Flest katolikker i Bergen: Bli bedre kjent med Norges største menighet
Bilde
Publisert 19. januar 2021
|
Oppdatert 18. januar 2021
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Min menighet:
Bilde
FLEST KATOLIKKER:– Det er min oppgave som sogneprest å få mangfoldet til å holde sammen og være ett, sier sogneprest dom Alois Brodersen om St. Paul menighet menighet som er den menigheten med flest registrerte medlemmer i Norge.
Utenom Den norske kirke var det St. Paul menighet som hadde størst vekst i antall medlemmer fra 2019 – 2020, og det høyeste medlemstallet i Bergen i 2020, viser tall fra Bergen kommune. I katolsk skala er St. Paul menighet Norges største menighet. Sognepresten, dom Alois Brodersen, beskriver St. Paul som en stor og levende menighet.
Tekst & Foto: Kathrine Låver
Omkranset av de syv fjell, bygninger og et yrende byliv, befinner Norges største katolske menighet seg. Bergen by har hatt et aktivt katolsk menighetsliv siden etableringen i 1870. Selv om det kanskje blir riktigere å regne fra 1857, da pastor Christopher Holfeldt- Houen tok ferden over Filefjell fra Kristiania, visstnok til fots, for å se om det var pastorale behov i byen. Det var det, og han satte i gang arbeidet med å opprette en katolsk menighet på Vestlandet. Det tok mange år å få bygget sognekirken som i dag har plassering midt i byen. En viktig bidragsyter var pater Johan Daniel Stub, som var født i Bergen. Han la iherdig ut på utallige kollektreiser for å skaffe midler til byggingen. Han fikk til og med audiens hos pave Pius IX som under samtalen uttrykte ønske om at kirken skulle få navnet etter apostelen Paulus. Paven donerte selv en sum til byggingen og overrakte en medaljong som skulle mures ned i kirkens grunnmur.
Flest katolikker
Etter tall fra Bergen kommune skriver Bergensavisen at i 2020 var St. Paul menighet som vanlig klart størst av tros og livssynssamfunnene utenom Den norske kirke. Menigheten har også hatt eksepsjonell vekst de siste årene. Nå er den Norges største menighet med nesten 20. 000 medlemmer.
Menigheten omfatter så mye mer enn kun Bergen by. Her inngår det meste av fjell, fjorder, tettsteder og byer innenfor Vestland fylke, samt det som tidligere var kommunen Hornindal. Sogneprest er dom Alois Brodersen. Han trådte inn hos augustinerkorherrene i Klosterneuburg, Østerrike i 1989, og ble en del av kommuniteten som betjener menigheten i dag. Biskop Bernt I. Eidsvig av Oslo tilhører også augustinerkorherrene. – Det var han som foreslo at jeg burde dra til Klosterneuburg og se om det var noe for meg, sier dom Alois Brodersen.
Bilde
STOR AKTIVITET: I løpet av en helg feires det mange messer i menigheten for å kunne gi et tilbud til alle. Enda vanskeligere ble det med restriksjoner på antall deltagere under messefeiringen. I fjor var det 120 unge som mottok sin første hellige kommunion i de norske messene. Foto: Hoang Van Nguyen.
Stor og levende
Det er ikke mange sogneprester som har like lang fartstid i en menighet som dom Alois Brodersen.
– Hvordan var St. Paul menighet da du kom tilbake til Norge for å virke som prest i 2003?
– I begynnelsen var menigheten nesten like stor som den jeg kom fra i Wien. Det var rundt 4800 medlemmer. Vi var bare tre prester og alt var enklere og mer oversiktlig. Plutselig eksploderte menighetstallene. Veksten har vært så sterk at man ikke klarer å komme i forkant av utviklingen, men vi prøver å få alt til å fungere. Heldigvis har vi mange gode medarbeidere og frivillige som er villige til å bidra og ofre mye for Kirken. Uten alle frivillige, ansatte og alle de prestene vi har her, ville det ikke være mulig å drive en menighet på nesten 20 000 medlemmer som vi er i dag. Dom Alois Brodersen kan beskrive mange store begivenheter i menigheten opp gjennom årene. Men det er ikke de store tingene sognepresten trives best med. Det er den daglige rytmen med messefeiring, bønn, kontorarbeid og administrasjon.
Gjennom dagen:
Antall e-poster: 30| Antall ringeminutter: 10 | Antall kopper kaffe: 1| Antall møter: 7
– Det er mye som skal organiseres og mye kontorarbeide, og man kan jo stille spørsmål om hvorfor en ble prest når det er slikt en må gjøre, men jeg vet at det er nødvendig for at menigheten skal fungere.
– Det gir meg en stor glede å vite at jeg jobber i Herrens vingård og ser at det bærer frukt. Jo mer man gir av seg selv i dette arbeidet, desto mer får man igjen.
– Hvordan vil du beskrive St. Paul menighet i dag?
– St. Paul er en stor og levende menighet på mange nivåer, men den er også veldig sammensatt og komplisert. Det er rundt 120 forskjellige nasjonaliteter delt inn i både store og små nasjonale grupper. Noen som har vært i Norge lenge, og andre ikke. De er hver for seg, men allikevel sammen i en kirke og i en menighet. Det er min oppgave som sogneprest å få mangfoldet til å holde sammen og være ett. Jeg syns vi er ganske flinke til det her i St. Paul, selv om det alltid er rom til forbedring.
Bilde
STAPPFULL: Før koronapandmeien kunne St. Paul kirke være stappfull med rundt 400 – 500 mennesker under søndagens messer. Foto: Hege Askvik.
Søker Gud og Kristus
Dom Alois forteller at når han står og ser ned i kirken en søndag, ser han en sammensetning av mennesker fra hele verden. Nå i koronatiden kan det selvsagt ikke være så mange på én gang her, men til vanlig er det stappfullt med 400–500 mennesker. – Og alle kommer hit for å søke Gud og Kristus. Det er spesielt gledelig, sier sognepresten.
– Hvem er de troende i menigheten?
– Nå er det først og fremst de som bor her. Det er ikke så stor innvandring lenger. I hvert fall ikke slik det var. Det er mange som har bodd her i mange år og kommer mest sannsynlig til å bo her resten av livet. Det er alle slags mennesker med ulik type bakgrunn, utdanning og yrker. Det er mange barn og ungdommer, så snittalderen er ganske lav.
– Hva er grunnen til det?
– Mange av dem som kommer til Norge for å søke jobb, er unge mennesker. Når de har vært her en stund, stifter de familie. Det påvirker menigheten. Den største nasjonale gruppen er polsktalende med 42 %, deretter litauere med 17 %. Resten er fordelt på mange land, men de største gruppene er filippinere, folk fra spansktalende land, tamiler og vietnamesere. Menigheten har også en god del norske konvertitter.
Bilde
LAV SNITTALDER:– Jeg opplever det som om alle går godt sammen, sier sognepresten om miljøet i menigheten. I menigheten er det mange barn og ungdommer, så snittalderen er ganske lav. Foto: Kathrine Låver.
Størst i Norge
Menigheten er den største i Norge med over 19 000 medlemmer. Den er nest størst i utstrekning.
– Akkurat nå er St. Paul menighet den største fordi menighetene i Oslo ble delt. Dermed er de blitt litt mindre, og St. Paul rykket opp som størst på listen. Men menigheten er blitt så stor at det ikke lenger går an å kun basere seg på frivillig arbeid. Det må være ansatte som kan hjelpe til å organisere menighetens aktiviteter. I år var det rundt 120 førstekommunionsbarn på norsk, 100 konfirmanter og mange som deltar i katekese. Det kreves mye arbeidsinnsats. Det vidunderlige er at vi har disse folkene som stiller opp for menigheten, kirken og Gud, samt sine egne og andres barn. Målet er å formidle troen. Uten dem hadde vi ikke klart det.
– Hvordan er miljøet?
– Jeg opplever det som om alle går godt sammen. Vi har ingen store stridigheter i menigheten. Av og til kan det bli litt knuffing på grunn av parkeringsplasser eller hvem skal benytte hvilke rom, til hvilken tid. Men akkurat nå er mange av aktivitetene lagt på is på grunn av koronaen. Ellers er plassmangel en av utfordringene til menigheten.
– Vi får benytte St. Paul skole, men til og med den blir for liten. Et av prosjektene er å skaffe mer plass, sier sognepresten.
ÅTTE RASKE:
Kristus er: Guds sønn, min frelser Tro betyr: mitt daglige brød Kirken gir meg: mitt hjem Ett bibelvers: «... en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» (Johannes 21,18) Favoritthelgen: den hellige Aloisius Gonzaga Favorittbok: Leoparden, av Tomaso di Lampedusa. Det å være sogneprest er: å arbeide i Herrens vingård. Jeg vil gjerne bli husket for: å ha vært en trofast arbeider i Herrens vingård.
Store avstander
Vestlandet er kjent for sin storslagne natur med daler, fjord og fjell, men det byr også på store avstander mellom menighetens troende.
– Går det noen gang an å samle alle?
– Nei, det er ikke fysisk mulig. Vi har heller ikke noe sted som kan romme 20 000 personer. Da måtte vi ha leid Brann stadion, sier sognepresten og ler.
– Det meste vi klarer å samle, er rundt 1200 til festen for Kristi legeme og blod. I tillegg til dette har vi menighetsfesten på minnedagen for Den hellige Paulus' omvendelse, da vi klarer å samle mange på tvers av de nasjonale gruppene. Det er de to begivenhetene som samler menigheten med den intensjon at dette gjør vi fordi vi er én menighet.
Bilde
TI PROSENT: Av alle prestene i bispedømmet virker i St. Paul menighet. – Det er fordi ti prosent av alle troende i bispedømmet sogner til menigheten, sier sogneprest Alois Brodersen Foto: Kathrine Låver
Menigheten er også oppdelt på grunn av de mange messetidene og messestedene rundt i distriktene. Bare i Bergen feires det 7–8 messer i St. Paul kirke hver søndag, samt messe på Marias Minde. 10 % av alle prestene i Oslo katolske bispedømme virker i menigheten.
– Men menigheten rommer 10 % av katolikkene i Norge, påpeker sognepresten.
De store avstandene betyr også mye reisevirksomhet for menighetens prester.
– Har du inntrykk av at de som bor langt unna føler tilhørighet til menigheten, eller dannes det egne minimenigheter på grunn av avstanden?
– Ja, jeg tror de føler at de er i del av St. Paul menighet. De har ikke egne kirker, eller lokaler hvor de har sine egne aktiviteter. Presten kommer reisende og det knytter dem til menigheten. I Førde er det en egen prest, men heller ikke han har en egen kirke. Det er p. Zygmunt Majcer OMF som er ansvarlig prest for de rundt 2500 katolikker i Sogn og Fjordane, hvor flesteparten er polsktalende.
– De kunne godt ha vært et eget sogn, men vi har ikke noe kirkebygg. Vi kan jo håpe på det i fremtiden, sier sognepresten.
Bilde
ST. PAUL KIRKE:En viktig bidragsyter til byggingen av St. Paul kirke var pater Johan Daniel Stub, som var født i Bergen i 1814. Han reise på utallige kollektreiser, også til Vatikanet for å skaffe midler til kirkebygget. P. Stub er gravlagt i kirken. Foto: Kathrine Låver.
Historiske linjer
– Menigheten er Norges nest eldste. Hvordan påvirker de historiske linjene menighetens virke i dag?
– Jeg tror ikke at folk til daglig går rundt og tenker på at menigheten er den nest eldste, selv om det er en fin historie om hvordan menigheten ble til. Pastor Holfeldt-Houen startet i en loftsleilighet på Kalmargjerdet med rundt 30 katolikker. Men de hadde visjonen i orden da de bygget en kirke med plass til 350 mennesker på en tid hvor det ikke var mer enn 60 katolikker i byen. Pave Pius IX ønsket at menigheten skulle vies til apostelen Paulus, den store misjonsapostelen. Han tenkte seg nok et misjonsbrohode på Vestlandet, og det har det vært. Menigheten har vokst fra 30 medlemmer i 1858 til litt under 20 000 i dag.
– En annen del av historien er St. Fransiskus Xavier-kongregasjonen som ble opprettet her i Bergen. Man kan ikke tenke seg en menighet uten dem. I dag er det bare én St. Fransiskus Xaviersøster igjen, sr. Mary Doyle. I Bergen bor det også Moder Theresa-søstre og Søstre av det Hellige Kors (Nha Trang).
– De er en stor åndelig ressurs og mange oppsøker dem, sier sognepresten. I tillegg har Bergen en egen katolsk barne og ungdomsskole, St. Paul skole, samt Norges eneste katolske gymnas, også kalt St. Paul. St. Paul skole ligger vegg i vegg med sognekirken.
– Det er veldig viktig for menigheten at skolen er her. Det er helt naturlig for barna å være katolikker og delta i messen. Mange kommer innom kirken for å be. Det er et helt unikt miljø å formidle troen i. Vi merker det godt i katekesen ved at det er en forskjell mellom de barna som går på skolen og de som ikke gjør det.
– Kirken har også gjennom skolen en bred møteplass. På gymnaset er det enda flere som ikke er katolikker, og dette gir Kirken en kontaktflate ut mot byens befolkning som er viktig. Går man på en katolsk skole, kan man ikke unngå å møte Kirken og troen, og kanskje bli påvirket av den.
.
Bilde
Bilde
FRIVILLIG: Sognepresten er imponert over alle som stiller opp for å påse at smitteverntiltakene blir fulgt. Foto: Kathrine Låver.
Så kom korona
– Hvordan har menigheten taklet smittevernsrestriksjonene grunnet koronapandemien?
– Det har vært tungt for folk å ikke kunne gå til kirken under nedstengingen. Hvis man ikke får gå til messe, går man sulten. Det å være fysisk i kirken lar seg ikke erstatte, og det har vært et savn. Men innføringen av smittevernstiltakene har egentlig gått fint. Jeg er veldig imponert over alle som stiller opp og hjelper til. Det har blitt en rutine.
– Hva har vært spesielt viktig for deg i denne tiden?
– Det er å komme tilbake til normalsituasjon igjen med messefeiringen. Kirken er ikke så veldig stor. Vi får bare ha 100 personer til hver messe. Normalt er det 400–500. Det betyr at mange ikke får komme. Det er ikke timer nok i løpet av dagen til å ha flere messer. Men vi prøver så godt vi kan å gi alle muligheter til å komme til messe. Det andre fungerer omtrent som før.
– Hva vil du si til dem som har lyst til å besøke menigheten?
– Alle er hjertelig velkommen. Kirken er åpen og alle kan komme og delta i messen. Det går an å komme innom for å se, selv om man ikke er katolikk. Men man utsetter seg selvfølgelig for den risiko at man kan bli påvirket av Den hellige Ånd!
FAKTA ST. PAUL MENIGHET:
Norges nest eldste katolske menighet, etablert i 1870.
Bilde
Byggingen av St. Paul kirke ble påbegynt i 1865. Innviet på festdagen for apostelen Paulus i 1876.
Arkitekt var grev Edorda Arborio Mella fra Vercelli i Italia. • Første sogneprest var Johan Daniel Stub, utnevnt i 1870. Han opprettet St. Paul skole.
Biskop Fallize grunnla Kongregasjonen av Den hellige Franciskus Xavier i 1901. De drev både sykehus og skole.
I 1953 ble Marias Minde kjøpt for å være et søster- og rekonvalesenthjem med en rommelig kirke, Vår Frue. Kirken ble innviet i 1959.
Idag holder augustinerkorherrer, St. Franciskus Xavierussøstre, søstre av det hellige kors (Nha Trang) og Missionaries of Charity til i menigheten.
Menigheten omfatter nesten hele Vestland fylke, samt det som var kommunen Hornindal i Møre og Romsdal fylke.
FAKTA DOM ALOIS BRODERSEN CAN.REG:
Bilde
Født 30. august 1955 i Misvær.
Konverterte 1975 i Bergen. Cand. med. 1980. Inntrådt hos augustinerkorherrene i Klosterneuburg (Østerrike) 1989. Avla første løfter 28. august 1990 og evige løfter 28. august 1993. Diakonviet 23. november 1997 og presteviet 13. april 1998 i Klosterneuburg av biskop Gerhard Goebel av Tromsø.
Ansvarshavende prest i Nussdorf i erkebispedømmet Wien 1999– 2003.
Ankom St. Paul menighet i Bergen i 2003 og utnevnt til sogneprest 30. november samme år.
