Høytiden for Olav den Helliges martyrdød
St. Olav domkirke, 29. juli 2026
Preken ved biskop Fredrik Hansen
En av våre middelalderhymner viet til Olav den Hellige bærer navnet Rex Olavi gloriosus («Den ærerike kong Olav»). Hymnens første vers lyder:
Gud som gav kong Olav styrke
Til deg høge heiders kall
Her å grunna Kristi kyrkje
Som han vigsla ved sitt fall (LH 621).
Teksten trekker frem Olav den Helliges utrettelige virke for Kirken i vårt land – hans iver og innsats for å sette på plass den hellige Kirke her nord. Dette handlet ikke først og fremst om kirkebygg, men blant annet om å hente inn biskoper og prester, og dermed – og dette var målet – å besørge at Ordet kunne forkynnes og sakramentene feires i hver en krik og krok av Olavs langstrakte rike.
Å bygge Kirken her i vårt land og i vårt bispedømme er ikke noe Olav den Hellige avsluttet. Han, som så mange andre – leg og lærd, fra norsk jord og fra andre land – har bidratt gjennom århundrene til Kirkens vekst og liv.
Det samme gjelder i dag. Som den hellige Paulus skriver til kirken i Korint: «Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme» (1 Kor 12,4-5). Det annet vatikankonsil konkretiserer dette ved å lære: «Oppbyggelsen av Kristi legeme [av Kirken] forutsetter ... et mangfold av lemmer og av oppgaver» (LG 7).
Jeg har nå vært biskop i dette bispedømme i så vidt ett år. Selv om jeg – ved besøk i menigheter, klostre og institusjoner, ved samtaler med mange troende, prester, diakoner og ordensfolk, og ved mye tid i bønn – mener å besitte en innsikt og en oversikt, er jeg veldig vár på at vårt bispedømmes fremtid ikke bygges på meg alene, og ikke bygges av meg alene. Det er også åpenbart at det er veldig mye jeg ikke kjenner til av det som rører seg i våre menigheter og hva behovene i dag og fremover er for Oslo katolske bispedømme.
Videre er det slik at de førende dokumenter i vårt bispedømme begynner å bli gamle og utdaterte. Bispedømmets pastoralplan er fra 2015, pastoralplanen for barn og unge er fra 2017, retningslinjene for innvandrersjelesorgen er fra 2014, og retningslinjene for katekesen er fra 1999. Statuttene for menighetsråd og finansråd i menighetene er fra 2007 og 2008. Pastoralrådets statutter ble fornyet i 2023, men rådet opphørte ved lov ved bispeskiftet i fjor.
Der er også slik at mye av de neste årene i vårt bispedømme vil preges av tusenårsfeiringen av Olav den Helliges martyrdød. Stadig nye prosjekter rulles ut og om bare noen dager vil over 800 pilegrimer valfarte til Olavskilden i Vatnås i Sigdal – enda et steg på vår vandring med Olav den Hellige frem mot 2030. [Be om godt vær, det er foreløpig meldt regn.]
Kort tid etter at jeg kom hjem til vårt kjære bispedømme, vel vitende om at vår lokalkirke må arbeide grundig rundt hvordan bispedømmets pastorale liv skal se ut, hvilke prioriteringer som må gjøres, og hvordan menighetene skal bygges og trygges i fremtiden gikk jeg til kirkeretten og til kirkehistorien for der å søke hjelp.
Og hjelp fant jeg. I Kirkens første tid vokste det frem en praksis rundt avholdelsen av kirkemøter og synoder, forsamlinger av biskoper som – enten lokalt, regionalt, eller for hele den verdensvide Kirke – avklarte dogmatiske og sjelesørgeriske spørsmål. Denne praksis utviklet seg så videre til avholdelsen av synoder for og i ett bispedømme, en forsamling innrettet mot ett spesifikt bispedømmes ve og vel – en rådgivende bispedømmeforsamling.
Tridentinerkonsilet, i et av dets mange dekreter om Kirkens reform, gjorde denne type forsamling, som vi nå kjenner som en bispedømmesynode eller en diøcesansynode, til en varig del av Kirkens liv og obligatorisk hvert eneste år (24. sesjon, reformdekretet, kap. II).
Lovboken av 1917 gjorde bispedømmesynoden obligatorisk hvert tiende år (CIC 1917 kan. 356, §1), mens dagens gjeldende kirkerett gjør sammenkallelsen av en bispedømmesynode valgfri og opp til biskopen å sammenkalle og lede (CIC kan. 461 §1). Samtidig er Kirken veldig tydelig på at denne institusjonen er den fremste av alle rådgivende strukturer hvor de troende konkret assisterer og bidrar til biskopens ledelse av et bispedømme (Apostolorum successores, 166).
Med alt dette som bakgrunn, og etter å ha oppfylt lovens krav om at presterådet skal høres, og etter å ha informert og hørt den apostoliske nuntius, min forgjenger som biskop av Oslo, og biskopen av Trondheim, som også er formann i den nordiske bispekonferanse, har jeg besluttet å sammenkalle den første bispedømmesynode for Oslo katolske bispedømme. Dekretet som formaliserer dette vil undertegnes i sakristiet rett etter denne pontifikalmesse.
Med alt dette som bakgrunn, og etter å ha oppfylt lovens krav om at presterådet skal høres, og etter å ha informert og hørt den apostoliske nuntius, min forgjenger som biskop av Oslo, og biskopen av Trondheim, som også er formann i den nordiske bispekonferanse, har jeg besluttet å sammenkalle den første bispedømmesynode for Oslo katolske bispedømme.
Om kort tid vil en forberedende kommisjon, et sekreteriat og et ordførerskap utnevnes. Enda viktigere: En omfattende høring av hele bispedømmet vil finne sted. Alle menigheter, alle klostre, alle sentrale råd og kommisjoner, alle organisasjoner og institusjoner, samt alle troende vil bli bedt om å uttale seg om bispedømmets liv og bispedømmets fremtid. Jeg vil også be alle sogneprestene om å avholde høringsmøter i menighetene. Alt det som fremkommer vil føres inn i bispedømmesynodens arbeid.
Ut av dette vil arbeidsgrupper nedsettes til å utarbeide utkast til en ny og helhetlig pastoralplan for vårt bispedømme, og nye statutter for pastoralrådet (som da gjenopprettes), menighetsrådene og finansrådene i menighetene. Så vil det avholdes flere større synodale forsamlinger, med representanter fra hele bispedømmet, som vil drøfte og videreutvikle disse utkastene. Mitt mål er at vår bispedømmesynode avsluttes på denne dag, 29. juli, om tre år, i 2029. På den dag vil jeg høytidelig utgi de dokumenter som bispedømmesynoden har utarbeidet og jeg har gitt min tilslutning til. Deretter går vi i gang med å sette ut i livet de planer vi har kommet frem til. Jeg oppfordrer dere til å be for vår bispedømmesynode og, ikke minst, å stå beredt til å delta.
Et konkret tegn på bispedømmets vekst og bispedømmets fremtid er våre prestestudenter. To av dem – David Ottersen og Andre Nguyen – vil nå motta admissio, innrulleringen blant kandidatene til prestevielsens sakrament. Be også for dem, for deres videre formasjon og studier. Og be for flere kall til prestegjerningen. Så mye av det bispedømmesynoden vil drøfte kan kun virkeliggjøres ved mange tjenere i Herrens vingård, mange til å feire den hellige messe, høre skriftemål, gi sykesalving, og forkynne vår hellige tro.
Måtte Olav den Helliges mektige forbønn stå oss bi!
Les mer
