VERDEN UTEN DYBDE: – Denne dagen våknet jeg og oppdaget at Jesus hadde forduftet, og at han hadde tatt Himmelen med seg. Tilbake satt jeg i et annet univers der himmelen og skyene var flatere. De manglet dybde, sier Ragnhild Helena Aadland Høen. Foto: Agnete Brun
Bilde
Da Ragnhild Helena Aadland Høen våknet, forsto hun umiddelbart at noe var galt: Verden virket helt flat og uten dybde. Gud var borte.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen Foto: Agnete Brun
Ragnhild vokste opp i Haugesund, i en kristen familie som levde med Gud. Da hun var 11 flyttet de.
– Det var en vanskelig periode for meg. Det tok tid å bli kjent med jevnaldrende og komme inn i normalt gjenge, forteller Ragnhild. For første gang kjente hun seg ensom. Det var vondt, men gjorde samtidig noe godt:
– Gud ble utrolig viktig for meg. Jeg forstod at han alltid ville være der for meg. Samtidig gikk det opp for meg at det bare var jeg som kunne ødelegge dette: Jeg hadde en skremmende fri vilje som jeg kunne bruke til å gå bort fra ham, sier Ragnhild.
Opplevelsen og den nye erkjennelsen fikk elleveåringen til å avlegge et løfte:
– Jeg ba og sa til Ham: «Hvis jeg noen gang er så dum at jeg går bort fra deg, så har du herved tillatelse til å hente meg tilbake igjen!»
Kanskje husket Gud det løftet Kristi himmelfartsdag i år 2000? Den dagen Ragnhild våknet og Gud var borte.
– Det var en merkelig dag. Jeg hadde hatt noen utfordrende samtaler med en ekskristen venn uken før. Jeg tvilte på Himmelen og fortapelsen. Denne dagen våknet jeg og oppdaget at Jesus hadde forduftet, og at han hadde tatt Himmelen med seg. Tilbake satt jeg i et annet univers der himmelen og skyene var flatere. De manglet dybde. Det var en fysisk fornemmelse av at en hel dimensjon var forsvunnet, forteller hun.
Hun reforhandlet sitt forhold til det meste.
– Jeg tenkte: «Hva skal jeg nå utdanne meg til? Det blir absurd å fortsette på kristendomsstudiene. Hva betyr nå penger for meg, sex, hvilke venner kommer jeg til å beholde, hvem vil det være unaturlig å være sammen med?» Men mot kvelden bare kom Gud til meg. Den intellektuelle tvilen var ikke borte, men tomheten og flatheten forsvant, sier hun.
Hun har hørt tidligere ateister beskrive den samme følelsen av at tilværelsen er flat, og tror hun var skremmende nær å forlate troen for godt.
– Tror du at det var Gud som grep inn, mot din egen vilje, slik du hadde bedt om?
– Ja, jeg tror oppriktig det. For jeg var helt borte.
«Jeg hadde en skremmende fri vilje som jeg kunne bruke til å gå bort fra ham.»
Lytt for å få svar
Kall er et sterkt ord med stor assosiasjonsrikdom. Det er dessuten personlig, så definisjonene er mange. «Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde», sier Peter (1 Peter 4:8-119.
– For meg handler det om å lytte og å lyde, derfor øver jeg meg på å være lydhør for mitt kall, sier Ragnhild.
Hun tenker at kallet hennes ligger i selve overgivelsen til Gud – en overgivelse som leder inn i helliggjørelsen.
– Det er mitt kall: Å bli den Gud har skapt meg til å være og å leve i hans kjærlighet. Alt annet springer ut av dette.
Når du søker etter kallet, vil du tjene på å bruke fornuften og en godt oppøvet lytteevne, mener Ragnhild. Stress iallfall ikke!
– Mange unge er redde for at livet deres ikke blir slik som Gud hadde planlagt hvis de «velger feil» når de skal velge retning for livet sitt. Det er klokt å alltid spørre seg: «Hva er det Gud vil med meg?» Men deretter må du hvile i tilliten til Gud. Stol på at han vil lede deg, også gjennom andre mennesker, gjennom Kirken,sier hun.
Ragnhilds råd er bruke fornuften, og ta utgangspunkt i egne talenter og det som gir en selv indre glede.
– Og bruk mye tid på bønn og på å lese i Guds ord! Manges bønneliv kjennetegnes av at man ber om noe – «jeg vil ha noe, Gud». Men forsøk heller å høre etter. Skal du få svar, må du faktisk lytte.
Ragnhild gikk på bibelskole i 1995/96. Da mottok hun tydelig tilbakemelding om sine talenter fra en av lærerne: Hun hadde en plikt til å formidle – og kunne ikke la være.
–Kallet kan komme utenfra, som her. Men jeg opplevde ikke at det ble pålagt meg som en tvang utenfra. Lærerens beskjed var heller en bekreftelse som gav meg retning: Formidlingsevnen er en gave, som han har skapt meg med, slik at jeg kan gi andre noe fra Gud.
MEKTIG MESSE: Vi følger «de stiene som er tråkket opp for oss av Herrens venner i en svunnen tid», sa p. Ole Martin Stamnestrø, sogneadministrator i Vår Frue menighet, Ålesund, under seljumannamessen på den hellige øya Selja i 2019. Les hele saken. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen
Øya som fødte en kirke
Bilde
Ragnhild ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap i 2008. Før det hadde hun allerede blitt kalt til mange oppgaver: Mann, fem barn, journalistikk, undervisning – og Selja, da: Den hellige øya ytterst i Nordfjord i Sogn og Fjordane.
– Ekteskapet er en del av min helliggjørelse, og det å ta imot de barna Gud vil gi oss, er en opplagt del av kallet, sier Ragnhild.
Barna er nå 5, 8, 10, 12 og 14 år. I tillegg bekler Ragnhild tre styreverv, skriver andakter for Vårt Land, holder foredrag, driver bloggen stasunniva.blogspot.com – og er kommunikasjonsrådgiver i full stilling.
– Jeg får tid til det, fordi jeg ikke gjør så mye av det andre folk driver med. Men alt som virkelig er verdt noe, må man ofre noe for: Det er bare det lette og ubetydelige som kommer av seg selv, sier Ragnhild om livet, som hun opplever som fylt både med allehånde oppgaver og dyp mening:
Hennes sjette barn kan man på sett og vis si er en øy i Sogn og Fjordane: Selja, eller iallfall ideen om å gjenreise et katolsk kloster der.
– Der ble Kirken født gjennom de første martyrenes blod, med bispesete i 1068 og byggingen av et benediktinerkloster rundt år 1100, sier Ragnhild om det værbitte landstykket som ble den hellige Sunnivas tilflukt og siste hvilested.
Benediktinerne er de eneste som ikke har vendt tilbake til Norge etter at katolisismen igjen ble tillatt i 1843. Nå er det deres tur ut, mener Ragnhild. Og Vestlandet, som heller ikke har et katolsk kloster. Hennes forutsigelse er:
– På Selja gjenfødes Kirken i Norge.
Du kan lese mer om Selja i et kommende intervju med Ragnhild på katolsk.no.
Om Ragnhild Helena Aadland Høen (f. 1976)
Født: Bergen, oppvokst i Haugesund
Bosted: Oslo
Familie: Gift med Hans-André Aadland Høen (1974) 15. juni 2002. Fem barn: Sunniva (2005), Ingrid (2007), Olav (2009), Johannes (2011) og Maria (2014).
Tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap: 2008
Studier: Cand. mag. (1999) med journalistutdanning fra Mediehøgskolen Gimlekollen samt kristendomsstudier ved Det teologiske menighetsfakultet (MF)
Karriere: kommunikasjonsrådgiver i KrFs stortingsgruppe, Nasjonalforeningen for folkehelsen, NHO, kateket i St. Paul menighet, redaktør i Barnevakten, Sjømannskirken og Credo (Laget/NKSS), journalist i avisene Vårt Land og Dagen. Er nå kommunikasjonsrådgiver i Norges Korforbund.
