vender tilbake til ødemarken for å få tak i hele flokken igjen! Når han langer i vei etter den ene sauen, synes det som om han glemmer de andre nittini. Men egentlig er det ikke slik. Det Jesus vil lære oss er heller det at ingen sau må komme bort. Herren kan ikke avfinne seg med at ett eneste menneske kommer bort. Gud handler som en som søker sine bortkomne barn for så å feire og glede seg med alle når han finner dem igjen. Det er et ubendig ønske: Ikke engang nittini sauer kan stoppe gjeteren og holde ham innestengt i sauekveen. Han kunne ha overveid dette slik: «Jeg har nittini sauer. Én har jeg mistet, men det er jo ikke noe stort tap». Men i stedet går han avsted for å lete etter nettopp den sauen, for hver eneste sau er veldig viktig for ham og nettopp den sauen er den som trenger ham mest, det er den mest ensomme, den mest utstøtte. Så han går for å lete etter den. Vi blir alle varslet om at Gud handler barmhjertig mot synderne; det er hans stil, og han er fullstendig tro mot barmhjertigheten. Ingenting og ingen kan få ham bort fra hans vilje til å frelse. Gud kjenner ikke vår kjøp-og-kast-kultur; han har ingenting med den å gjøre. Gud kvitter seg ikke med noen; Gud elsker alle, og søker alle; en etter en! Han kjenner ikke til uttrykket «å bli kvitt noen» for han er ren kjærlighet og ren barmhjertighet.
Guds flokk er alltid underveis. Flokken eier ikke Herren, og den kan ikke innbille seg at den skal kunne holde ham fanget i våre skjemaer og strategier. Gjeteren er å finne der den bortkomne sauen er. Så vi må søke Herren der han ønsker å møte oss, ikke der vi forlanger å finne ham! For igjen å få samlet sammen hele flokken må vi følge den veien som Herrens barmhjertighet merker opp. Mens han leter etter den bortkomne sauen, utfordrer han de nittini til å være med på å forene flokken. Da vil ikke bare den sauen som han bærer på skuldrene men også hele flokken bli med gjeteren helt hjem for å feire med venner og naboer.
Vi bør ofte tenke over denne lignelsen for i det kristne fellesskapet er det alltid noen som mangler, som har gått sin vei og latt sin plass stå tom. I blant gjør dette oss motløse og får oss til å tro at det er et uunngåelig tap, en uhelbredelig sykdom. Da er det fare for at vi stenger oss inne i en sauekve der det ikke lukter sau, men innestengt! Vi kristne må ikke stenge oss inne for da vil det lukte innestengt av oss. Aldri! Vi må gå ut og ikke stenge oss inne i oss selv i små fellesskap, i menigheten og tro at vi er «de rettferdige». Det er det som skjer når misjonsiveren - den som driver oss til å møte andre - mangler. Slik Jesus ser det fins det ingen sauer som er ugjenkallelig bortkomne. Dette må vi skjønne ordentlig: For Gud er ingen ugjenkallelig bortkommen. Aldri! Helt til vår siste stund søker Gud oss. Tenk på røveren på korset; - i Jesu øyne fins det ikke ugjenkallelig bortkomne sauer, det fins bare sauer som må bli funnet igjen. Perspektivet er derfor fullstendig dynamisk, åpent, stimulerende og kreativt. Det driver oss til å gå ut og søke for å gå sammen som søsken. Ingen avstand er for stor for gjeteren; og ingen flokk kan unnvære en bror. Å finne igjen den som hadde gått seg bort er gjeterens og Guds glede, men også hele flokkens glede! Vi er alle sammen sauer som er blitt funnet igjen og samlet inn av Herrens barmhjertighet, og vi er kalt til å samle inn hele flokken sammen med ham!
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse