Født: Francesco Marchisano ble født tirsdag den 25. juni 1929 i Racconigi i erkebispedømmet Torino i Nord-Italia. Han gikk på gutteseminaret i Torino og gymnaset i Giaveno (1940–45). Han studerte filosofi i Chieri (1945–48) og teologi i Torino (1948–49) og Rivoli Torinese (1949–52).
Prest: Han ble presteviet den 29. juni 1952 i Torino av kardinal Maurilio Fossati, erkebiskop av Torino, 23 år gammel. Han ble i 1952 midlertidig sendt til Roma for å gjennomføre studier for å bli professor ved seminaret i Rivoli. Han studerte på det pavelige lombardiske seminaret i Roma (1952–56), ved Det pavelige bibelinstituttet i Roma (lisensiat i bibelkunnskap i 1954) og Det pavelige universitetet Gregoriana (doktorgrad i teologi i 1957).
Men det midlertidige oppholdet i Roma ble permanent da kardinal Giuseppe Pizzardo i 1956 kalte ham til Kongregasjonen for seminarer og universiteter i Vatikanet og utnevnte ham til aiutante di studio for seksjonen for seminarer. Han fikk først ansvaret for europeiske land og senere med de latinamerikanske, deretter med de engelsk- og tyskspråklige landene, landene bak jernteppet og de kirkelige kollegiene i Roma. Han ble den 4. mai 1961 utnevnt til monsignore. Han ble den 7. mai 1968 utnevnt til leder for kontoret for seminarer. Den 3. juni 1969 ble han utnevnt til undersekretær for Kongregasjonen for seminarer og universiteter, og denne stillingen hadde han til den 6. oktober 1988. Den 29. februar 1971 [sic] ble han utnevnt til pavelig æresprelat, en høyere monsignore-grad. I tretti år ga han katekismeundervisning til døvstumme barn i Roma.
Biskop: Han ble den 6. oktober 1988 utnevnt til sekretær for Den pavelige kommisjonen for bevaringen av Kirkens kunstneriske og historiske arv (Pontificia Commissione per i Beni Culturali della Chiesa), og til titularbiskop av Populonia. Han ble bispeviet den 6. januar 1989 i Vatikanet av pave Johannes Paul II. Han ble den 20. oktober 1988 utnevnt til president for Johannes XXIII-stiftelsen, og den 4. september 1991 ble han president for Den pavelige kommisjonen for hellig arkeologi. Han ble den 3. mai 1993 utnevnt til president for Den pavelige kommisjonen for Kirkens kulturarv, som var blitt opprettet den 25. mars 1993.
Han ble den 9. juli 1994 utnevnt til titularerkebiskop og til president for Den pavelige kommisjon for bevaringen av Kirkens kunstneriske og historiske arv og dermed Vatikanets «kulturminister». Den 17. mars 1995 ble han utnevnt til president for Den kunstneriske og kulturelle kommisjonen til det store jubileumsåret 2000. Han deltok på bispesynoden for Asia våren 1998 etter pavelig utnevnelse, på den andre bispesynoden for Europa høsten 199 etter pavelig utnevnelse og på den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001 etter pavelig utnevnelse. Som «kulturminister» hadde han ansvaret for kunstnernes jubileum i 2000, og han fikk god kritikk for sin respektfulle, åpne dialog med den kunstneriske verden.
Den 24. april 2002 ble han utnevnt til ny generalvikar for Vatikanstaten, erkeprest for Peterskirken og president for St. Peters byggearbeider etter kardinal Virgilio Noè, som gikk av for aldersgrensen. Den 8. mars 2003 ble han også utnevnt til president for Den hellige Stols stående kommisjon for vern av historiske og kunstneriske monumenter (Commissione Permanente per la Tutela dei Monumenti Storici ed Artistici della Sante Sede). Den 13. oktober 2003 gikk han av som president for Den pavelige kommisjon for bevaringen av Kirkens kunstneriske og historiske arv og dermed Vatikanets «kulturminister».
Kardinal: Han ble kreert til kardinaldiakon i pave Johannes Paul IIs niende konsistorium den 21. oktober 2003, da han mottok den røde birettaen og titularkirken Santa Lucia del Gonfalone. Han ble den 24. november 2003 utnevnt av paven til medlem av Kongregasjonen for Katolsk utdannelse, Den pavelige kommisjonen for bevaring av Kirkens kunstneriske og historiske arv og til Det pavelige råd for Kulturen. Den 28. august 2004 gikk han av som president for Den pavelige kommisjonen for hellig arkeologi.
Den 5. februar 2005 gikk han av som generalvikar for Vatikanstaten og president for byggearbeidene ved Peterskirken og ble etterfulgt av erkebiskop Angelo Comastri. Samtidig ble han utnevnt til president for Den hellige stols arbeidskontor. Han fortsatte som erkeprest for Peterskirken, mens erkebiskop Comastri ble utnevnt til koadjutor-erkeprest. I en rekviemmesse for den salige pave Johannes Paul II (1978–2005) han feiret dagen etter begravelsen, avslørte kardinalen at han hadde blitt helbredet for en alvorlig sykdom i halsen etter at den avdøde paven hadde bedt og berørt ham. Han deltok i konklavet i april 2005 som valgte pave Benedikt XVI. Han deltok på den ellevte bispekonferansen i Vatikanet i oktober 2005 etter pavelig utnevnelse.
Den 31. oktober 2006 gikk kardinal Marchisano av for aldersgrensen, 77 år gammel, og erkebiskop Comastri overtok som erkeprest. Den 3. juli 2009 gikk han også av som president for Den hellige Stols stående kommisjon for vern av historiske og kunstneriske monumenter og som president for Den apostoliske stols arbeidskontor, en uke etter sin åttiårsdag. Han fylte åtti år den 25. juni 2009 og mistet dermed retten til å delta i det neste pavevalget. Den 12. juni 2014 ble han forfremmet til kardinalprest etter ti år som kardinaldiakon, og hans diakonatkirke, Santa Lucia del Gonfalone, ble opphøyd midlertidig (pro hac vice) til titularkirke for en kardinalprest.
Død: Han døde i Roma om morgenen søndag den 27. juli 2014, 85 år gammel.
Kilder: Salvador Miranda, Kathpress, NCR, vatican.va, catholic-pages.com, - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden