Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 14. juni 2021 | Oppdatert 5. juli 2021

Bli med biskop Erik Varden til den hellige øya i havgapet 

Bilde

VANDRER TIL KLOSTERRUINENE: Feiringen av seljumannamessen 8. juli 2020 begynte tradisjonen tro med prosesjon over den hellige øya. Til tross for at det var meldt regn, vind og 10 – 12 grader, deltok over 90 personer. Foto: Hege Askvik
 

 

8. juli inviterer menigheten i Ålesund til seljumannamesse i klosterruinene på øya Selja. – Første gang jeg stod i hulen der St. Sunniva døde, vellet en stor glede opp i meg. Alt kjentes perfekt, sier p. Khiem Duc Nguyen.

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

TIL SELJA: Biskop Erik Varden deltar på
årets pilegrimsvandring. Foto: Kristin Svorte

 8. juli kan også du ta båten fra fastlandet til øya som Ragnhild Helena Aadland Hoen beskriver som et hellig steder, der «den åndelige gravitasjonskraften formelig til å ta og føle på». I år er du pilegrim i fornemt selskap: Biskop Erik Varden skal også være med.

Bilde

– Du skal i år delta på pilegrimsvandringen til Selja kloster og feire messe der 8. juli, minnedagen for Den hellige Sunniva og hennes ledsagere, også kalt Seljumannamesse. Hva betyr Den hellige Sunniva for deg?

– Det blir mitt første besøk på Selja. Sunniva trengte inn i min bevissthet for mange år siden gjennom Sigrid Undsets beretning, sier biskop Varden.

Han tenker på vår eneste kvinnelige norske helgen, fordi hun står for et klassisk monastisk ideal.

– Stort sett er jo munker og nonner stedfaste folk: St. Benedikts Regel, som har gitt form til klosterliv i Vesten, forutsetter stabilitas, dét at man forblir på ett sted, i ett fellesskap inntil døden, forteller biskopen av Trondheim før han tilføyer at i tidlige tider fantes det menn og kvinner som levde sin hengivenhet til Kristus på en helt annen måte:

– Med utgangspunkt i Herrens utsagn om at Menneskesønnen ikke engang har en sten hvorpå han kan hvile sitt hode, valgte de hjemløsheten som livsmiljø. På gresk fikk en slik tilværelse navnet xeniteia; vi møter den ikke minst i russisk tradisjon, med de mange vandrende helgener. Pilegrimsbevegelsen får også næring her, forklarer biskopen.

 

Satte sin lit til Gud

I siste halvdel av 900-tallet drev, ifølge sagnet, noen fremmede i båt i land på Selja. Kirkens Sunnivalegende «Acta Sanctorum in Selio» ble nedskrevet ca. 200 år senere, og forteller om den irske prinsessen Sunniva som med sitt følge forlot Irland for å unngå å gifte seg med en hedensk høvding. Følget livberget seg på Selja som best de kunne inntil den hardbalne hedning Håkon jarl oppsøkte øya for å fordrive dem. De fremmede søkte tilflukt i en fjellhule og ba Herren beskytte dem mot hedningene. Gud besvarte deres bønner med å la et steinras stenge hulen.

– Sunniva satte avsted fra Irland for å la Guds forsyn lede henne dit hvor hun var kalt til å tilbe og tjene ham. Så bar det til det norske vestland! I disse tider, når så mangt er uklart, når så mange er drevet fra land og hjem, og når noen og enhver kan føle seg som om livets flåte kastes rundt på åpent hav, er Sunniva et kristent forbilde til inspirasjon. Gud styrer oss også gjennom tilsynelatende kaoskrefter og vi går mot et mål. Vårt hjemland, til syvende og sist, er i himmelen, sier biskop Varden.

– På programmet står også en biskoppelig refleksjon. Hva har du tenkt å reflektere over sammen med de fremmøtte troende?

– Refleksjonen er en del av vesper. Den vil utgå fra Guds ord. Det er jo dét en biskop er satt til å forkynne og iverksette, ikke sine egne småteorier.

– Hvilke forventninger har du til vandringen og møtet med øya?

– Jeg har aldri vært der, men har et fantasibilde av det, og har selvsagt sett fotografier; men det blir flott å oppleve øya, og området, konkret.

 

 

Bilde

1000-ÅRIG TRADISJON: I år 996/997 fant kong Olav Tryggvason relikviene etter seljumennene på Selja. Seljumannamessen feires den 8. juli hvert år, over hele Norge. I 2020 besøkte p. Pål Bratbak Norges første hellige sted og Norges eldste pilegrimsmål for aller første gang. – Selv om jeg hadde gledet meg lenge, overgikk opplevelsen alle forventninger, sa Bratbak til katolsk.no. P. Khiem Duc Nguyen (med kalken), sogneadministrator i Vår Frue menighet i Ålesund, var messens hovedcelebrant. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Alle kan melde seg på

Hellig Olav og olsok markeres hvert år med Kirkens nasjonale olsokfeiring. Seljumannamessen er enn så lenge et lokalt anliggende. Det er Vår Frue kirkes menighet i Ålesund som arrangerer pilegrimsvandring til Selje kloster 8. juli.

– I skrivende stund er det over 100 påmeldte til Selja. Interessen for seljumannmessen øker for hvert år. Det er et godt tegn på at stedet har fått mer oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. I år har vi glede av å ha biskop Erik med på turen, og det er hans første besøk til Selja, sier sogneadministrator Khiem Duc Nguyen.

I messen vil også det være en opptagelse i Kirken av Dag og Ingrid Knardal fra Vår Frue kirkes menighet. 8. juli er også deres bryllupsdag, det blir dobbel feiring, røper sognets administrator.

Etter messe og lunsj vil biskopen holde en refleksjon for pilegrimene, så avsluttes oppholdet på Selja med høytidelig vesper.

– En annen gjest som bør nevnes, er Iwo Bender, Europa sjef for EWTN. Takket være denne TV-kanalen har hele verden blitt kjent med Selja som et viktig pilegrimssted i Norge, sier p. Khiem.

 

 

– Hvem kan melde seg på?

– Selv om menigheten er ansvarlig for arrangementet, er alle velkommen til å delta. Når det er sagt: De fleste påmeldte er tilreisende fra hele Norge. La meg også påpeke at Selja faktisk tilhører St. Paul menighet, Bergen, sier p. Khiem.

Fremdeles gjelder både nasjonale og lokale koronarestriksjoner. P. Khiem forteller at per dags dato kan pilegrimsfølget bestå av inntil 150 personer. Menigheten er oppdatertretningslinje fra Stad kommune, som øya Selja ligger i.

– Vi holder god kontakt med kommunen, som er begeistret over at vi blir så mange i år. I tillegg vil hele arrangementet bli strømmet på katolsk.no, slik at alle har mulighet til å følge feiringen. I etterkant blir det laget en kort video, som sendes til EWTN og vises ved en senere anledning, sier sogneadministratoren.  

Stadig flere blir vaksinert, derfor håper han at kommunen letter ytterligere på restriksjonene innen 8. juli. Da kan arrangementet gjennomføres som planlagt.

– Vi ber mye også om godt vær, i det minste opphold. Og da er det viktig å si: Hellige Sunniva, be for oss!

 

 

Bilde

SUNNIVA-HULEN: – Det er fantastisk å være her igjen, sa H. M. Dronning Sonja da hun besøkte Selja ved det høytidelige 950-årsjubileet for opprettelsen av Bjørgvin, Vest-Norges første bispedømme, i 2018. Les også biskop Bernt I. Eidsvigs tale under feiringen. Foto: Magnus Skrede 

  

Sogneadministratorens trekløver

Kristne har trolig valfartet til Jerusalem helt siden pinsefesten. Først etter at keiser Konstantins mor Helena i år 325 besøkte de hellige steder økte antall tilreisende økte enormt. Vi trenger heldigvis ikke reise så langt – eller risikabelt – for å nå frem til vårt hellige reisemål:

– Pilegrimsvandring har alltid vært en viktig av det kristne liv. Vi alle er som skip på havet som seiler det himmelske Jerusalem. Påvei dit trenger vi også å klappe til kai en gang iblant for hvile og innkjøp av nødvendige ting. Pilegrimsvandring har et lignende formål for de troende. Mange drar på pilegrimsreise med en spesiell intensjon, enten for seg selv eller andre. Noen gjør det som en takksigelse til Gud for noe de har blitt velsignet med eller ber om styrke og veiledning for et oppdrag de snart skal påta seg, sier p. Khiem.

 – Hva betyr Den hellige Sunniva for deg?

– Etter ordinasjonen ble jeg utnevnt som skoleprest på St. Sunniva skole ved siden å være kapellan i St. Olav domkirke. Siden den gang har Selja vært et av pilegrimsstedene jeg ville besøke. Det forble bare en drøm. For snart fire år siden ble jeg sendt til Molde og menigheten heter Sta. Sunniva. Da kom jeg nærmere Selja, men det ble heller ingen tur dit på de årene jeg var der. I fjor flyttet jeg til Ålesund og fikk ansvaret for selve pilegrimsturen til Selja. Gud måtte ha hatt en finger med i dette! Opplevelsen var sterk. – Første gang jeg stod i hulen der St. Sunniva døde, vellet en stor glede opp i meg. Alt kjentes perfekt, forteller p. Khiem.

Han synes at å ha arbeidet på St. Sunniva skole, gjort tjeneste i en Sta. Sunniva menighet og stått på Selja, er som en fin trekløver.

– Men så finnes det firkløver, og det er å se frem til den dagen jeg kan stå ved St. Sunniva sin side og lovprise Gud i all evighet!

 

«Det er veldig spesielt å be i den hulen der vi vet helt sikkert at Norges evige konge ba og knelte for sin Gud! Her ble Kirken i Norge født, gjennom martyrenes blod.»

Ragnhild Helena Aadland Høen

 

Bilde

VELKOMMEN! I 2013 kjøpte Ragnhild Helena Aadland Høen og familien Tunold-gården.  – Det var viktig at akkurat denne gården kom på katolske hender, fordi det er den eneste eiendommen på Selja som er solgt ut av slektene der etter at øya ble bebodd igjen etter Svartedauden, sier hun. Hennes håp er at det en gang reises et nytt katolsk kloster på den hellige øya. Tomten er klar! Inntil videre ønsker hun katolikker velkommen til overnatting i et landskap, som Gud har satt spor i. Foto: EWTN, Colm Flynn. 

 

Kjøpte klostertomt på Selja

Mange kjenner til olsok og feirer Hellig Olav hvert år. Stadig flere pilegrimer samles i Trondheim under Kirkens nasjonale olsokfeiring med messe i Nidarosdomen 29. juli. Ikke like mange kjenner til Seljumannamessen og pilegrimsvandringen til Selje kloster.

– Hvorfor feirer vi den?

– Vi feirer Seljumannamessen til minne om Norges første helgener, seljumennene, det vil si Sankta Sunniva og følget hennes, som led martyrdøden på Selja. Den hellige Sunniva er skytshelgen for Norge. «Patrona Norvegiae» kalles hun i Kirkens liturgi. Hun er også vår eneste kvinnelige helgen så langt. Hun er vel verdt å feire og bli mer kjent med, sier Ragnhild Helena Aadland Høen.

– Øya har gjort et sterkt inntrykk på deg, Ragnhild. Du og ektemannen har sågar kjøpt dere gård der, selv om dere bor i Oslo. Hvorfor betyr stedet så mye for deg?

– Selja er Norges første hellige sted. Det er stedet der Kirken ble født i Norge. Med andre ord er dette et sted som er ytterst viktig for alle kristne i Norge. Her er også godt bevarte ruiner av Norges kanskje eldste kloster, og vi vet jo hvor viktige klostrene var og er for utbredelsen av evangeliet i en nasjon, sier hun.

Familien kjøpte Tunold-gården på Selja i 2013 for tomt til å bygge et nytt benediktinerkloster på Selja «i Guds tid, når Gud vil», som Ragnhild sier.

– Det var viktig at akkurat denne gården kom på katolske hender, fordi det er den eneste eiendommen på Selja som er solgt ut av slektene der etter at øya ble bebodd igjen etter Svartedauden. Resten av øya er under spesialvern, så det er bare på de seks gårdene på østsiden at det er mulig å bygge et nytt kloster. Vi ønsker at gården skal være i Kirkens tjeneste allerede nå. Det er plass til at 14 – 15 personer overnatter her, så det er mulig å ta med mindre ungdomsgrupper hit, eller prester kan komme og bare hvile seg. Priorinnene til St. Elisabeth-søstrene har kommet og hatt retrett på gården. Det må gjerne flere gjøre. Det er bare å ta kontakt, oppfordrer Ragnhild.

Sigrid Undset forsøkte også å kjøpe Tunold-gården. Da sa kommunestyret nei, for å hindre  katolsk «propaganderi».

 

 

Bilde

MEKTIG LANDSKAP– Selja er en liten perle av en øy, uutsigelig vakker, helt ute i havet ved Stadt, sier Ragnhild Helena Aadland Høen. Hun mener at Gud har satt spor etter seg i landskapet. Noen av dem er fortsatt synlig: Benediktinerklosteret ble stiftet rundt år 1100, og ble viet St. Albanus. Det var et imponerende anlegg med klosterkirke, tårn, andre klosterbygninger, indre og ytre kirkegårdsmur, ytre klostermur, klosterhage og beitemarker samt Mikaelskirken og Sunnivakirken. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen

 

Årets åndelige høydepunkt

Utenfor Sunnivas hule står ruinene av Sta. Sunniva-kirken. Her sto Sunnivaskrinet fra 996 – 1170. Et av de første klostrene i Norge, et engelsk benediktinerkloster, ble bygget her på 1100-tallet, og var i drift frem til reformasjonen i 1537.

– Hva er den viktigste grunnen til å begi seg ut på pilegrimsreise til Selja for å delta i Seljumannamesse i klosterruinene?

– Selja er en liten perle av en øy, uutsigelig vakker, helt ute i havet ved Stadt. 'Selja er det mest magiske stedet i Norge. Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap', sier tidligere riksantikvar Jørn Holme. Og jeg vil legge til: Her finner vi spor av Gud. Her har Gud satt spor etter seg, sier Ragnhild og fortsetter:  

– Torkjell Djupedal sier det slik: ‘Ingen kjem til Selja utan å undre seg. Og ingen reiser derifrå urørd.’ Selja gjør noe med deg. Ingen reiser derfra uberørt av det hellige. Uberørt av Gud. Her ute på ‘den heilage øya’ er den åndelige gravitasjonskraften formelig til å ta og føle på. Selv ikke-troende som besøker Selja, fornemmer dette stedets hellighet. De kommer hit som turister, og forlater den hellige øya som pilegrimer. Fordi Selja har gjort noe med dem. Selja ikke bare var et hellig sted. Det er et hellig sted. I den keltiske spiritualiteten kalles dette for «a thin place», et sted der hinnen mellom himmel og jord er ekstra tynn, sier Ragnhild.

Hun forteller at Sigrid Undset kalte Sunniva-hulen for «Norges eldste kirketak». Vår store katolske forfatterinne var der i 1926. Olav den Hellige var der i 1015.

– Det er veldig spesielt å be i den hulen der vi vet helt sikkert at Norges evige konge ba og knelte for sin Gud! Her ble Kirken i Norge født, gjennom martyrenes blod. Det føles omtrent som om du kan høre Norges hjerte ligge og banke inne i fjellet i hulen, «kirkens livmor» i Norge, sier Ragnhild.  

Hun anbefaler Selja som pilegrimsmål gjennom hele året, men forteller at det er noe helt spesielt med å være der når det feires katolsk messe.

– I over 1000 år har pilegrimer kommet dit. Selja er et sted der du virkelig opplever at du feirer messe sammen med generasjonene som har gått foran oss. Det er skikkelig sterkt å være til stede når den synlige og den usynlige Kirken forenes i seljumannamessefeiringen – fra hele Norge og hele verden, fra fortid og nåtid, fra himmel og jord, forteller Selja-entusiasten. Hun lengter til Selja og messefeiringen hele året.

– Det er årets åndelige høydepunkt hvert år for meg. Alle må besøke Selja!

 Pilegrimsreisen har også en praktisk side, for eksempel må man finne ly for natten.

– Hvordan er det med overnattingsmuligheter på eller ved øya?

– Det er ingen overnattingsmuligheter ute på øya, men inne på land er det mange muligheter, spesielt hvis du har bil. AirBNB og Visit Nordfjord er gode steder å starte. Ellers tipser jeg også om konkrete overnattingsmuligheter på bloggen min, som heter Sta. Sunniva av Selja, informerer Ragnhild.

Det er 581 km fra Oslo til Selje, tettstedet ved Selja, 511 km fra Trondheim og 340 km fra Bergen til samme sted.

– Vi er vant med å kjøre i Norge, så det skal vi klare, men hvordan tar vi oss fra fastlandet til øya?

– Det går en egen båt ut til Selja. Den heter Klosterbåten, og du kan bestille billetter allerede nå på www.klosterbåten.no Hvis du ikke har bil, kan jeg anbefale å ta tog eller fly til Bergen, eller fly til Florø, og derfra ta hurtigbåten til Selje. Båtreisen fra Bergen til Selje er en både behagelig og umåtelig vakker reise.

 

Praktisk informasjon

Alle må selv ordne med billett til Selja. Båten til Selja koster kr 260,- tur/retur for voksen og kr 140,- for barn + gebyr, og det må kjøpes i forkant hos klosterbåten.no. Avgang til Bø (hvor prosesjonen starter) kl. 10.40 – 11.00 – 11.20 – 11.40. Avgang direkte til klosteret kl. 12.00. Noen avganger er utsolgt.

Vår Frue menighet i Ålesund regner med at det tillates 150 deltagere på utendørsmesse. Følgelig er det viktig med påmelding og fristen er 20. juni, pr. mail, alesund@katolsk.no.

 

Program for valfarten 8. juli
Bilde

 

12.00: Prosesjon fra Bø til Klosterruinene

13.00: Høymesse med biskop Erik Varden

14.00: Lunsj

15.00: Refleksjon ved biskop Erik

15.30: Vesper

16.00: Ferje til Selje

 

 

 

 

VÅR NORSKE SANKTA: Den hellige Sunniva
fra Otterøy kyrkje. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet 

Om seljumannamessen
Bilde

  • Seljumannamesse feires 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.
  • Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene. Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024. Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae», skytshelgen for Norge, og seljumannamesse ble og blir feiret over hele Norge.
  • Festdagen er nevnt i de eldste utgavene av både Gulatingsloven (fra 1020), Frostatingsloven og Eidsivatingsloven.

 

Les mer