Kardinalprest. Generalvikar emeritus for Vatikanstaten (2005-21), erkeprest emeritus for Peterskirken (2006-21) og presidet emeritus for Peterskirkens byggearbeider (2005-21).
Født: Angelo Comastri ble født den 17. september 1943 i Sorano i provinsen Grosseto og bispedømmet Sovana-Pitigliano (nå Pitigliano-Sovana-Orbetello) i regionen Toscana i Midt-Italia. Etter grunnskolen i Sorano begynte han på bispedømmets seminar i Pitigliano. Deretter fortsatte han til det regionale seminaret Santa Maria della Quercia i Viterbo. Deretter fortsatte han til det pavelige seminaret i Roma (Seminario Romano Maggiore) og studerte teologi ved det pavelige Lateran-universitetet, hvor han tok lisensiatgraden i teologi ved slutten av det akademiske år 1966-67.
Prest: Han ble presteviet den 11. mars 1967 i sognekirken i Sorano av Luigi Boccadoro, da biskop av Montefiascone og apostolisk administrator av Sovana-Pitigliano. I oktober 1967 ble han utnevnt til visekansler for gutteseminaret i Pitigliano samtidig som han hadde ansvaret for det nærliggende sognet San Quirico i Casone. Den 7. november 1968 ble han utnevnt til offisial i den daværende konsistoralkongregasjonen i Vatikanet og dro til Roma. Ved siden av arbeidet han sammen med sognepresten i sognet San Luca i Prenestino. Deretter ble han utnevnt til åndelig veileder ved det pavelige gutteseminaret i Roma (Seminario Romano Minore), og han utførte pastoralt arbeid i romerske fengsler.
Etter rundt fire år vendte han tilbake til bispedømmet for å ta opp stillingen som rektor for seminaret i Pitigliano. Der ble han i åtte år. Fra august 1979 var han sogneprest i sognet Santo Stefano Protomartire i Porto Santo Stefano i Grosseto. Samtidig var han medlem av konsultorkollegiet og direktør for bispedømmets misjonsavdeling. Samtidig underviste han i religion i Porto Santo Stefano. Han var i tretti år en nær venn av den salige Mor Teresa av Calcutta (1910-97).
Biskop: Han ble den 25. juli 1990 utnevnt av pave Johannes Paul II (1978-2005) til biskop av Massa Marittima-Piombino, og han ble bispeviet den 12. september 1990 av Bernardin Gantin, kardinalbiskop av Palestrina og prefekt for Bispekongregasjonen. Medkonsekratorer var erkebiskop Gaetano Bonicelli av Siena-Colle di Val d'Elsa-Montalcino og biskop Eugenio Binini av Sovana-Pitigliano-Orbetello. Men han fratrådte som biskop allerede den 3. mars 1994 av helsemessige årsaker.
Men han ble frisk igjen og ble utnevnt til president for den nasjonale italienske komiteen for Jubileumsåret 2000, og han fikk også ansvaret for det nasjonale kallssenteret i Den italienske bispekonferansen. Han ble den 9. november 1996 utnevnt til erkebiskop (personlig tittel) og til prelat for prelaturet Loreto og pavelig delegat for helligdommen Loreto. I 2004 holdt han fasteretretten for paven og kurien i Vatikanet. Han skrev Korsveien som pave Benedikt XVI holdt i Colosseum i 2006. Han hadde vervet som president for ulike institusjoner: for La Conferenza Episcopale Marchigiana, komiteen for nasjonale eukaristiske kongresser og den nasjonale foreningen for italienske helligdommer, og han var visepresident for Det pavelige akademiet dell'Immacolata.
Den 5. februar 2005 gikk han av som prelat og delegat og ble utnevnt til generalvikar for Vatikanstaten og president for byggearbeidene ved Peterskirken etter kardinal Francesco Marchisano. Kardinal Marchisano fortsatte som erkeprest for Peterskirken, mens erkebiskop Comastri ble utnevnt til koadjutor-erkeprest. Den 31. oktober 2006 gikk kardinal Marchisano av for aldersgrensen, 77 år gammel, og erkebiskop Comastri overtok som erkeprest.
Kardinal: Han ble kreert til kardinaldiakon i pave Benedikt XVIs andre konsistorium den 24. november 2007. Han sto som nummer fem på listen over de nye kardinalene. Hans titularkirke er San Salvatore in Lauro. Denne kirken var titularkirke for en kardinalprest mellom 1587 og 1670, men ble nå reetablert som en titularkirke for en kardinaldiakon.
Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble kardinal Comastri stadfestet som medlem av Helligkåringskongregasjonen (19. des). Den 19. mai 2018 ble han etter ti år som kardinaldiakon forfremmet til kardinalprest.
Den 20. februar 2021 innvilget pave Frans hans avskjedssøknad av aldersgrunner, 77 år gammel. Samtidig utnevnte paven kardinal Mauro Gambetti OFMConv til hans etterfølger.
Neste konklave: Han fylte 80 år den 17. september 2023 og mistet dermed stemmeretten i pavevalg.