Minnedagen for Hellig Olavs omvendelse og dåp: 5 i Roma om Olav
Bilde
Publisert 16. oktober 2022
|
Oppdatert 16. oktober 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Olavfestdagene i Roma 2022
Bilde
TROFAST OG FAST I TROEN: Årets Olavsseminar i Roma ble arrangert i Santa Maria dell’Anima, rett ved Piazza Navona. Temaet «Ordets makt» fylte salen med interesserte tilhørere og foredragsholdere i toppklassen. Her foredrar biskop Erik Varden under parolen «Kan litteratur redde liv? Om ordets makt». Foto: Peter T. Stocke-Nicolaisen
16. oktober feirer vi Minnedagen for Olav den Helliges omvendelse. Ett av feiringens høydepunkter er den store økumeniske festmesse ved Olavsalteret i San Carlo al Corso-kirken i Roma. Katolsk.no har spurt fem deltagere om deres forhold til helgenkongen.
Før messen arrangerer Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma fagseminar. I år var tema «Ordets makt» med biskop Erik Varden, føresteamanuensis Thor Magnus Tangerås og forfatter Vetle Lid Larssen som innledere.
5 i Roma om Olav
Foto: Charlotta Smeds
1. Kristin B. Aavitsland
Bilde
Kunsthistoriker og direktør ved Det norske institutt i Roma
– Hva betyr Olav for deg?
– Jeg fikk et nærmere forhold til Hellig Olav i sommer, fordi jeg var i Trondheim og feiret olsok. Det har jeg aldri gjort før – det var veldig fint og interessant. Jeg kom tettere innpå ham, sier Kristin, som mener det er vanskeligere å ha et hengivent forhold til Olav enn til helgener fra andre senere epoker – og som man vet mer om.
– Jeg tenkte på det under den mektige olsokmessen i Nidarosdomen: Alt hva Olav satte igang. Kirken, som vi satt i, Norges nasjonalhelligdom, hadde ikke eksistert om det ikke vært for ham. Kirken i seg selv er et uttrykk for en prosess, som han var starten på – og som jeg er takknemlig for at er en del av vårt lands historie.
– Hvilken betydning har Olavsalteret?
– Olavsalteret betyr ikke så mye for romerne, naturligvis – og det betyr i varierende grad noe for oss nordmenn i Roma: Viktigst er det for katolikker. De fleste europeiske land – og mange katolske land ellers i verden – har sin nasjonale kirke i Roma. Det har ikke Norge, men vi har kapellet, som representerer et norske, kirkelig nærvær i byen. Det setter jeg pris på.
– Hvilke kunsthistoriske tanker gjør du deg om selve alteret?
– Det er et kitsch-maleri, men det må forstås i lys av den tiden det ble til i. Den polsk-litauiske kunstneren Pius Welonski (1849 – 1931) malte Olav i rødt og hvitt og blått med stavkirke i bakgrunnen – det er norsk, definitivt. Hva skjer samtidig i kunsthistorien? Den unge Munch i Norge, impresjonistene i Frankrike – bildet er altså ikke akkurat fremoverlent sammenlignet med annen malerkunst i sin egen samtid, men kunsthistorisk er det hva det er, sier Kristin, som mener distansen til det norske er interessant:
– Welonski var ikke norsk og bodde i Roma: Det er altså andres forestilling om Norge som gjør seg gjeldende. La oss kalle det «Bo-realisme», den romantiserende og idylliserende forestillingen om de nordlige og om livet i nord. Jeg mener maleriet kan studeres i dette lyset.
– Du virker ikke veldig begeistret for den kunstneriske kvaliteten, men kan man likevel bli glad i bildet?
– Ja – og det tror jeg har med sted og opplevelser å gjøre. Jeg feiret mitt sølvbryllup i kapellet i 2021, så det betyr en hel del for meg. Det er et festlig bilde, synes jeg.
Lektor, prestekandidat for Oslo katolske bispedømme og tidl. sjømannsprest i London
Bilde
Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
– Hva betyr Hellig Olav for deg?
– Mitt opplevelse av Hellig Olav er preget av flere forhold: Jeg har studert historie, jeg har vært luthersk prest – og de siste 14 årene før jeg ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap, var jeg prest nettopp i en Olavskirke, nemlig sjømannskirken i London, sier Torbjørn og forteller at London hadde et halvt dusin olavskirker i middelalderen. Én av dem står ennå, mens sjømannskirken er av nyere dato.
– Olav er en betydningsfull og interessant skikkelse, som står midt i det store skillet mellom hedendom og kristendom. Jeg møtte en tidlig versjon av Olav i London – der var han før han ble døpt i Rouen i 1014; han trådte inn og brøt danenes beleiring av byen ved å fjerne den gamle London Bridge. «London Bridge is falling down – falling down, falling down.» er ennå en avholdt barnesang i Storbritannia. Etter at han ble helligkåret, spredte det seg raskt en kult omkring ham, først og fremst på grunn av hans død, ikke hans fromme liv. Virkningshistorien er enorm. Mange vil nok oppfatte ham som én av de aller viktigste nordmenn gjennom historien; det er nok ikke feil. Han plyndret, var en viktig – og ble den kongen som både samlet og kristnet landet; det er en utrolig spennende historie.
Jeg fascineres av ham som kristen, historisk skikkelse – og blir stadig bedre kjent med ham som vår norske katolske tradisjons mest sentrale helgen.
– Du har vært luthersk sjømannsprest i en Olavskirke i årevis. Hva tenker du om Olav i Den norske kirkes tradisjon og trosliv?
– Det finnes respekt og fascinasjon for ham, og det blir interessant å følge med på hva som skjer frem mot 1000-årsjubileet i 2030. Den norske krige preges av en viss nøling når det gjelder hvordan de skal forholde seg til helgener. Lutheraneres tanker omkring dette kan beskrives slik: Et tre ligger der det faller, altså: Du kan ikke gjøre noe til eller fra etter døden. Du kan ikke be for de avdøde, og du kan ikke forholde deg til dem. Som katolikk opplever jeg dette anderledes. Avstanden mellom denne verden og den neste, andre blir mindre enn den er i luthersk sammenheng. Å forholde seg til en avdød blir som å forholde seg til en annen troende. Du kan be andre levende troende om deres forbønn – hos oss kan vi også henvende oss til de døde og be om deres forbønn. Ikke for å be til dem, men å be om deres forbønn – de er brødre og søstre i troen, som har kommet lenger enn oss. Jeg tror ikke dette er en umulig tanke for en luthersk kristen, men det finnes en utpreget nøling: Er det i det hele tatt mulig? Og hvis det er det, hvorfor skal du gjøre det?
Jeg er spent på hva som skjer frem mot jubileet – vil deres møte med Olav, andre hellige og hellige steder føre til endringer og en modning av det lutherske forhold til helgener? Det gjenstår å få svar på. Inntil da, tror jeg vi bør møte deres nøing og nysgjerrighet med åpenhet og generøsitet.
Har Olav fremdeles et potensial som nasjonalt samlingspunkt?
– Ja, det tror jeg. Det skjer med Olav som med andre viktige historiske skikkelser: Folk tolker ham og hans innsats på ulike måter. Noen forholder seg først og fremst til Olav som konge, som politisk og juridisk reformater – andre til Olav som martyr og helgen. Slik er det også med Luther, for eksempel. I DDR ble han tolket ham som en tidlig revolusjonær, andre ser på ham som en undertrykker av bønder og jøder – og noen ser ham som Den norske kirke gjør. Ruvende skikkelser i den kristne tradisjon kan tolkes og forstås på mange måter – det gjelder også Olav. For oss norske katolikker tror jeg det er viktig å legge tilrette for at de troende møter Olav og derigjennom utvikler et levende trosforhold til ham. Da er opplevelser under olsokfeiringen viktig, at vi gjør våre pilegrimsvandringer mot Nidaros og tar ham med i vår liturgi. Vår tid preges av mye, også religiøs åpenhet. Det gir oss spennende muligheter.
3. Øivind Østang
Tidl. redaktør i Den norske kirkes informasjonstjeneste og informasjonssjef ved Statsministerens kontor
Bilde
Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
– Hva betyr Hellig Olav for deg?
– Gradvis har han fått en viktig betydning for meg; når jeg ser bakover, er jeg født i en bygd med en kirke, som er bygget på tufter fra en gammel olavskirke fra middelalderen. Min mormor var født 29. juli, altså på olsokdagen, min morfar het Olav. Det betød ikke noe for meg da de levde, men nå har det en betydning. Jeg ser på ham som den krigeren han var, et barn av sin tid, men jeg har i stadig større grad fått øynene opp for ham som Norges evige konge, fordi han ble Kristi venn.
– Du er etterhvert blitt en kjent pilegrim; hvordan har dine vandringer mot Nidaros påvirket ditt forhold til Olav?
– Da jeg skulle gå til Nidaros i 2005, sa en god venninde til meg: ‘Gå med Olav’. Det forsøkte jeg å gjøre også ved å finne en takt som gjorde at jeg en gang om dagen kunne synge «Be for oss Hellige Olav, Norges evige konge».
(Fra Lov Herren, katolsk salmebok nr. 627.)
– Du har bakgrunn både fra statens mest sentrale administrasjon – SMK – og statens egen kirke, nå Den norske kirke. En sterk luthersk bakgrunn, altså: Hva er dine tanker om jubileet i 2030 – kan en luthersk stat og kirke feire Olav som helgen eller kun Olav som kristen konge?
– Vi ser i det som sies fra Den norske kirke og staten, at man ikke makter å se Olav som helgen. I miljøet rundt Den norske kirke i Trondheim ser man mer av helgenkongen enn mange andre steder. Det er primært Den katolske kirke som kan sørge for at jubileet i 2030 blir så fullstendig som det bør bli: At det ikke bare blir et nasjonalt jubileum, som det kalles, men feiring av helgenkongens død og alt det han har betydd – og betyr – for oss som folk siden.
4. Sr. Else-Britt Nilsen
Dominikanerinnesøster ved Katarinahjemmet
Bilde
Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
– Hva betyr Hellig Olav for deg?
– Mitt første møte med Olav var i skolen: Da var han heltekongen som kristet Norge. Etter at jeg ble katolikk, fikk han en større betydning enn han hadde som historisk skikkelse: Han ble en helgenkonge. Han er en del av vår katolske arv og var særlig viktig ved Kirkes tilbakekomst: Vår misjonsstrategi har vært å knytte vår nyere historie an til de betydelige skikkelsene fra middelalderen, altså før Reformasjonen. Det har skapt kontinuitet i vår tradisjon – og legitimitet for vår tilstedeværelse.
– Hvordan arter ditt forhold til Olav seg?
– Jeg vil trekke frem mange gode og sterke minner fra feiringer i Nidarosdomen. Kirken er et kraftfullt uttrykk for Olavs posisjon i Norge gjennom århundrene frem til våre dager. Han er et sterkt trosvitne, men var ikke ufeilbarlig. Han strevde med den troen, som han til slutt gav sitt liv for. På den måten er han fremdeles en god modell, som ikke har mistet sin aktualitet, fremholder sr. Else-Britt, som presiserer at det definitivt finnes sider ved ham som vi ikke bør la oss inspirere av.
– Som norsk katolikk må jeg si at han uansett er en av favorittene i helgenskaren. Dertil kommer at Olav er en helgen som vi deler med de ortodokse. Han kan derfor ha en økumenisk betydning. Vi gav jo en bit av relikvien i St. Olav domkirke til Sta. Olga menighet. På Stiklestad har de ortodokse også et kapell.
– Hva med Olav i Roma – er lenken mellom det urnorske og det urkatolske viktig?
– Ja, selv om det også er litt kunstig: Olav var jo aldri her, men på den annen side: Det var denne Kirken han gikk inn i da han ble døpt. Den hadde sitt sentrum her, i denne byen. Jeg skulle tro at Olav hadde et sterkt ønske om å komme til Roma, slik mange av oss som deltar på Olavsfestdagene i Roma har. Det er fagseminaret en tydelig indikasjon på – en stor forelesningssal har vært stappende full. Det gleder meg.
– I barndommen var han en viktig skikkelse i norsk historie og kristendommens historie i Norge – han ble en helt, rett og slett. Vi lærte – noe forenklet – at han innførte den kristne tro i Norge og sto frem som den store kongen ved veiskillet mellom hedendom og kristendom i 1030. Etterhvert som jeg har lært mer historie, fremstår Olav fortsatt som viktig, men han er plassert i en større og mer nyansert sammenheng: Han er ikke like enestående og dermed litt mer almindelig: Jeg forholder meg til ham som en som lot seg bruke som et instrument i kristningen av Norge.
– Hvilke tanker gjør du deg om jubileet i 2030?
– Jeg tror det er to grøfter å falle i: På den ene side en nasjonalromantisk fest for Norges (fordums) storhet, på den annen side: et multikulturelt fenomen, som alle skal inkluderes i.
Vi må ha in mente at vi feirer at det er 1000 år siden en veldig viktig og spesifikk begivenhet i Norges historie, nemlig kristendommens innføring. Det kan ikke underkommuniseres, for hendelsen var helt avgjørende for den nasjonen vi siden ble, sier Vollebæk og viser til hvordan han tror jubileet kan utgjøre en vitaliserende kraft:
– Hva betyr det å være kristen i Norge idag – hva betyr det for min rolle og vår rolle i det verdi- og trosfellesskapet vi lever i nå? Det handler om inkludering, barmhjertighet – et åpent samfunn, hvor vi tar vare på hverandre. Uten å gjøre vold på den betydningen historiske hendelser i 1030 hadde, kan vi forsøke å finne ut hvilke konsekvenser kristendommen har for ss som borgere av Norge idag, 1000 år senere. Jubileet er altså en anledning ikke bare til å minnes historien, men å gjøre kristendommen relevant på nå.
– Hvilket inntrykk gjør Olav i Roma på deg?
– De fleste vet ikke om alter og kapell, men for Norge og for norske kristne er det ikke uten betydningen å ha denne tilknytningen til Roma: Det har både med vår kulturelle og kristne historie å gjøre. Vi kan simpelthen ikke gjøre nok for å ta vare på våre røtter og vår historie. Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma gjør en viktig økumenisk innsats. Kristne – katolikker og lutheranere – utfordres av sterke sekulariserende strømninger. Selv om vi er forskjellige, har vi en felles tro og vi har Kristus som vår herre. At vi kan samles – også til økumenisk festmesse ved Olavsalteret i Roma – er et vitnesbyrd for verden; det har en positiv virking, og er en tradisjon som vi må ta vare på og føre videre.
Program for Olavsfestdagene i Roma 14.–16. oktober 2022*
Fredag 14. oktober:
Kl. 17.00: Mottagelse i residensen til Norges ambassadør Johan Vibe. Adr.: Via Porta Latina 13.
Lørdag 15. oktober:
Seminar på Santa Maria dell’Anima, inngang: Via della Pace, 20.
TEMA: Ordets makt
Kl. 09.30: Velkomst og seminarinnledning ved PhD Therese Sjøvoll.
Kl. 10.00: «Kan litteratur redde liv? Om ordets makt» ved biskop Erik Varden.
Kl. 10.45: «Transformative leseopplevingar: om korleis skjønnlitteratur kan forandra lesarars liv» ved føresteamanuensis Thor Magnus Tangerås, Westerdals Institutt for Kreativitet, Fortelling og Design, Fakultetet for Kunst og Mediefag, Høyskolen Kristiania.
Kl. 11.30: Pause
Kl. 12.00: «Kunsten å dø i Roma, uten at du merker det.» Journalist og forfatter Vetle Lid Larssen
Kl. 12.45: Seminaravslutning
Søndag 16. oktober:
Kl. 10.00: Byvandring med tema «Ordets makt» ved professor emeritus Thomas Thiis-Evensen.
Festmesse i San Calo al Corso-kirken
Adr.: San Carlo al Corso, Via del Corso 440.
Kl. 15.00: Inngangsmusikk ved Det norske selskabs mannskor, dirigent Kristin Groven Holmboe.
Kl. 15.30: Festmesse ved Olavsalteret til minne om Hellig Olavs omvendelse og dåp ved biskop Erik Varden.
Sang ved St. Olavs domkor, dirigent Vegar Sandholt, og Det norske selskabs mannskor.
Etter messen blir det mottagelse med kirkevin i Det norske institutt i Roma. Adr.: Viale Trenta Aprile 33.
Deltakeravgift kr. 2400,00 pr. person. Du må være medlem av Venneforeningen for å delta.
