1. Blant vår tids forbløffende [Inter mirifica] tekniske oppfinnelser, som menneskets geni med Guds velsignelse har gjort med utgangspunkt i den skapte natur, er der noen Kirken ønsker spesielt velkommen og viser spesiell oppmerksomhet. Det er de oppfinnelser som sterkest appellerer til menneskeånden, og som har åpnet nye veier til lett å formidle nyheter, utveksle tanker og meddele undervisning av enhver art. De viktigste av disse oppfinnelser er de forskjellige tekniske hjelpemidler, som ifølge sitt vesen ikke bare kan nå ut til det enkelte menneske, men også til massene og til samfunnet i alle dets forgreninger, og sette dem i bevegelse. Dette gjelder f. eks. presse, film, radio, tv og lignende, som derfor med rette kan kalles for midlene til sosial kommunikasjon eller samfunnets kommunikasjonsmidler.
2. Kirken er fullstendig klar over, at slike tekniske hjelpemidler kan være til virkelig gavn for menneskeheten, hvis de brukes riktig. De kan i høy grad bidra både til rekreasjon for sinnet og til åndens dannelse, ja de kan til og med tjene til Guds Rikes fremgang og vekst blant menneskene. Men Kirken vet også at menneskene kan bruke dem imot Skaperens hensikt og omdanne dem til midler til sin egen undergang. Kirken ser derfor med virkelig moderlig bekymring på den skade misbruket av dem alt for ofte har forvoldt i det menneskelige samfunn.
Konsilet anser det derfor for som sin plikt å behandle de viktigste spørsmål vedrørende samfunnets kommunikasjonsmidler, idet det setter seg som oppgave å forsterke pavenes og biskopenes tidligere innsats på dette så avgjørende område. Konsilet håper for øvrig at den lære og de retningslinjer som gis i dette dokument, ikke bare vil bli til gavn for de kristne, men at de også vil bety et fremskritt for hele det menneskelige samfunn.