Den hellige Albinus (Albuin, Albuinus) het egentlig Witta (Wittan, Hwita = den hvite) og ble født rundt 700 i det angelsaksiske England (eller Irland?). Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB), trolig i klosteret i Pereum i Tyskland (eller muligens i Iona i Skottland). I Tyskland ble han utvalgt til å bli medhjelper til sin landsmann, den hellige Bonifatius, i kristningen av Tyskland, og da latiniserte han sitt navn til Albinus («hvit»). Han var en ungdomsvenn av den hellige Lullus, som grunnla benediktinerklosteret Hersfeld.
Høsten 741 vigslet Bonifatius Albinus til den første og eneste biskop av det daværende bispedømmet Büraburg i Hessen, ved det nåværende Fritzlar. Han deltok på Concilium Germanicum i 742 og Synode Liftinensis i 743, men deretter nevnes han ikke. Han hadde bispeembetet til sin død rundt 760. Han ble gravlagt i klosterkirken i Hersfeld. Hans minnedag er 26. oktober. Etter hans død ble bispedømmet slått sammen med Mainz.