Norges støste menighet: Bli kjent med katolikkene i Sogn og Fjordane

Publisert 19. januar 2021 | Oppdatert 13. august 2021

SOGN OG FJORDANE: I 10 år har den fastboende presten i Førde hatt ansvar for hele det tidligere fylket Sogn og Fjordane, de siste to årene har det vært p. Zygmunt Majcher OFM .

 

Når kjøreturen fra Førde til Bergen tar omtrent tre timer, er det godt å ha en fastboende prest i Førde med ansvar for de mange messestedene i det som tidligere var Sogn og Fjordane fylke. – Det er ingen forskjell på å være prest her sammenlignet med andre steder, sier p. Zygmunt Majcher OFM. – Men det blir mye reising.

 

Tekst og foto: Kathrine Låver

 

St. Paul menighet, med sognesete i Bergen, strekker seg ut over hele Vestland fylke, samt det som tidligere var kommunen Hornindal. Menigheten er Norges nest største i areal og aller størst når det gjelder antall registrerte medlemmer. 

Det vestlandske landskapet byr på fantastiske naturopplevelser med bratte fjell, isbreer, kystlandskap, øyer, langstrakte fjorder og imponerende fossefall. Det samme landskapet byr også på lange avstander mellom menighetens troende. I 2020 var St. Paul den menigheten med flest registrerte medlemmer etter Den norske kirke i Bergen by. Men det bor også katolikker andre steder innenfor sognets grenser. I 10 år har det vært en fastboende prest i Førde som har hatt ansvar for hele det tidligere fylket Sogn og Fjordane. 

 

Syv messesteder 

P. Zygmunt Majcher OFM flyttet til Førde i april 2019 for å ta over ansvaret for området med hele syv forskjellige messesteder. 

– Hvordan har tiden som prest i Sogn og Fjordane vært, p. Zygmunt Majcher OFM?

– I begynnelsen var det viktig for meg å bli kjent med området og de pastorale oppgavene. Jeg måtte både besøke og bli kjent med messestedene og menneskene som bor der, i hele Sogn og Fjordane. Så var det nødvendig å se på organiseringen og omorganisere endel ting, fordi det ikke hadde vært prest der på noen måneder.

Med andre ord, det var – og er fortsatt – mye å gjøre, understreker p. Zygmunt. 

– Er det annerledes å være prest her på Vestlandet enn andre steder du har vært tidligere. Hvis så, hvorfor?

– Det er ingen forskjell å være prest her eller å være prest et annet sted. Man blir og er prest fra og med prestevielsen. Men hvert sted er spesielt og byr på sine utfordringer. Her er det nødvendig med mye reising til de ulike messestedene.

 LOEN: 1. kommunion i Loen med Mor Teresasøstre fra Bergen.

 

 

 

 

Bygge fellesskap

Utenom Førde, feires det messer i Eid, Sogndal, Florø, Vik, Loen og Årdal. På disse stedene lånes det egnede lokaler.

I Førde er det etablert et eget kapell. Dette benyttes til hverdagsmesser og aktiviteter som katekese. For å få plass til alle, leies Førde bedehus for høymessen på søndager.

– Hva er det beste med å være prest i Sogn og Fjordane?

– Å ha mulighet til å skape et menighetssamfunn og ta egne avgjørelser. Jeg liker å jobbe individuelt og her har jeg muligheter til å gjøre nye ting.

– Hva er mer utfordrende? 

– Den største utfordringen er å bygge fellesskapet. Førde har kun hatt én fastboende katolsk prest på de siste 10 årene. Før meg var det p. Dariusz Buras og p. Marek Żur. Nå er det min tur. 

P. Zygmunt skulle gjerne ha samlet de troende i et eget kirkebygg for å kunne få frem mer engasjement og flere tilbud til dem som bor i Førde og omegn.

– Før sammenslåingen med Hordaland til Vestland fylke var Sogn og Fjordane det eneste fylket i Norge uten en eneste katolske kirke. Katolikker trenger en fast plass å tilbe Gud, sier p. Zygmunt. 

 

KAPELL: Hverdagsmessene feires i kapellet i Hafstadveien, men det er nødvendig med et større lokale for høymessen på søndager.

 

Tre timer til Bergen 

– Hvem er katolikkene her på Vestlandet?

– Her på Vestlandet er katolikkene de samme menneskene som i andre områder. De jobber i helsevesenet, på skoler, i bygge bransjen eller med jordbruket. Flertallet av de troende er fra Polen, Slovakia og Litauen.

Det tar ca. tre timer å kjøre til Bergen fra Førde – hvis man treffer ferjen fra Lavik til Oppedal til rett tid.

– Tror du at de som bor i Sogn og Fjordane føler tilhørighet til menigheten?

– Det er Førde som er menighetens «senter» for oss. Vi er en del av St. Paul menighet i Bergen, men i praksis, for troende, er det ingen forskjell. Alle saker kan de løse lokalt med «egen» prest som bor her på stedet.

P. Zygmunt sier at han, i tillegg til messefeiring, tilbyr skriftemål før messen og av og til er det katekeseopplæring for barn og unge ved de ulike messestedene.

– Og selvfølgelig er det mye kontorsaker og samtaler med de troende.

 

1. KOMMUNION: Barna i Førde har mottatt sin første hellige kommunion. 

 

– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

– Fra kl. 7 er det tidebønn og breviarlesning. Etterpå er det frokost og kontorjobb, forberedelse av katekeser, liturgi og prekener. Så må jeg lage middag og igjen lese breviar og Bibelen. Fra kl. 18 er det vesper, adorasjon og messe. Hvis det er behov for det, reiser jeg til troende. Hver dag kan være litt annerledes. 

– Hvor mange kommer til messene i Førde og de andre stedene?

– Før pandemien var det cirka 100 personer under høymessene i Førde. Nå er det cirka 60.

Vanligvis er det ikke bare troende fra Førde som kommer til messen. Det kommer tilreisende fra Høyanger, Skei, Bygstad og Sande.

– Dette er det nærmeste messestedet for dem, sier p. Zygmunt. 

 

ØVRE ÅRDAL: Også i Øvre Årdal fikk barna sin første hellige kommunion.

 

Pandemi 

Det har vært få tilfeller av rapporterte koronasmittede i Førde, men 2021 måtte uansett begynne med kansellerte messer, også ute i distriktene.  

– Hvordan har de troende taklet tiden i pandemien?

– I begynnelsen var det ikke lett. Mange personer var redde på grunn av den spesielle situasjonen. Men med tidens gang, og med all informasjonen,  blir vi mer og mer vant til det.

– Hvilke smitteverntiltak har du måtte innføre?

– Vi har innført alle pålagte regler: Desinfisering før og etter messer, registrering til hver messe – og vi passer på å holde avstand. 

 

FRANSISKANERBROR: P. Zygmunt trådte inn i fransiskanernes polske provins S. Mariae Angelorum i 1984, i Kraków.

 

Frans av Assisi 

Fransiskanerordenen (Ordo Fratrorum Minorum, forkortet O.F.M) ble grunnlagt av, og har fått navn etter, Frans av Assisi i 1209. I middelalderen hadde fransiskanerne en rekke klostre i Norge. Idag er det syv Fransiskanerbrødre her til lands som tilhører tre forskjellige ordensprovinser. P. Zygmunt tilhører den polske provinsen med sete i Kraków, S. Mariae Angelorum.

– Hvorfor ønsket du å tre inn i Fransiskanerordenen?

– Det var litt tilfeldig. Det var fransiskanermunker fra Guds Mor i Kraków, i menigheten som jeg vokste opp i. Der deltok jeg på messer, var ministrant, hadde prøvetid før jeg ble prest – og til slutt valgte jeg å tre inn i ordenen.  

– Du kom til Norge i 2008. Hvordan gikk det til og hvorfor ønsket du å reise til Norge?

– Jeg har jobbet 12 år i Ukraina, med mennesker fra både Polen og Ukraina. I 2006 flyttet jeg til et kloster i Zakliczyn i Polen. Jeg var kapellan på et aldershjem der. I 2007 erstattet jeg (midlertidig) en fransiskanerbror i St. Olav domkirke, Oslo. Mens jeg var der, spurte biskop Bernt I. Eidsvig meg om jeg ville fortsette å være i Norge, i menigheten i Stavanger. Så fra den 15. mars 2008 startet jeg min tjeneste i Stavanger med en fantastisk sogneprest – p. Rolf Bowitz.

– Har du noe kontakt med de andre fransiskanerne i Norge?

– Jeg har kontakt med min medbror i Stavanger, p. Elizusz Górski. Da jeg jobbet i Drammen hadde jeg også kontakt med mine medbrødre fra Larvik.

– Hva er det beste med å være prest?

– Å være nær Gud og nær folk. 

– Hva vil du si til dem som lurer på å besøke Førde?

– Jeg anbefaler å komme til Førde i juni eller juli. Naturen er vakker her på den tiden. Minner alle besøkende på å ta med gode regnklær. Det regner mye her, sier p. Zygmunt og smiler bredt.

 

 

FAKTA ST. PAUL MENIGHET:

  • Norges nest eldste katolske menighet, etablert i 1870.
  • Byggingen av St. Paul kirke ble påbegynt i 1865. Innviet på festdagen for apostelen Paulus i 1876.
  • Arkitekt var grev Edorda Arborio Mella fra Vercelli i Italia. • Første sogneprest var Johan Daniel Stub, utnevnt i 1870. Han opprettet St. Paul skole.
  • Biskop Fallize grunnla Kongregasjonen av Den hellige Franciskus Xavier i 1901. De drev både sykehus og skole.
  • I 1953 ble Marias Minde kjøpt for å være et søster- og rekonvalesenthjem med en rommelig kirke, Vår Frue. Kirken ble innviet i 1959.
  • Idag holder augustinerkorherrer, St. Franciskus Xavierussøstre, søstre av det hellige kors (Nha Trang) og Missionaries of Charity til i menigheten.
  • Menigheten omfatter nesten hele Vestland fylke, samt det som var kommunen Hornindal i Møre og Romsdal fylke.

 

Les mer:

 

Les mer om andre menigheter i serien:

 

 Les på polsk

 

Mer om:
Innenriks
Min menighet
Menighetsliv