Katolsk.no besøker Pantheons «hemmelige» rom

Vi er på søndagsmesse i Pantheon, og ved alteret står to prester fra Oslo katolske bispedømme: p. Pål Bratbak og p. Torbjørn Holt. 

Etter gudstjenesten får vi være med til bakrommene, der vegger i romersk murstein bevitner den lange historien om et av de fineste byggverk mennesker har skapt.

Og vi ender i et rom med en ytterst spesiell historie. Roma-kjenneren, pater Torbjørn Holt, forteller:

– Dette er ett av de ganske små bakrommene i templet som folk flest ikke kommer inn i.  Her hadde et av Romas presteskap – kvinnelige prester – sin base, forteller han.

– Pantheon var jo et keiserlig tempel, og når disse prestene var til stede ved seremonier her, så var det i dette rommet de samlet seg, sier pateren.

Romas evige ild 

De kvinnelige prestene ble kalt vestalinner, og deres oppgave var å vokte Romas evige ild. Ifølge tradisjonen het det at hvis denne ilden sloknet, ville Roma gå under. Den hellige ilden befant seg på Romas torg, Forum Romanum. Men for å være på den sikre siden, ble det laget en «kopi» som brant nettopp i bakrommet som vi besøker. 

– Hvordan opplever du å være her, spør jeg pater Torbjørn Holt. 

– Jeg synes det er meget spennende å komme til dette rommet, som det ikke er så lett å slippe inn i. Det har en så lang historie, der veggene og steinene taler. Det er altså et rom som har vært i kontinuerlig bruk i nær 2000 år til forskjellige ting, forteller han. 

Dette rommet er også stedet hvor sakramentet, altså det innviede brødet, oppbevares i kirken, så dette er et rom som dirrer av innhold og historie

P. Torbjørn Holt

Og vestalinnenes historie er ikke det eneste som gjør «det hemmelige rommet» i Pantheon spesielt:

– Her finner vi også et eldgammelt ikon – fra år 609, som er tilbake fra tiden før den store strid om ikonene i den østlige kirke. Bildet viser Maria og Jesus, begge i keiserlig purpur, sier Torbjørn Holt til katolsk.no.

– Dette rommet er også stedet hvor sakramentet, altså det innviede brødet, oppbevares i kirken, så dette er et rom som dirrer av innhold og historie, forteller han. 

– Det viktigste bygget

Pantheon er det best bevarte byggverk fra antikken, og det er fortsatt et mysterium hvordan romerne laget betongen som bærer den mektige kuppelen.

Og det fascinerer voldsomt at man for 1900 år siden bygget Pantheon slik at sollyset på Romas mytiske fødselsdag, den 21. april, blir en perfekt lyskaster mot inngangen. 

Pater Torbjørn Holt sier dette om Pantheons historiske betydning:

– Jeg er jo blant de mange som vil mene at dette er verdens viktigste bygg, av utrolig mange forskjellige grunner – arkitektoniske grunner, kunsthistoriske grunner, og mange andre.

– Bygget var i sin tid originalt og radikalt, og det er viktig også fordi Pantheon har en sammenhengende historie som hellig rom under to helt forskjellige religioner. I nesten 500 år var det et hedensk tempel, og nå har det vært en kristen kirke i mer enn 1400 år, avslutter Torbjørn Holt, Roma-kjenner og kapellan i Mariakirken på Stabekk i Bærum. 

Se Jan E. Hansen fortelle om Pantheon