Avskjed med biskop Bernt: – Jeg ville ikke bli biskop

– Jeg er ikke lei meg for å gå av. Det skyldes delvis medisinske forhold, men rent bortsett fra det ville jeg aldri bli biskop av Oslo, sier han ettertenksomt.
– Jeg har vært det med glede, men det var ikke min ambisjon som ble oppfylt. Det var andre som ville det for meg.

Bilde

Kraftig vekst

Den 15. august feiret biskop Bernt sin avskjedsmesse i St. Olav domkirke i Oslo. I hans tid som leder har Oslo katolske bispedømme hatt en kraftig vekst, med mer enn en firedobling av antall medlemmer. Hva tenker han om det?
– Jeg har gjort så godt jeg har kunnet, og det har jeg en forholdsvis rolig samvittighet for. Men det er ikke noen sorg. Ikke ennå i hvert fall.
– Hvorfor ville du ikke bli biskop?
– Det er fordi jeg har sett nok biskoper på nært hold til å skjønne at det ikke er noe man skal trakte etter. Det er en byrde som kan legges på en av Roma og paven. Men jeg vil ikke oppfordre noen til å søke den.

 Å styre en vekst, hvor alle skal bli møtt med glede og åpenhet, men også med et fornuftig messetilbud og et tilbud om religionsundervisning – for å ta et par ting. Det kan være ganske vanskelig

Biskop Bernt

Tunge byrder

– Er byrdene litt for store?
– Det kommer jo an på hva utfordringen er. Altså, i stabile katolske land går man inn i en tradisjon, og så fører man den videre. Men Norge var mye mer kaotisk på den tiden jeg kom.
– Det vil si: Det katolske Norge var mer kaotisk, for det flyttet jo inn veldig mange mennesker, sier Bernt Eidsvig, som nå kan titulere seg «biskop emeritus».
– Vi vokste jo nesten til det firedobbelte i løpet av noen ganske få år. Og det å styre en vekst, hvor alle skal bli møtt med glede og åpenhet, men også med et fornuftig messetilbud og et tilbud om religionsundervisning – for å ta et par ting. Det kan være ganske vanskelig, konkluderer han.

Bilde

I kloster utenfor Wien

Biskop Bernt går nå i kloster. Riktignok et kloster han kjenner godt fra mange opphold – det berømte Klosterneuburg utenfor Wien. Hvordan er det?
– Altså, som alt i Østerrike er det litt for stort, svarer han, med sedvanlig glimt i øyet.
– Det har eksistert i over 900 år, grunnlagt av Leopold den tredje, eller Leopold den hellige. Det har en menighet som er knyttet til klosteret. Det lever sitt eget liv med korbønn fem ganger om dagen og felles måltider i tillegg til messen.
– Hvilke aktiviteter driver dere ellers, spør katolsk.no.
– Altså, vi må jo leve av noe. Vi har prøvd å leve av vin i 900 år, men det går ikke så bra. Vi er velholdne nok til å kunne subsidiere vinproduksjonen en del. Men vi tjener ikke penger på den.
Vi har en del skog. Vi har bygslet en god del tomter. Vi eier en del leiligheter i Wien. Og det er sikre inntektskilder. Så vi lider ingen nød.
– På den andre siden har vi også en sosial samvittighet. Så vi driver barnehjem i Moldova og i Romania.

Stor overgang

Han har vært åndelig leder for opptil 300 000 mennesker. Nå er han blitt pensjonist og skal leve sitt liv i et kloster.
– Kan overgangen bli for stor?
– Det er klart at det kan komme som et slikt lite ubehag. Men jeg vil jo fortsette å lese messen hver dag. Jeg vil delta i korbønnen når jeg kommer tilbake til mitt kloster, og vi har felles måltider. Så jeg er ikke så veldig bekymret.

Jan E. Hansen forteller om Olavsalteret

Les mer om årets Olavsfestdager i Roma: 

• Olavsfestdagene i Roma 2025: Jubelbruset når Hellig Olav
• Jubelåret 2025: Utvider pilegrimsprogrammet i Roma!

Messe i Roma

I midten av oktober drar biskop Bernt til Roma for å feire messe i San Carlo al Corso, kirken som huser Olavsalteret med maleriet av Norges skytshelgen, Olav den hellige.
– Vi har hatt disse valfartene siden 2007, forteller han.
– Det var i og for seg på mitt initiativ at de ble tatt opp. Og da var vi sånn 20–30 stykker de første årene. Men nå fyller vi jo kirken. Så det er klart at det å se en visjon bli virkeliggjort – til overmål – er stort.
– Jeg tror det er både Olav, foredragene og messen som trekker folk. Og appellen er kanskje størst utenfor Kirken – altså blant ikke-katolikker, mener jeg – snarere enn blant Kirkens medlemmer.
– Hva betyr det for deg å kunne holde denne messen i Roma?
– Jo, det betyr et møte med nordmenn som identifiserer seg med Kirken – med Kirkens tradisjon. Eller som stiller masse spørsmål.
– Og jeg kan svare, i grunnen, både når det gjelder tradisjonene og de fleste av spørsmålene, smiler den tidligere Oslo-biskopen.

Man blir jo stadig oppmerksom på at det finnes rester av den gamle anti-katolisismen. Men de er veldig svake, synes jeg. 

Biskop Bernt

Humor ved alteret

En elsket biskop har tatt farvel med sine sognebarn. Og under avskjedsgudstjenesten i Oslo tar han frem sin velkjente humor:
«For temmelig nøyaktig 20 år siden ble jeg innkalt i Roma og fikk beskjed om at jeg skulle overta dette bispedømmet. Det var et stort oppdrag, og et som fylte meg med bekymring. Men jeg holdt fast ved den hilsenen jeg fikk fra kardinalen: Ha tro, så går det. Og det sier jeg nå ved avslutningen også.
Det har gått bedre enn jeg fryktet, dette her. Det har jo vært litt opp og ned. Men jeg har en slags følelse av at jeg har efterlatt meg bispedømmet i god stand.»
Han tar en kort pause, og utbryter: «Ikke protester her!» Da runger latteren i Oslo domkirke.
«Men dette skal biskop Fredrik finne ut av efterhvert som han vinner en dypere innsikt i bispedømmets gjøren og laden», sier biskop Bernt.

Bilde

Møtes med forståelse

Katolsk.no spør ham til slutt hvordan han vurderer situasjonen for Den katolske kirke i Norge.
– Man blir jo stadig oppmerksom på at det finnes rester av den gamle anti-katolisismen. Men de er veldig svake, synes jeg. Jeg synes vi stort sett blir møtt med forståelse og åpenhet, både fra de andre kirkesamfunnene, som Den norske kirke, og fra medlemsorganisasjonene i Norges Kristne Råd. Der har vi gode kår og en god kollegialitet. Det er viktige faktorer.
– Men jeg tror ikke vi helt kjenner alle våre muligheter som Den katolske kirke ennå. Jeg går ut fra at vi nå har registrert om lag to tredjedeler av våre medlemmer – altså egentlige medlemmer – mens en tredjedel er ukjent, avslutter biskop emeritus Bernt Eidsvig.

Festmessen ved Olavsalteret i 2024

Les mer om årets Olavsfestdager i Roma:

• Olavsfestdagene i Roma 2025: Jubelbruset når Hellig Olav
• Jubelåret 2025: Utvider pilegrimsprogrammet i Roma!