Den salige Jakob av Voragine (~1226-1298) |
Den salige Jakob (it: Jacopo; lat: Jacobus) ble født rundt 1226 (ca 1230?) i Varazze i bispedømmet Savona nær Genova i regionen Liguria i Nord-Italia. Det daværende navnet på Varazze var Voragine (Viragio, Voraggio), og han er kjent i historien som Jakob av Voragine.
Han ble i 1244 dominikaner (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i Genova, og han skal ha studert i Bologna og Paris. Etter sin prestevielse ble han snart berømt for sin fromhet, lærdom og nidkjærhet i sjelesorgen. Hans berømmelse som predikant spredte seg over hele Italia, og han ble tilkalt for å preke fra de mest berømte prekestoler i Lombardia. I 1252 ble han professor i teologi. Han underviste i teologi og Skriften i flere av ordenens hus i Nord-Italia og ble utnevnt til prior i Genova.
I 1267 ble han valgt til ordenens provinsial i Lombardia, som omfattet det meste av Nord-Italia. Dette embetet hadde han til 1286 bortsett fra perioden 1278-81. Han var berømt for sine veltalende og kraftfulle prekener, og hans ry var så høyt at da erkebiskop Karl Bernard av Genova døde i 1286, valgte domkapitlet Jakob til ny erkebiskop, men han nektet å akseptere utnevnelsen. I stedet ble Obizzo Fieschi, patriarken av Antiokia som sarasenerne hadde drevet fra sitt sete, i 1288 overført til erkebispestolen i Genova av pave Nikolas IV (1288-92).
I 1286 ble Jakob definitor for den dominikanske provinsen Lombardia. I den egenskap deltok han på et kapittel i Lucca i 1288 og et annet i Ferrara i 1290. I 1288 ga pave Nikolas IV ham i oppdrag å heve interdiktet som var lagt på Genova for å ha gitt hjelp til det sicilianske opprøret mot kongen av Napoli.
I 1292 døde erkebiskop Obizzo Fieschi, og domkapitlet valgte enstemmig Jakob til ny erkebiskop av Genova. Igjen nektet han, men han ble tvunget til å si ja etter et massivt press fra presteskapet, senatet og folket i byen. Pave Nikolas IV ville personlig vie ham til biskop og kalte ham til Roma for seremonien. Men kort etter Jakobs ankomst døde paven, og den nye biskopen ble konsekrert den 13. april 1292, mens Peters stol sto tom.
De seks årene Jakob var biskop, ble brukt til et mislykket forsøk på å forsone de stridende partiene som splittet byen. Familien Rampini var guelfere (pavetro), mens familien Mascarati var ghibellinere (de som støttet keiseren). Biskopen klarte tilsynelatende å forsone dem i 1295, men stridighetene brøt ut på ny, og alle hans forsøk på å gjenskape freden var nytteløse.
I 1292 holdt Jakob en provinsialsynode i Genova, hovedsakelig med det formål å identifisere relikviene til den hellige Syrus, en av de tidligste biskopene av Genova (324?). Han hjalp også de trengende, bygde og reparerte kirker, klostre og hospitaler og opprettholdt den geistlige disiplin.
Men han er mest kjent for sitt verk som han ga tittelen Legenda Sanctorum og som også noen ganger kalles Lombardica Historia. Boken ble imidlertid snart kjent som Legenda Aurea, «Den gylne legende» fordi folket på den tiden betraktet den som verdt sin vekt i gull. Jakob skrev dette verket mellom 1255 og 1266. Dette er en av de mest berømte og populære samlinger av legender og helgenbiografier som noen sinne er skrevet og har kommet i hundrevis av utgaver gjennom århundrene siden den første gang ble utgitt på latin i 1470. Innen ti år var den oversatt til tysk, italiensk, fransk og tsjekkisk, mens den første engelske utgaven kom i 1483. Senere utgaver har inkorporert nyere helgener. Ingen bok kom i flere opplag mellom 1470 og 1530. Boken er en svært viktig kilde for studier av middelalderens ånd og for all slags merkelige og fascinerende informasjoner. Den har hat stor innflytelse på forfattere som Geoffrey Chaucer, Gustave Flaubert og Selma Lagerlöf.
Jakob skrev også mange andre verker. Hans Chronicon Genuese, en historie om Genova frem til 1296, er fortsatt verdifull for sin lokale skildring, dessuten skrev han en serie prekener for kirkeåret, Defensorium contra Impugnantes Fratres Praedicatores, et «Forsvar mot dem som angriper Dominikanerne», Summa Virtutum et Vitiorum Guillelmi Peraldi, «Om dyder og mangler [i skriftene til] Vilhelm Peraldi» (en dominikaner som døde rundt 1250). Han var også ansvarlig for en serie på 307 prekener om Jomfru Maria, ordnet etter hennes titler og attributter. Det ble sagt at han oversatte Bibelen til italiensk, men hvis han gjorde det, er det svært overraskende at det aldri har blitt funnet noen kopier.
Jakob av Voragine døde den 13. juli 1298 i Genova. Han ble gravlagt under høyalteret i kirken San Domenico i Genova, og det oppsto en kult straks etter hans død. Han ble saligkåret den 11. mai 1816 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23). Paven tillot presteskapet i Genova og Savona samt hele dominikanerordenen å feire ham som helgen. Hans minnedag er dødsdagen 13. juli. Hans attributt er en bispestav.