Hennes mor was en from syrisk-katolsk kvinne som lærte datteren å be rosenkransen og å delta i messen. Hun fortalte også datteren om hennes navnepatron, den hellige mystikeren Rosa av Lima (1586-1617), og Rosa bestemte seg for å etterfølge henne i dyder og lidelser. Det ble sagt at Rosa i en alder av ni år hadde en åpenbaring av den hellige Jomfru Maria, som fikk henne til å forplikte seg til aldri å gifte seg og å vie hele sitt liv til Gud.
Da Rosa ble eldre, ønsket hun å slutte seg til søsterkongregasjonen «Kongregasjonen av Karmels Mor» (Congregation of the Mother of Carmel – CMC), som følger regelen til de uskodde karmelittenes tredjeorden. Hennes far motsatte seg dette, ettersom han ønsket å arrangere et ekteskap for henne med sønnen til en av de andre rike familiene i regionen. Men da han så hennes besluttsomhet, ga han til slutt etter, og han fulgte henne selv til klosteret. Da hun var ti år gammel, begynte hun på kostskolen som var tilknyttet den første innfødte karmelittiske kommuniteten i Den syro-malabarske kirke, grunnlagt i 1866 av den hellige Cyriacus Elias Chavara CMI (1805-1871) (Kuriakose) og p. Leopold Beccaro OCD, hans åndelige veileder og skriftefar, i Koonammavu i distriktet Ernakulam i delstaten Kerala.
I mai 1887 etablerte Den hellige stol Den syro-malabarske kirke i India uavhengig av hierarkiet i den latinske ritus. Dette skapte problemer for den unge kongregasjonen, ettersom både latinske og syriske biskoper krevde autoritet over dem. Dette måtte avgjøres av Roma, som bestemte at søstrene var en del av Det syro-malabarske apostoliske vikariatet Thrissur. Søstrene som tilhørte den latinske ritus, separerte seg fra de andre og dannet en ny kongregasjon i Den romersk-katolske kirke med navnet «Kongregasjonen av teresianske karmelitter» (The Congregation of Theresian Carmelites – CTC). Kongregasjonen CMC virker i dag i åtte land og har 449 hus i elleve provinser, en semiprovins og seks misjonsregioner. Den har 4799 søstre og 270 noviser. Generalatet er i Alwaye i Kerala.
I 1897 etablerte Mar John Menachery, den første innfødte biskopen av det syro-malabarske katolske erkebispedømmet Thrissur, et karmelittisk kloster i Ambazakad, som nå tilhører det syro-malabarske katolske bispedømmet Irinjalakuda, som ble opprettet i 1978. Den 9. mai 1897 brakte han fra Koonammavu alle som tilhørte hans bispedømme, inkludert Eufrasia. Neste dag ble Rosa opptatt som postulant, og hun tok da navnet «søster Eufrasia av Jesu hellige Hjerte» (Euphrasia a Ss Corde Iesu). Hun ble opptatt i kongregasjonens novisiat den 10. januar 1898, tyve år gammel, og da mottok hun også ordensdrakten. Men hennes konstante dårlige helse truet hennes opphold i klosteret, da superiorene vurderte å sende henne hjem.
Det sies at Eufrasia hadde en visjon av Den hellige familie, og i samme øyeblikk forsvant den sykdommen hun hadde lidd av så lenge. Eufrasia avla sine løfter den 24. mai 1900, under velsignelsen av det nylig grunnlagte klosteret i Ollur. Etter at hun avla sine evige løfter, ble hun utnevnt til assistent for novisemesterinnen. Selv om Eufrasias helse var skrøpelig, viste hun et sjeldent moralsk mot og en svært høy ansvarsfølelse, og i 1904 ble hun snart utnevnt til novisemesterinne i kongregasjonen, og i denne stillingen arbeidet hun i ni år. I 1913 ble hun utnevnt til Mor Superior i klosteret St. Mary’s i Ollur, hvor hun skulle leve de resterende nesten 48 årene av sitt liv av sitt liv og tjente som superior til 1916.
Uten noe betydelig embete levde hun fra 1916 et mystisk, skjult liv som var ukjent for alle, tok på seg den simpleste tjenesten og tjente de syke. Hun klarte å leve et liv i konstant bønn og av andakt til Jesu Hellige Hjerte. Mennesker fra nær og fjern som møtte henne og søkte hennes råd, var imponert av hennes utstråling, og barn søkte gjerne hennes nærvær. De lokale innbyggerne la merke til hennes liv av bønn og hellighet og kalte henne «Den bedende mor». Hennes søstre i kommuniteten refererte til henne som «Det mobile tabernaklet», fordi det guddommelige nærvær i henne strålte ut til alle hun møtte. Mor Eufrasia tilbrakte mye av dagen i klosterkapellet foran Den hellige eukaristi, som hun hadde en sterk andakt for. Hun næret også en stor kjærlighet og andakt for Jomfru Maria. Under fryktelige koleraepidemier i Kerala hjalp hun handlekraftig og uselvisk med til å lindre nøden, tro mot ordenens motto: «Forbli forent med meg i kontemplasjon og konsekrert til meg i handling». (Jf. Joh 15,5: Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre). Når «Mor Tabernakel» ble bedt om et eller annet, svarte hun alltid: «Jeg skal ikke glemme det, heller ikke etter min død».
Fra de første årene av sitt religiøse liv hadde Mor Eufrasia den velsignelse å bli åndelig veiledet av biskop John Menachery. Han beordret henne til å avsløre for ham alle aspekter av hennes åndelige liv, og klokelig nok beholdt han alle hennes åtti brev. Da hans etterfølger, Mar George Alappatt, ble pensjonert, betrodde han brevene til superioren i den karmelittiske kongregasjonen i Thrissur med de profetiske ordne: «Du vil trenge dem». De er i virkeligheten en dyrebar skatt og et autentisk speil til det åndelige livet til denne hellige og ydmyke ordenssøsteren.
Mor Eufrasia døde den 29. august 1952 i klosteret i Ollur i erkebispedømmet Thrissur i Kerala, og der ble hun også gravlagt. Hun var nesten 75 år gammel. Hennes grav i klosteret ble raskt et valfartsmål etter at noen av de troende rapporterte om mirakler som skjedde der. I 1990 ble hennes grav åpnet, og hennes jordiske levninger ble flyttet til klosterets kapell.
Mar Joseph Kundukulam (1917-98), erkebiskop av Thrissur (1970-97), opprettet bispedømmetribunalet for Eufrasias saligkåringsprosess i 1987, og hun fikk dermed tittelen «Guds tjenerinne». Bispedømmets informativprosess ble åpnet i 1988 og avsluttet i 1991, og sakens Positio ble oversendt til Vatikanet i 1994. Den 5. juli 2002 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 26. juni 2006 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Det gjaldt den kreftsyke 55-årige snekkeren Tharakan Thomas fra Anchery ved Ollur som i 1997 ble helbredet da han ba om sr. Eufrasias forbønn. Hans kreftsvulst i bekkenbenet forsvant da fullstendig.
Med saligkåringen av Eufrasia var det totale antallet saligkårede fra Kerala kommet opp i fem av de totalt seks indiske salige. Da pave Johannes Paul II besøkte Kerala, saligkåret han den 8. februar 1986 sr. Alfonsa Muttathpandatu og p. Cyriacus Elias Chavara CMI i Kottayam. Han saligkåret også mor Maria Teresa Chiramel Mankidiyan CHF den 9. april 2000 i Vatikanet. Pave Benedikt XVI saligkåret den 30. april 2006 Augustin Thevarparampil (1891-1973) i Ramapuram i India. Også da var kardinal Vithayathil hans representant.
Den 3. april 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente et nytt mirakel på hennes forbønn. Hun ble helligkåret sammen med fem andre den 23. november 2014 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 29. august.
Kilder: Wirth (7), Patron Saints SQPN, santiebeati.it, en.wikipedia.org, vatican.va, kathpedia.com, newsaints.faithweb.com, ocd.pcn.net, newkerala.com, outlookindia.com, euphrasia.in - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. desember 2006