BISKOPENS FORGJENGERE:Utstein kloster Norges eneste bevarte middelalderkloster. Her holdt biskop Bernt I. Eidsvigs orden augustinerkorherrene engang til. Klosteret ligger på Mosterøy i Rennesøy kommune, bare ca. fire timers biltur unna Røldal kirke med sitt undergjørende krusifiks. Mer informasjon om Utstein kloster, finner du her. Foto Solveig Vikene / SCANPIX
– Et kristent pilegrimsmål er et sted som regnes som hellig, fordi det er knyttet til en avgjørende hendelse i kirkens historie, fordi det er knyttet til en helgens liv eller død, fordi en helgen er gravlagt der eller fordi kirken der er viet til minnet om en helgen. Slik sett kan også den lokale sognekirken sees som vårt nærmeste pilegrimsmål, sier pilegrim Øivind Østang.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Selv om reformasjonen i Norge førte til at pilegrimsmål og kirkers helgeninnvielse etterhvert ble delvis glemt, er det fortsatt mange steder å legge ut på pilegrimsferd til i Norge. – En pilegrimsferd er ikke avhengig av måten man reiser på, men av om man kommer dit med bevissthet om at dette er et hellig sted, forteller Østang. Han mener pilegrimer alltid har benyttet sin tids reisemåter. I vår tid bruker de aller fleste pilegrimer moderne transportmidler. Samtidig har behovet for den langsomme reise blitt stadig sterkere. Pilegrimsvandringer til fots – på egen hånd eller i organiserte pilegrimsvandringer – er en trend i Norge som resten av Europa.
NIDAROSDOMEN:Slik ser nasjonalhelligdommen ut under Olavsmessen 29. juli, Hellig Olavs dødsdag.
1. Trondheim
Bilde
Nidarosdomen var erkebiskop Olav Engelbrektssons bispesete helt frem til han måtte flykte fra Norge vå-ren 1537. Etter reformasjonen overtok Den norske kirke nasjonalhelligdommen og Hellig Olavs siste hvilested. Olavsskrinet – med helgenkongens levninger – sto bak høyalteret til like før 1537. Siden 1568 hviler Olav trolig under østre oktogonkapell. Legg også merke til Johanneskapellet i søndre tverrskip, som ble vigslet i 1161 av Øystein Erlendsson, erkebiskop av Nidaros fra 1157 til sin død i 1188. Søndre oktogonkapell er er-kebiskop Erlendssons første gravsted. På domens berømte vestfront finner du skulpturer av norske helgener, apostlene og gammeltestamentlige konger og profeter. Erkebiskop Sigurd Eindrideson la ned grunnsteinen til fronten i 1248. Restaureringen pågikk fra 1901 til 1969, og siste sta-tue ble satt opp i 1983.
Når du er i Trondheim, anbefales også besøk i Klemenskirkens ruiner: Olav Haraldsson ble helgenkåret i 1031. 3. august – dagen da levningene ble lagt i Olavsskrinet og bisatt over Klemenskirkens høyalter – kalles Translatio Olavi. St. Olav katolske domkirke, tvers over gaten for Nidarosdomen, bør også besøkes. Kirken ble vigslet av biskop Eidsvig 29. juli 2016, og har en egen Hellig Olav-relikvie.
Bilde
KATOLSK KAPELL:Bak spelscenen står det vesle katolske kapellet på Stiklestad. Det tar to minutter å spasere til selve spelscenen. Du går også ned til Olavsstøtten, Stikelstad nasjonale kultursenter og gamle Stiklestad kirke på bare få minutter. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
2. Stiklestad
Hellig Olav blir drept under slaget på Stiklestad ved Verdal i Trøndelag. «Men han og hans beste menn så også at nederlaget er ikke alltid det siste ord», skriver Lars Roar Langslet i sitt legendariske Olavsforedrag anno 2012. Stedet der alt sluttet, er samtidig stedet der alt begynner: Besøk Stiklestad kirke, sognekirke i Den norske kirke siden reformasjonen. Her kan du knele ved alte-ret, som etter tradisjonen ble plassert der Olav døde 29. juli 1030.
Ikke langt unna står Olavsstøtten. Her ble Olavs le-geme lagt i et skur etter slaget – og mirakler skjedde. Bare et par hundre meter unna Olavsstøtten finner du Den katolske kirkes helligdom: Arkitekt John Tverdal tegnet St. Olavs kapell, som ble innviet 29. juli 1930. Marie Knudtzon ga alteret og en nattverdsbenk, som hun selv hadde tegnet. Sigrid Undset ga penger til fregatten som henger i skipet og til en rekke liturgiske klær. Du kan også besøke Hellig Olavs kapell, som ble reist av Den russisk ortodokse kirke i Norge i 2014.
Er du først på Stiklestad, anbefales Spelet om Heilag Olav av forfatter Olav Gullvåg og komponist Paul Okkenhaug. Spelet fremføres hver sommer under Olsok på Stiklestad Nasjonale Kultursenter.
BISKOPENS BORG:Steinvikholm slott var den siste katolske erkebiskop av Nidaros' siste tilholdssted i Norge. Foto: Gorm Kallestad_SCANPIX
3. Steinvikholm i Trondheimsfjorden
Bilde
Erkebiskop Olav Engelbrektssons Steinvikholm slott er ey festningverk på Steinvikholmen i Trondheimsfjorden. Anlegget ble bygd i perioden 1524 – 1532 for å vise og befeste Kirkens og erkebiskopens makt. Etter at Nidarosdomen brant i 1531 og reformasjonen raste innover landet i 1537, flyttet erkebiskopen Hellig Olavs levninger til festningen på Steinvikholmen. Våren 1537 ble han tvunget på flukt via Sverige til Nederlandene. Der døde Norges siste erkebiskop i 1538. Olavsskrinet stod igjen på Steinvikholmen, og danske tropper ribbet det for verdier i 1540: 95 kilo sølv, 170 små og store krystallstener og litt gull ble sendt til kongen i København. Helgenkongens levninger ble forsøkt røvet av svenske soldater, så ble han gravet ned og gravet opp, og til slutt, i 1568, atter lagt i vigslet jord under Nidarosdomens stengulv.
Tar du deg ut til Steinvikholm, er du ikke langt unna Tautra Mariakloster. Du biler dit på 20 – 30 minutter.
Bilde
TAUTRAS FLOR: Utenfor klosteret møter du klosterhaven full av velduftende og -smakende grøde, så havet med rikdom og farer. Klosterets kirke ble vigslet 12. mai 2007 med Hennes Majestet Dronning Sonja tilstede. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
«DEN HEILAGE ØYA»:Besøk Selja i Selje kommune, sett deg inn i historien – og kjenn på den helt konkrete åndeligheten. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen
4. Selja
Bilde
Den hellige Sunniva er skytshelgen for Norge. Hun er Norges første helgen, og Selja er Norges eldste pilegrimsmål. Hun levde på 900-tallet og var svært viktig under kristningen av Norge. De første kristne misjonærene som kom til Norge, kom fra Irland og England. Sta. Sunniva var en av dem, og hun er fort-satt Norges eneste kvinnelige helgen. Selja – «den heilage øya» – er også fortsatt et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og føle på. Gjennom over tusen år har øya tiltrukket seg pilegrimer.
Utenfor Sunnivas hule står ruinene av Sta. Sunniva-kirken. Her sto Sunnivaskrinet fra 996 – 1170. Et av de første klostrene i Norge, et engelsk benediktinerkloster, ble bygget her på 1100-tallet, og var i drift frem til reformasjonen i 1537. Sta. Sunnivas minnedag, Seljumannamesse, feires hvert år 8. juli både av Den katolske kirke, Den ortodokse kirke og av Den norske kirke.
Kommer du deg ikke helt til Selja, kan du oppsøke Kristkirkens ruiner på Holmen i Bergen: Der sto Sunnivaskrinet mellom 1170 og 1531.
FLUKT PÅ RÅDHUSVEGGEN:På Oslo Rådhus' søndre vegg (mot fjorden) finner du byens skytshelgen, St. Hallvard, med utstrakte hender. Den ni meter høye skulpturgruppen i bronse er utformet av Nic. Schiøll og stod ferdig i 1950. De mindre skulpturene viser den hellige Hallvards dramatiske flukt fra forfølgerne. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
5. Oslo
Oslo byr på en rekke spennende mål for pilegrimer. De kan nås til fots, med sykkel, bil, buss eller bane. Nyttige steder å oppsøke for en pilegrim i hovedstaden er St. Olav bokhandel i Akersveien og Pilegrimssenter Oslo, som ligger rett Gamle Aker kirke, Oslos eldste bygning. Oppsøk også Oslo Rådhus for å studere Alf Rolfsens berømte St. Hallvard-freske i Rådhussalen og den mektige skulpturgruppen på Rådhusets søndre vegg (bildet over).
St. Hallvarddomens ruiner i Gamlebyen:
Bilde
Oslos tidligste domkirke. Domkirken ble oppført på høyden ved Gamlebyens markedsplass Oslo torg. Hallvardskrinets sted 1130 – 1537.
Mariakirkens ruiner i Gamlebyen: en av de eldste kirkene i Oslo, en stor jordeier og mektig politisk institusjon. Hallvardskrinets sted 1053 – 1130.
St. Hallvard katolske kirke på Enerhaugen anno 1966: Kirken er tegnet av arkitektkontoret Lund & Slaatto, ble tildelt Sundts premie 1966 – 69 og Houens fonds diplom i 1975. Den ble fredet 29. januar 2012.
St. Olav katolske domkirke: Kirken ble innviet 1856 og vigslet 1896. Kirken har en olavsrelikvie i glassmonter og glassmalerier med St. Olav, St. Hallvard, St. Sunniva, St. Birgitta, St. Øystein, St. Torfinn, St. Ansgar, St. Magnus Orknøyjarl. Nylig er to store restaurerte malerier avduket: Rafaels Sixtinske Madonna (kopi, Adlersparre) og Den gode hyrde (hvis forhistorie er et lite mysterium).
Huseby gård i Lier: St. Hallvards fødested, ca. 1020, oppvekststed og dødssted i 1043.
Sta. Margarethakirkens ruiner i Maridalen: Kirken er datert til godt og vel før 1250, og tilegnet den hellige Margaretha av Antiokia. Vanligvis kan Maridalsspilletoppleves i kirkeruinene i august.
Hovedøya kloster: Cistercienserkloster som ble stiftet i 1147 og viet til St. Edmund og Sta. Maria. Anlegget brant i 1532. Klosterruinen viser et av de mest kom plette anlegg i Norge. Les mer om klosteret i Carl Gervins bok «En dag i herrens forgårder» på St. Olav forlag.
Gamle Aker kirke (bildet t.h.): Kirken nevnes for første gang i 1080. Dagens stenkirke ble bygget på 1100-tallet. Fra 1186 tilhørte kirken Nonneseter kloster, og slik var det frem til reformasjonen i 1537.
GAMMEL DAME: Sta. Margaretha-kirken i Maridalen er den best bevarte middelalderkirken i Oslo utenom Gamle Aker kirke. Foto Arve Kjersheim, Riksantikvaren
RUVET I INNLANDET: Hamar bispedømmes domkirke ble bygget etter modell av Hallvarddomen i Oslo. Ill.: Riksantikvaren
6. Hamar
Bilde
Domkirkeruinene er restene av domkirken som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren. Domkirken er bygget etter et vanlige sentral-europeiske mønster på 1000-tallet. Det norske forbildet av denne typen var St. Hallvardskirken i Oslo, påbegynt i 1115.
Domkirken var en treskipet basilika oppført i en enkel romansk stil. I 1278 ble den hellige Torfinn vigslet til biskop av Hamar, men alt i i 1282 måtte han flykte landet på grunn av politiske konflikter. I 1284 dro han videre fra Roma til Ter Doest. 22. august 1284 skrev han sitt testamente, som er bevart. Han ga alt til sin familie. Torfinn døde 8. januar 1285, og ble gravlagt nær alteret i klosterkirken. Han hadde aldri tiltrukket seg særlig oppmerksomhet, og ble snart glemt.
Rundt 1345 ville den daværende abbeden bygge om koret i klosterkirken og jevne Torfinns grav med gulvet. Men da den ble åpnet strømmet det en søt vel-lukt opp og fylte hele kirken, et vanlig tegn på hellighet. Først på 1800-tallet henledet norske historikere oppmerksomheten på den gamle Hamarbiskopen som var blitt dyrket som helgen i utlandet. Og da et katolsk kapell på Hamar – det første siden reformasjonen – ble innviet i 1924, falt det naturlig å vigsle det til St. Torfinn. Dermed hadde Hamar fått den lokale helgenen som det katolske bispedømmet i sin tid hadde manglet. Sigrid Undset ble en hyppig kirkegjenger her.
Vær oppmerksom på at de nye klokkene i vernebygget er oppkalt etter St. Torfinn og biskop Mogens Lauritssøn, den siste av de katolske biskopene på Hamar.
VIET BRITISK HELGEN:Den storslåtte Stavanger domkirke ble viet til St. Svithun, biskop av Winchester. Foto: Hanna Kosonen Geiran, Riksantikvaren
HIMMELSTREBENDE:Slik ser interiøret i St. Svithun katolske kirke ut – oppad rettes blikket. Foto: Edit Hundven-Clements, LINK arkitektur
7. Stavanger
Bilde
Stavanger bispedømme ble stiftet omkring 1125. Da domkirken sto klar, ble den sete for den første biskopen av Stavanger: Reinald av Stavanger, som kom fra England. Han virket i konfliktfylte tider og i 1135 ble han hengt av Harald Gille. Det finnes 17 sidealtere og sidekapeller eller stuker i kirken. Trolig har opptil 12 – 13 vært i bruk samtidig. Blant disse var Mariastuka, Helligåndalteret, Krosstuken, Pålsstuken, Olavsstuken, Sjelestuken og Jonsstuken.
Koret var opprinnelig kvadratisk på 11,5 meter, og i romansk stil. Det ble revet etter brann i 1272. Det nye koret ble forlenget, slik at det nå er på 20,5 x 8 me-ter og bygd i gotisk stil. Ved sakristiinngangen er det skulpturer av Magnus Lagabøte, Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson. Stavanger domkirke er viet til den hellige Svithun av Winchester, kongeriket Wessex’ hovedstad. Svithun døde 2. juli 862, men ble ikke gravlagt i katedralen, slik skikken var for biskoper. På dødsleiet hadde han bedt om å bli gravlagt på kirkegården like utenfor vestporten til Old Minster. En relikvie av St. Svithun, angivelig et armben, skal ha blitt gitt til domkirken.
Det var også en rekke andre relikvier i domkirken. I 1517 lagde Hoskuld Hoskuldsson, den siste katolske biskopen av Stavanger, en liste som blant andre nevner en lin-klut med Jesu blod samt relikvier av jomfru Maria, St. Paul, St. Andreas, evangelisten Markus, St. Olav og andre. På domkirkens østfront kan du se Stinius Fredriksens skulptur av den hellige Svithun anno 1962.
Besøk også St. Svithun kirke, Den katolske kirkes vakre sognekirke i Stavanger. Kirken ligger i Kannik ved Løkkeveien. Dagens kirkebygg ble opprinnelig tegnet av arkitekt Thomas Thiis-Evensen og reist i 1983. Kirken ble regnet som Stavangers mest gjennomførte postmoderne bygning. Den er viet til St. Svithun. LINK arkitektur utvidet og moderniserte kirkebygget i 2012.
LEGENDE KRAFT:Det undergjørende krusifikset i Røldal holdt katolske skikker i live nesten helt frem til at Kirken atter ble tillatt i Norge. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren
8. Røldal
Bilde
Røldalsvatnet ligger 380 m.o.h., dalen er trang, klemt inne mellom topper som reiser seg over 1500 meter, i øst og nord Haukelifjell og Hardangervida, i vest og sør Suldalsheiene. En av de eldgamle ferdselsveiene mellom Øst- og Vest-Norge gikk over Haukelifjell og Austmannali og kom ned i Røldal, som i tusen år har vært kirkested. Stavkirken som nå står her, er fra tidlig 1200-tall, og krusifikset som henger over kordøren er omtrent like gammelt. Det er 85 centimeter høyt, skåret i eik rundt år 1250, og framstiller Kristus med kongekrone.
Helt siden middelalderen har krusifikset blitt til-lagt helbredende kraft, og like lenge har pilegrimene valfartet til Røldalskirken. Hver jonsokaften «svettet» krusifikset under vigilien, og væsken ble tørket av med en linklut som så ble strøket over syke legemsdeler. Da valfartene til krusifikset i Røldal tok til i siste halvdel av 1200-tallet, ble Røldal det tredje store pilegrimsmål i Norge etter St. Sunniva-helligdommen på Selja (siden ca. år 1000) og St. Olavs skrin i Nidaros (siden 1031). Pilegrimsvandringene til kirken sluttet ikke med reformasjonen i 1537. Heller ikke da den lutherske biskopen av Oslo (1622) og deretter ditto biskoper i Bjørgvin og Kristiansand (1744) la ned forbud mot «overtroen», tok vandringene til Røldal slutt. Lokale valfarter til det undergjørende krusifikset varte nesten helt opp til Den katolske kirke ble gjenopprettet i Norge i 1843.
Når du er i Røldal, tar det ikke mer enn ca. fire timer med bil til Utstein kloster, landets eneste bevarte klosteranlegg fra middelalderen. Klosteret skal ha tilhørt augustinerkorherrene, og kirken var viet til St. Laurentius og underlagt biskopen i Stavanger. Biskop Bernt I. Eidsvig av Oslo er augustinerkorherre.
