Den hellige Edburga (Idaberga, Edberga, Edburge, Eadburga, Eadburh, Bugga) var datter, tydeligvis den eneste, av kong Centwine av Wessex (676-85) og hans hustru Engyth. Noen har feilaktig hevdet at hun tilhørte kongehuset i Kent. Det er også gjettet på at den hellige Aldhelm av Sherborne var hennes bror, men dette er usikkert.
Edburga ble benediktinernonne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret Minster på Isle of Thanet på østspissen av Kent (Minster-in-Thanet). Klosteret var grunnlagt i 673 av den hellige Ermenburga, som ble dets første abbedisse. Edburga ble en disippel av den andre abbedissen, Ermenburgas hellige datter Mildred (Mildrith). Edburga etterfulgte Mildred som abbedisse ved dennes død en gang etter 733, det trolige tidspunktet for det seneste charteret hvor hun opptrer.
Edburga var en svært dyktig kvinne og nidkjær i sin jakt på kunnskap, og hun sikret flere kongelige chartre for sitt kloster. Hun er først og fremst kjent gjennom sitt nære vennskap og sin korrespondanse med den hellige Bonifatius, og det er ikke umulig at hun virkelig var den abbedissen som mottok tre brev fra Bonifatius og ett fra den hellige Lullus av Mainz (ca 710-86), men det er heller ikke noe som støtter denne identifikasjonen. Bonifatius’ korrespondent kan kanskje like gjerne ha vært den vestsaksiske Edburga (d. ca 746), abbedisse av Wimborne.
Det hevdes ofte at Edburga av Thanet var den Eadburh som den hellige Lioba av Bischofsheim (Leoba, Liobgytha) (ca 710-82) navnga som sin lærer i et brev til Bonifatius, men ettersom Liobas biograf ikke gir noen indikasjon på at hun forlot Wessex for å dra til Kent, er det rimeligere å anta at Liobas lærer også var assosiert med grunnleggelsen av Wimborne.
Noen identifiserer Edburga av Thanet med den Heaburg (Hæaburh), mer vanlig kalt Bugga, som flere interessante brev fra Bonifatius er adressert til, inkludert fortellingen om munken fra Much Wenlocks visjon av himmelen. Riktignok er Bugga også diminutivformen av Edburgas navn, men den Bugga Bonifatius korresponderte med, er nok en annen abbedisse i Kent.
Det meste av det vi vet om Edburga, kommer fra disse brevene, som Bonifatius skrev til henne i 718 og 719, før hun hadde blitt abbedisse. Dessverre er ikke hennes brev til ham bevart. Edburga var en dyktig kalligraf, så Bonifatius ba henne om en kopi av en bok med martyrers akter og senere om en kopi av Peters brev, skrevet med gullbokstaver. Mellom 718 og 722 skrev hennes mor til Bonifatius og snart etter skrev Edburga til ham og sendte ham en alterduk og noen penger, femti gullstykker. Denne gavmildheten stemmer bra med påstanden om at hun var en prinsesse av Wessex. Hun dro til Roma en del år senere og møtte der Bonifatius, som sendte en beskjed med henne til kong Ethelbert II av Kent (725-62), hvor han lovte å be for ham. Den hellige Lullus av Mainz, Bonifatius’ etterfølger, sendte henne som gave en sølvgriffel og noen krydder.
I sitt kloster i Minster bygde Edburga en ny kirke viet til de hellige Peter og Paulus, og dit flyttet hun de jordiske restene av sin forgjenger Mildred. Det skjedde en gang før 748 og Mildreds legeme ble da funnet like helt og uråtnet. Den nye kirken ble vigslet av den hellige erkebiskop Cuthbert av Canterbury (741-58). Kirken ble i 748 referert til i et charter hvor kong Ethelbald av Mercia ga Edburga halve tollen fra et skip. I Edburgas tid som abbedisse skal en klokker en gang ha falt i søvn foran alteret. Da skal den avdøde Mildred ha vekket ham opp med en ørefik mens hun utbrøt: «Dette er oratoriet, ikke dormitoriet!» (kapellet, ikke sovesalen).
Thomas Elmham legger Edburgas død til 751, og ifølge noen manuskripter som assosieres med Mildred, inntraff Edburgas død en 13. desember. Hun ble gravlagt ved siden av Mildred i Minster. Hun ble senere æret som helgen, men snarere i klosteret Lyminge enn i Thanet. Hennes hellighet og gravlegging i Lyminge er først referert til i et charter fra 804 til Selethryth, som synes å ha vært abbedisse av både Lyminge og Thanet sent på 700-tallet og på begynnelsen av 800-tallet. Da Mildreds legeme i 1035 ble overført til klosteret St Augustin i Canterbury, synes det som om Edburgas legeme fulgte med. Den salige erkebiskop Lanfrancs (1070-89) nye grunnleggelse, prioratet St Gregor i Canterbury, ble i 1085 utstyrt med relikvier av både Mildred og Edburga, sistnevntes overført fra Lyminge, men rivaliserende krav på begges skrin ble opprettholdt.
Edburgas minnedag var opprinnelig 13. desember i Christ Church i Canterbury, men senere ble den flyttet til 12. desember. Den sene middelalderkatalogen over engelske helgener, Cathalogus Sanctorum in Anglia Pausancium fra 1300-tallet, skriver at hun ble feiret den 12. november i St. Gregory’s i Canterbury. Hun kalles også Edburga av Minster eller av Minster-in-Thanet.
Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Benedictines, Bunson, Green 2, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, britannia.com, ODNB, abtei-kornelimuenster.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 26. mai 2004