Vi vet lite sikkert om Bartolomeus, bortsett fra at han var en av Jesu apostler. Han nevnes bare i listene over De tolv hos Matteus, Markus og Lukas. Det er imidlertid vanlig å anta at han er den samme som Natanael, en fisker fra Kana i Galilea som bare omtales i Johannesevangeliet. [1]
Denne antakelsen ligger til grunn for Den katolske kirkes liturgiske bruk av fortellingen om Natanaels møte med Jesus (Joh 1,45–51) som evangelietekst på Bartolomeus’ festdag.
Fakta om Bartolomeus
Festdag i vest: 24. august.
I østlige kirker: 11. juni, sammen med apostelen Barnabas. En translasjonsfest feires 25. august.
Skytshelgen for: Blant annet garvere, skinnarbeidere, bokbindere, skomakere og hanskemakere. Han påkalles også mot hudsykdommer.
Attributter i kunsten: Slaktekniv, eget avflådd skinn og bok (apostelsymbol).
Tradisjonelt misjonsområde: India og Armenia.
Relikvier: San Bartolomeo all’Isola i Roma, samt på Lipari og i Benevento og Frankfurt am Main. Relikvien i Canterbury ble borte under reformasjonen.
En grunn til dette er at Natanael opptrer sammen med Filip, og Bartolomeus står alltid ved siden av Filip i apostellistene. Johannes nevner ikke Bartolomeus, og de andre evangelistene nevner ikke Natanael.
Dessuten er Bartolomeus ikke et fornavn, men et familienavn – Bar-Talmai – som betyr «sønn av Talmai». [2] Apostelens fulle navn kan ha vært Natanael Bar-Talmai, på samme måte som Peter het Simon Bar-Jona.
Foto: Gary Ullah / Wikimedia Commons (CC BY 2.0)
I Skriften
Johannes forteller at apostelen Filip traff Natanael og sa: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn» (Joh 1,45).
Natanael sa: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» (Joh 1,46). Nasaret var en liten og ubetydelig landsby, og Natanael visste ikke at Jesus var født i Betlehem. Det var der Messias skulle komme fra (se Joh 7,42).
Filip begynte ikke å diskutere med Natanael, men sa ganske enkelt: «Kom og se!» (Joh 1,46). Pave Benedikt XVI påpeker at «vårt kristne liv som regel begynner med en eller annen form for forkynnelse som når oss gjennom ett eller flere vitner. Men så er det vi selv som personlig må bli tatt inn i et nært og dypt forhold til Jesus.» [3]
Natanael stilte spørsmål og lot seg ikke overbevise uten videre. Men vi leser at da han møtte Jesus og fikk svar, ble skepsisen snudd til tro:
Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»
Vi vet ikke hva som lå bak Natanaels raske bekjennelse. Kanskje kjente han til et skriftsted som er blitt tolket som en profeti om Messias: «For se, jeg lar min tjener Spire komme. [...] Den dagen, sier Herren over hærskarene, skal dere be hverandre inn under vinstokk og fikentre» (Sak 3,8.10).
Sakarja bruker det samme bildet på Messias som Jesaja: «En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter» (Jes 11,1). Det hebraiske ordet for skudd er netzer, som kan forklare at Messias «skulle kalles en nasareer» (Matt 2,23).
Møtet med Jesus var bare begynnelsen for Natanael. «Du skal få se større ting enn dette», ble han fortalt (Joh 1,50). Som apostel fikk Bartolomeus være vitne til mange av Jesu underverk, og til slutt også himmelfarten.
Legenden
Det finnes flere tradisjoner om hva Bartolomeus foretok seg etter pinsedag. Historikeren Eusebius forteller at Pantaenus, som ledet den kristne skolen i Alexandria, kom til India på slutten av 100-tallet. Der fant han kristne som sa at Bartolomeus hadde forkynt for dem og etterlatt seg et hebraisk eksemplar av Matteusevangeliet. [4]
Den hellige Hieronymus gjengir denne tradisjonen og legger til at Pantaenus tok med seg evangeliet tilbake til Alexandria. [5] Derfor sies det ofte at Bartolomeus forkynte i India. På den tiden var imidlertid «India» et videre geografisk begrep enn i dag, og kan ha omfattet deler av Midtøsten og Etiopia.
Filip og Bartolomeus
I Filips gjerninger fra 300-tallet fortelles det at Filip, Bartolomeus og Filips søster forkynte sammen i Hierapolis i Frygia, en del av dagens Tyrkia. Der skal de blant annet ha helbredet Stakys, en mann som hadde vært blind i førti år, og mange lot seg døpe.
Til slutt ble Filip og Bartolomeus arrestert og korsfestet av romerne som styrte byen. Filip led martyrdøden, men Bartolomeus overlevde og fortsatte misjonen. Før han dro videre skal han ha innsatt Stakys som biskop av Hierapolis. [7]
Dette er apokryf litteratur og kan ikke brukes som sikker dokumentasjon på hva som skjedde, men det viser hvordan tidlige kristne forestilte seg apostlenes virksomhet: De forkynte evangeliet, helbredet syke og grunnla lokalkirker som kunne leve videre etter deres død.
Senere tradisjoner knytter Bartolomeus til Armenia. Sammen med Judas Taddeus regnes Bartolomeus som grunnlegger av Den armenske apostoliske kirke, som brøt med Kirken i vest etter konsilet i Kalkedon i 451. Et verk som utgir seg for å være skrevet av Den hellige Hippolyt forteller at Bartolomeus ble korsfestet med hodet ned og begravet i Albanopolis i Armenia. [6]
Martyrdøden
En mer utbredt versjon av Bartolomeus’ martyrdød er at han ble flådd levende og halshogd. Ifølge martyrlegenden som var populær i middelalderen, skal Bartolomeus ha helbredet datteren til en konge som het Polymius. Kongen og familien ble kristne og lot seg døpe, men kongens bror Astyages ble rasende og fikk apostelen henrettet. [8]
På 1200-tallet foreslo Den salige Jakob av Voragine en måte å forene de ulike tradisjonene på: Bartolomeus ble først korsfestet, men tatt ned før han døde. Deretter ble han flådd og til slutt halshogd. [9]
For å hindre kristne i å valfarte til graven skal Bartolomeus’ levninger ha blitt kastet på havet. De kom i land på øya Lipari nord for Sicilia, hvor det ble bygget en kirke til apostelens ære. [10] I østlige kirker feires translasjonen (overføringen) av relikviene 25. august.
Før han døde skal Bartolomeus ha ordinert prester og innsatt Polymius som biskop. Betyr det at Bartolomeus selv var en biskop? Man kan si at apostlene var «biskoper» i den forstand at de hadde et tilsynsembete – episkopé – fra Kristus (jf. Apg 1,20), selv om ikke alle ledet et bispedømme.
Relikviene
Fra 500-tallet eller tidligere ble Bartolomeus’ relikvier æret på Lipari. I 838 ble relikviene flyttet til Benevento, før den tysk-romerske keiser Otto III flyttet dem til Tiberøya i Roma. Der hviler de i basilikaen San Bartolomeo all’Isola, selv om det fortsatt skal finnes noen relikvier på Lipari og i Benevento.
På 1000-tallet ga dronning Emma, Knut den mektiges hustru, et armbein fra Bartolomeus til katedralen i Canterbury. Dette bidro til at flere kirker i England ble viet til apostelen, men relikvien forsvant under reformasjonen.
Foto: Alvesgaspar / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
Etter 1200 skal en del av Bartolomeus’ hodeskalle ha kommet til domkirken i Frankfurt am Main. Relikvien oppbevares fortsatt der og tas frem for å æres på apostelens festdag.
Feiringen
Bartolomeus feires 24. august, da han ifølge katolsk tradisjon led martyrdøden. Dagen har status som fest, som blant annet betyr at Gloria brukes i messen. I Norge ble dagen kalt bartolomeusmesse eller barsok og markert på primstaven med en kniv, ei øks eller et kors.
Herre, gi oss den samme helhjertede tro som knyttet den salige apostel Bartolomeus til din Sønn. Gjør din Kirke på hans forbønn til et frelsens sakrament for alle folkeslag.
Frem til liturgireformen i 1955 ble feiringen innledet med en vigilie kvelden før. Bartolomeusnatten (natt til 24. august) 1572 forbindes med massakren på tusenvis av protestanter i Paris under de franske religionskrigene, en hendelse som også kalles «blodbryllupet».
Bartolomeus’ festdag kan være en anledning til å gjøre det Filip ba Natanael om: «Kom og se!» (Joh 1,46). Det kan bety å gå til messen, sette seg foran tabernaklet, lese første kapittel i Johannesevangeliet eller invitere en som har spørsmål om Jesus til å bli med i kirken.
Lær mer om apostlene!
I boken Apostlene og Kristi første disipler (Oslo: St. Olav forlag, 2010) samles pave Benedikt XVIs katekeser om apostlene, som han holdt under onsdagsaudiensene fra 15. mars 2006 til 14. februar 2007.
- Oversetter: Ståle Wilhelmsen
- Format: Heftet, 200 sider
Boken er tilgjengelig hos St. Olav bokhandel og andre bokhandlere.
Noter
[1] Kirkens offisielle martyrliste, Martyrologium Romanum, bekrefter at Bartolomeus vanligvis antas å være den samme som Natanael.
[2] Talmai var også navnet på en konge i Gesjur, hvis datter var en av kong Davids koner (2 Sam 3,3).
[3] Benedikt XVI, katekese under generalaudiensen 4. oktober 2006. Tilgjengelig på https://www.vatican.va/content/benedict-xvi/en/audiences/2006/documents/hf_ben-xvi_aud_20061004.html. Se også norsk oversettelse i Apostlene og Kristi første disipler (Oslo: St. Olav forlag, 2010).
[4] Eusebius, Kirkehistorie, V.10. Tilgjengelig på https://www.newadvent.org/fathers/250105.htm. Se også norsk oversettelse (Oslo: Verbum, 2025).
[5] Hieronymus, Om berømte menn, 36. Tilgjengelig på https://www.newadvent.org/fathers/2708.htm.
[6] Pseudo-Hippolyt, Om de tolv apostlene, 6. Tilgjengelig på https://www.newadvent.org/fathers/0524.htm.
[7] Filips gjerninger. Tilgjengelig på https://www.newadvent.org/fathers/0818.htm.
[8] Bartolomeus’ martyrdød. Tilgjengelig på https://www.newadvent.org/fathers/0825.htm. I denne versjonen blir apostelen slått med stokker, men versjonen der han blir flådd er mer utbredt.
[9] Jakob av Voragine, Den gylne legende, V.17. Tilgjengelig på https://sourcebooks.web.fordham.edu/basis/goldenlegend/GoldenLegend-Volume5.asp.
[10] Ibid. Se også Gregor av Tours, Glory of the Martyrs, 34. Liverpool: Liverpool University Press, 2004.
