Publisert 9. desember 2022
|
Oppdatert 8. desember 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Bilde
KAMEL: Det blir en helt spesiell førjulsopplevelse i St. Olav katolske domkirkemenighet denne helgen. Foto: Pål de Vibe.
Store og små får møte en høygravid jomfru Maria, Josef, engler og tre vise menn, sammen med en ekte, levende kamel, sauer og (nytt i år) et esel!
Tekst: Linda Therese Utstøl
Norges Unge Katolikker og St. Olav menighet i Oslo inviterer til internasjonalt julemarked.
– I år går overskuddet til fiskeriprosjekter i Uganda gjennom Caritas, og er en del av NUK sin adventsaksjon, sier Pål de Vibe.
Han og hans kone Tatiana er med på å arrangere julekrybben sammen med menighetens mange ungdommer og språkgrupper. I fjor forklarte de i et intervju på katolsk.no at arrangementet er med på å samle en flerkulturell menighet på tross av kulturforskjeller og språkbarrierer. Ved å dele forskjellige mattradisjoner og julemusikk knyttes sterke bånd. Les hele intervjuet HER.
– Hensikten med arrangementet er at vi sammen kan se på den vakre julefortellingen og leve oss inn i den. Gjøre det til noe fint og uironisk. Det er en måte å vitne om juleevangeliet på, sier ekteparet. Derfor har de også lagt ekstra arbeid i dekorasjoner og kostymer.
Levende julekrybbe og julemarked arrangert av NUK og St. Olav domkirkemenighet
Søndag 11. desember fra klokken 9.00 – 16.00.
Sted: brostensplassen bak St. Olav domkirke i Oslo, i Akersveien 1.
Inntektene går til årets Adventsaksjon og Caritas viktige arbeid.
Nytt for året at de får besøk av et esel!
Opplev en fin dag i menigheten! La gjerne barna kle seg ut som gjetere, engler, den hellige familie og andre figurer fra juleevangeliet.
IDÉHISTORIKER LINE CECILIE ENGH: «Først med vektleggingen av Gud som sårbar blir Jesu fødsel en sentral høytid» forteller Engh. Foto: Olaf Christensen, UiO.
Lang historie
Bilde
Den levende julekrybben skriver seg inn i en lang tradisjon som går tilbake til fransiskanerne på 1200-tallet. Den hellige Frans av Assisi blir regnet som den første som lagde et slikt tablå med både mennesker og dyr. Førsteamanuensis i idéhistorie ved universitetet i Oslo, Line Cecilie Engh, forteller at det er mye mer bak tradisjonen enn en søt forestilling. – Det begynte å dukke opp liturgiske dramatiseringer ganske tidlig i middelalderen. Hensikten var å leve seg inn i bibelfortellingene og ha medlidelse. Man skulle forsøke «å være der». Utover i middelalderen ble dette mer og mer utviklet i klostrene. Det var noe man jobbet med gjennom Lectio Divina og ved hjelp av meditasjonsteknikker. Cistercienserne særlig, ble mestere på dette. Fransiskanerne på 1200-tallet fokuserte mye på Jesu menneskelige aspekter; lidelse, død, men også fødsel. Det er ikke tilfeldig at det var fransiskanerne som begynte med julespillene, forteller Engh.
Å visualisere Bibelens fortellinger handler om en daglig omvendelse forklarte Engh i et intervju til katolsk.no i fjor. Hele intervjuet kan leses HER.
– Omvendelse er en metafor som handler om bevegelse og oppmerksomhet. Liturgi handler ikke bare om hva man skal si og gjøre når, men om gudstjeneste og hvilken fortelling man lever ut. Altså, hvordan tjene og rette oppmerksomheten mot Gud. Det handler om faktisk å forandre mennesker og dermed endre hele kulturer. Man bruker mentale og fysiske bilder og historier for å forstå, tenke og skape seg selv. I middelalderen var de mye flinkere til dette enn vi er i dag, selv om vi er omgitt av bilder hele tiden på en måte de ikke var tidligere.
— For å gå tilbake til julespillet i St. Olav. Julekrybben er gøyal og underholdende, men den har samtidig et klart mål og bestemt budskap som handler om julen. Den er et av unntakene i vår del av verden, et alternativ til reklame og tom underholdning. Det er en fortelling å leve seg inn i.
