Fra middelalderen og frem til i dag har Hellig Olav inspirert en rik tradisjon av hymner og salmer. Fra latinske middelaldersekvenser til moderne salmer har tradisjonen fått et stadig rikere norskspråklig uttrykk.
– En olavssalme er en helgenhymne – ikke en bibelsk salme. I Norge og på Island har salmetradisjonen slik vi kjenner den fra den lutherske kirke siden reformasjonen langt på vei vokst sammen med klassisk katolsk hymnetradisjon og frembrakt en egen, livskraftig linje av religiøse sanger, sier komponisten og kirkemusikeren Wolfgang Plagge.
Norrøn, førkristen estetikk og rytme, nasjonal religiøs og politisk historie og romantisk identitetsbevissthet er sentrale faktorer i denne særegne sangskatten.
– Betydelige forfattere med et erklært budskap om nasjonal identitetsskaping har ofte vært tekstleverandører, og fremveksten av slike tekster gikk gjerne hånd i hånd med skriving av historiske dramaer for teaterscenen, sier Plagge.
Bjørnstjerne Bjørnson, med sin intense interesse for Norge som ung suveren nasjon etter 1814, heraldisk middelaldertradisjon og Kirkens plass i denne tradisjonen, ble en nøkkelskikkelse i denne typen forfatterskap. Kjempeviser, ballader, heltekvad, før-reformatorisk historie, nyvåknet nasjonal identitetsfølelse og nasjonalt – ikke latinsk – språk er derfor likeverdige faktorer i denne litterære sjangeren.
Wolfgang Plagge
- Født i Oslo i 1960.
- Norsk komponist, pianist, organist og Professor II ved Norges musikkhøgskole.
- Organist i Mariakirken menighet på Stabekk.
- Har komponert mer enn 130 verker, fra liturgisk musikk og kammermusikk til symfoniske verker.
- Har gjennom flere tiår vært en sentral skikkelse i norsk katolsk kirkemusikk.
- Har bidratt med en lang rekke melodier og satser til den katolske salmeboken Lov Herren.
- Komponerte Messe til Hellig Olav, som er tatt inn i Lov Herren og brukes i olsokliturgien.
- Har tilpasset den norske oversettelsen av Olavssekvensen Lux illuxit laetabunda til den middelalderske originalmelodien i Lov Herren.
- Har arbeidet for å fornye og videreføre den norske katolske olavstradisjonen gjennom komposisjon, forskning og formidling.
- Fikk sitt internasjonale gjennombrudd som vidunderbarn og debuterte tidlig i Universitetets Aula.
- Er utdannet i Oslo og Hamburg, med blant andre Evgeni Koroliov og György Ligeti som lærere.
Fra skaldediktning til kirkesang
– Olav Haraldsson er Norges evige helgenkonge, men også symbolet på den nye tid som beseirer den gamle tid, sier Plagge.
Skaldetradisjonen slik vi kjenner den fra Edda og Snorre fikk leve videre i Norge etter 1030 og ble sammen med de latinske helgensekvensene selve jordsmonnet for en eventyrlig rik religiøs diktning, representert ved verk som Geisli, Sólarljóð, Harmsól og Lilja, og som kulminerte på 1300-tallet.
– Mytiske krøniker om lokale helgener som Olav, Hallvard og Sunniva ble allemannseie, og etter eldgammel tradisjon ble de alltid sunget, sier Plagge.
Olav ble selve innbegrepet av alle disse faktorene i kraft av sin kongeverdighet, sin betydning for kristningen av Norge og de stadig sterkere beretningene om mirakler rundt hans avdøde legeme.
Lux illuxit er en beskrivelse av Olavs vei til hellighet: Gjennom det ultimate offer – martyriet – vinner han evig heder og evig liv samtidig som han viser vei for oss andre
Olav etter reformasjonen
Olav fortsatte å være uavhengighets-, samlings- og kristningsikonet han hadde vært helt siden 1030. Etter hvert som Norge ble en del av Kalmarunionen mot slutten av 1300-tallet, ble han om mulig enda viktigere for norsk identitetsforståelse, hevder Plagge.
– Danskene tvang igjennom reformasjonen i Norge i 1536, men presteskapet i Norge motsatte seg de nye tankene i lang tid – noen menigheter tviholdt på sin katolske identitet til langt inn på 1800-tallet, sier Plagge.
Sang- og diktningstradisjonen rundt Olav sto fortsatt sterkt, ikke minst fordi den også var så dypt rotfestet i folkekunsten. Dermed ble en religiøs og kunstnerisk helgenkult rundt Olav og Hallvard rett og slett en måte å overleve på for norsk identitet.
For meg er Bjørnson den norske dikteren som går lengst i å forankre den nasjonale delen av sin diktning i en romantisk forståelse av før-reformatorisk kristendom.
En salme om martyriet
– «Gledens store dag» er en norsk romantisk gjendiktning ved den katolske presten Karl Kjelstrup (1874–1946) av olavssekvensen Lux illuxit, sier Plagge.
En sekvens er en hyllest til de sentrale skikkelsene i kristendommen, Jomfru Maria, apostlene eller helgenene. Sekvensene følger et typisk leddet forløp med rytme og rim – både enderim og bokstavrim – og språket er vanligvis latin. Strukturen i sekvensene må ha tiltalt middelaldermenneskene spesielt, ettersom den har mye til felles med de norrøne kvadene.
– Lux illuxit er en beskrivelse av Olavs vei til hellighet: Gjennom det ultimate offer – martyriet – vinner han evig heder og evig liv samtidig som han viser vei for oss andre, sier Plagge.
Dette er verdier som både passer inn i en generell beskrivelse av offervilje og nasjonal 1800-tallsstolthet.
– «Den store dagen» er selve ofringen av jeget, det jordiske liv og forsakelsen av jordiske verdier til fordel for de evige verdier. Kjelstrups noe svulstige språk må forstås ut fra tiden han levde i – vi finner noe av det samme i Bjørnsons tekst til vår nasjonalsang, sier Plagge.
«Jeg ønsket en arkaisk struktur»
– Du har selv skrevet melodien til «Du folk i Hellig Olavs hjem». Hva var det ved Bjørnstjerne Bjørnsons tekst som inspirerte deg, og hvordan arbeidet du med komposisjonen?
– For meg er Bjørnson den norske dikteren som går lengst i å forankre den nasjonale delen av sin diktning i en romantisk forståelse av før-reformatorisk kristendom. «Du folk i Hellig Olavs hjem» er et typisk eksempel – det kraftfulle språket plasserer Olavs kristningsverk i vår egen nåtid og fastslår offertanken som legitim, forklarer kirkemusikeren.
Melodisk har han gitt salmen en arkaisk struktur med dorisk tonalitet, fokus på understreking av bokstavrim, samt en katolsk omkved-/responsoriumform der siste ledd i hvert vers gjentas. – Melodien er tenkt å gjenskape en «stavkirke av moderne furustammer», som komponisten Øistein Sommerfeldt uttrykte det, forteller Plagge.
En levende arv
Plagge mener at norske katolikker kan være stolte av olavssalmene:
– De binder oss sammen i en tusenårig kulturtradisjon som både er spesifikt norrøn og oppsiktsvekkende internasjonal, sier han.
Med et smil legger han til at «viking-imaget og roingen under fotball-VM har ikke akkurat svekket norsk anseelse ute i verden».
– Hvilken plass mener du olavssalmene bør ha ved feiringen av 1000-årsjubileet i 2030?
– Olavssalmene bør ha en naturlig plass i 1000-årsjubileet, og jeg er temmelig sikker på at de kommer til å få det også. De er grunnleggende for fremveksten av så vel kirkelig som verdslig musikk her i landet, mener han.
Ifølge Plagge er Den norske kirke svært klar over salmenes verdi.
– Det blir opp til oss katolikker å poengtere deres verdi for hele kristenheten her i landet, ikke bare de katolske miljøene, avslutter Plagge.
Jeg oppdaget snart at det var flere av olavssalmene i Lov Herren som det ikke finnes opptak av. Siden vi nå forbereder oss ikke bare til valfarten til Vatnås, men også til 2030, tenkte jeg at det kunne være viktig å få et lite repertoar av olavssalmer, og vi har egentlig et godt utvalg i Lov Herren.
Olavssalmene kan styrke katolsk identitet i Norge
I forbindelse med olsok og frem mot 1000-årsjubileet i 2030 har kateket Terese Ranek spilt inn flere Olavssalmer fra Lov Herren sammen med organisten Svein Erik Tandberg i St. Olav, Tønsberg samt sangerne, foruten henne selv, Linda Dønnestad McDonnell og Cecilia Gustavsen. Målet er å gjøre den norske olavssalmearven mer tilgjengelig og bidra til at flere kan ta den i bruk i menighetene.
– Du har spilt inn flere av olavssalmene som publiseres sammen med denne saken. Hva håper du lytterne vil oppdage når de hører dem?
– Målet med innspillingen er todelt:
- Lære bort noen salmer til deltagerne på valfarten til Vatnås.
- Gi alle mulighet til å lære seg så mange olavssalmer som mulig innen 2030.
I forbindelse med olsokvalfarten til Vatnås den 1. august ønsker vi å bruke et par olavssalmer, og noen mente den ene av dem ikke er så godt kjent: «Gledens store dag», nr. 616 i salmeboken Lov Herren. Jeg lette etter et opptak av denne, men fant det ikke. Den første tanken var å kunne dele en slik lydlenke (hadde det eksistert en) med alle som har meldt seg på valfarten.
Jeg oppdaget snart at det var flere av olavssalmene i Lov Herren som det ikke finnes opptak av. Siden vi nå forbereder oss ikke bare til valfarten til Vatnås, men også til 2030, tenkte jeg at det kunne være viktig å få et lite repertoar av olavssalmer, og vi har egentlig et godt utvalg i Lov Herren.
I forbindelse med mitt arbeid i katekesen har jeg ofte fått henvendelser fra folk som ikke selv synger så godt eller spiller et instrument. Mange har blant annet ønsket seg lydopptak av sangene i salmeboken Adoremus. For et par år siden laget jeg en liste med YouTube-lenker og Spotify-henvisninger til alle sangene og salmene i Adoremus som det går an å finne en innspilling av.
Det samme tenkte jeg nå i forbindelse med olavssalmearven vår: Dette må jo kunne være tilgjengelig for alle, slik at man kan lære seg disse salmene selv om man ikke leser noter, ikke er så god til å synge eller spiller et instrument, sier Terese Ranek, som arbeider med katekese i Oslo katolske bispedømme og har bred erfaring som kirkemusiker.
Sang er fellesskapsbyggende, skaper glede og gjør messen vakker. «Gledens store dag» er et eksempel på en olavshymne som kunne fungere i katekesen
– Du arbeider både med musikk og katekese. Hva kan olavssalmene bety for katolikker i Norge i dag – og særlig for barn og unge?
– Det er et særdeles interessant spørsmål, for det er mange som nå prøver å trekke frem hva det vil si å være katolikk i Norge. Størsteparten av katolikkene i Norge har røtter i eller tilknytning til et annet land. Da kan de ha det til felles at de er polske, vietnamesiske, spanske, eritreiske eller for eksempel argentinske katolikker. Innenfor sin kultur har de igjen flere fellesnevnere. Men hva er fellesnevneren for alle oss som er katolikker i Norge?
Jeg tror ikke bare Hellig Olav, men også olavssalmene kan være med på å styrke vår katolske identitet i Norge.
Sang er fellesskapsbyggende, skaper glede og gjør messen vakker. «Gledens store dag» er et eksempel på en olavshymne som kunne fungere i katekesen. Den er veldig tøff med tromme, og den bør synges med litt driv og tempo. Da er den flott både i en katekesemesse og en høymesse på søndagen.
Et par andre salmer som kan passe i katekesen, er «Kong Olav sto i fremmed land». Den forteller mye av olavshistorien. Svært mange har allerede blitt godt vant med «Be for oss, Hellig Olav», og denne passer også godt i kateketisk sammenheng.
Flere av de andre salmene passer godt for hele menigheten, og svært mange av disse har utrolig interessante historier, noe Wolfgang Plagge kan mye mer om enn meg.
For å styrke identiteten burde vi også trekke frem flere helgener. Både i katekesemessen og i den vanlige høymessen kunne man lære seg Sunniva-messen i Lov Herren (nr. 16). Magnushymnen «Nobilis Humiliis» er en spennende sang dersom man holder på med barnekor og skal lære dem å synge tostemt. Lov Herren er også full av norske folketoner, hvorav mange allerede er i bruk, men her kunne man kanskje bevisst bruke enda flere. Wolfgang Plagge har også skrevet en messe basert på og inspirert av nettopp norske folketoner. Den er veldig vakker: Lov Herren nr. 12. Den fungerer svært godt i høymesser og inkluderer også et Credo, forklarer Ranek.
Jeg vil også oppfordre til å lese seg litt opp på hvor salmene og sangene kommer fra. Hvem står bak dem? Hva er deres opprinnelse?
– Hvordan håper du at menighetene vil ta olavssalmene i bruk frem mot 1000-årsjubileet i 2030?
– Vi er oppfordret av biskop Fredrik Hansen til å styrke olavsandakten frem mot 2030. Her kan man trekke inn alle olavssalmene. Er det andre av salmene man trenger hjelp med, så er det bare å ta kontakt.
Man kan også bruke olavssalmer gjennom hele juli måned for å markere at vi er inne i olsoktiden, kanskje i november når vi feirer Alle helgener, og gjerne ved andre anledninger der man merker at temaene i salmene passer inn.
Jeg vil også oppfordre til å lese seg litt opp på hvor salmene og sangene kommer fra. Hvem står bak dem? Hva er deres opprinnelse? Kanskje knytter det seg spennende historier til flere av salmene, historier som nettopp kan være med på å styrke vår katolske identitet i Norge, forteller Ranek.
Lytt til olavssalmene
I forbindelse med olsok og frem mot tusenårsjubileet for Hellig Olavs martyrdød i 2030 er tre olavssalmer fra den katolske salmeboken Lov Herren spilt inn for å gjøre den rike norske olavssalmearven lettere tilgjengelig og inspirere flere menigheter, kor og enkeltpersoner til å ta salmene i bruk.
Salmene er:
- «Gledens store dag er omme» (Lov Herren nr. 616)
- «Gud som gav kong Olav styrke» (Lov Herren nr. 621)
«Du folk i Hellig Olavs hjem» (Lov Herren nr. 622)
