Det var i 1889 at den første menighet ble grunnlagt i Porsgrunn. Der bodde det en del katolske porselensarbeidere fra Bøhmen. Første prest der ble nederlenderen Johannes Blom. Den 25. juni 1889 kjøpte den apostoliske prefekt en tomt for fremtidig kirke og prestebolig. Et provisorisk kapell ble innredet et annet sted, i katolikken Vauverts hus, og ble innviet den 14. september 1890. I 1882 etablerte St. Josephsøstrene et hospital i Porsgrunn. Inntil da hadde de bodd i Vauverts gård. Menighetens kapell ble flyttet til hospitalet da det stod ferdig, og ble benedisert den 14. oktober 1894. Byggingen av kirke begynte senere, den 4. januar 1899. Kirken, Vår Frue kirke, ble benedisert den 8. oktober 1899.
Sogneprester (og tilsvarende)
| 1890–1913 | Johannes Henrik Blom |
| 1913 | Kaspar Hutter |
| 1913–1917 | Georg Josef Lappe |
| 1917–1921 | Thorleif Ansgar Engelsen |
| 1921–1923 | Peter Karel Marius Breukel |
| 1923–1925 | Canisius Gellings SS.CC. |
| 1925–1932 | Franz Josef Recktenwald |
| 1932 | Johannes van der Burg |
| 1932–1946 | Franz Josef Recktenwald |
| 1946–1957 | Johannes Josef Duin |
| 1957–1964 | Harald Taxt |
| 1964–1978 | Jan Rommelse S.M. |
| Periodisk mellom 1967 og 2020 | Robert K. Anderson O.C.S.O. (les mer om Tinn og Rjukan nedenfor) |
| 1976–1979 | Jan Fennis S.M. |
| 1978–1987 | Anton Taxt |
| 1987–1991 | Rolf V. Rollefsen |
| 1991–2002 | Norbert Haunschild |
| 2002–2006 | Frode Eikenes |
| 2006–2012 | Reidar Voith |
| 2012–2013 | Clement Inpanathan Amirthanathan |
| 2013–2020 | Ragnar Leer Salvesen |
| 2020– | Joseph Lam Cong Luong |
Kapellaner/hjelpeprester
| 1988–1989 | Peter Mucha OFM.Cap. |
| 1997–1999 | Robert Kanoza SS.CC. |
| 2001–2002 | Frode Eikenes |
| 2007–2010 | Arulanandam Anthonypillai |
| 2013–2015 | Dawid Banaś |
| 2014–2017 | Michael Nguyen Duong Duy |
| 2015–2016 | Oskaras Petras Volskis |
| 2018–2019 | Cruf Climaco |
Tinn kommune – Rjukan
Broder Robert, som svensk-amerikaneren Robert K. Anderson O.C.S.O. ble kalt av alle skjønt han var presteviet, var først og fremst eneboer, eller leder av et lite eneboerfellesskap. Han kom til Norge i 1967 og døde her i 2020.
Men dette var med avbrudd – han var en tid i Bolivia, og senere også en tid i Ukraina der det gresk-katolske hierarki gav ham fullmakt til å feire liturgi etter ukrainsk-bysantinsk ritus.
I Norge hadde han de tillatelser han trengte til å etter tid og evne assistere katolikker i Tinn kommune, der han bodde. Denne kommunen var lenge den norske kommune med den aller høyeste befolkningsandel (%) katolikker – overveiende filippinere på Rjukan, Miland og Mæl. Det filippinske innrykket begynte på 1970-tallet og broder Robert ble raskt oppmerksom på det. Sognepresten med ansvar for Tinn kommune var langt unna, enten vi taler om den tiden Tinn var del av Vår Frue i Porsgrunn, eller del av Sta Teresia i Hønefoss.
Hønefoss-tilhørigheten begynte etter at pater Jan Rommelse S.M. ble forflyttet fra Porsgrunn til Hønefoss i 1978. Han var sterkt engasjert for og inderlig glad i sine filippinske sognebarn på Rjukan, og fikk gjennomdrevet en grenseendring slik at han beholdr det sjelesørgeriske ansvar for Rjukan/Tinn kommune. Andre marister, som pater Jacob Boekema S.M. som etterfulgte ham i Hønefoss, fulgte opp. Den særegne grensedragningen vedvarte til 1993, da kommunen ble tilbakeført til Porsgrunn.
På sine eldre år ble broder Robert en de facto hjelpeprest for den ukrainske katolske kirkes sjelesorg i Norge, med feiring av deres liturgi for ukrainere i Norge som besøkte ham i hans «Hylland munkelyd».
Ett år etter broder Roberts død ble Tinn kommune overført fra Porsgrunn til den da opprettede nye menighet St. Barbara på Kongsberg. Det viktigste motiv for opprettelsen av denne menigheten var at det skulle være større nærhet nettopp mellom sogneprest og katolikker i nordlige og vestlige Telemark. På Rjukan hadde man da lenge hatt et katolsk kapell (St. Johannes) som var ervervet fra en protestantisk frikirke. Med Kongsberg som menighetssete kunne man dermed kunne betjenes lettere og oftere av sin sogneprest. og pusset opp med stor hjelp fra det tyske Bonifatiuswerk (Paderborn). Det nydelig utskårne tabernakelet er en skjenkelse fra broder Robert – og det var opprinnelig fra Ukraina, og er utformet som katedralen i Kiev.
Antallet katolikker i Tinn kommune har fortsatt å vokse, men er nå (140 katolikker i 2026) bare litt flere enn på 1990-tallet. Dermed er tetposisjonen som Norges mest katolske kommune forlengst tapt. Fra å være Norges tredje mest katolske fylke i 1990-årene (2,0% av folkemengden i 1995 – etter Oslo 2,5% og Askim 2,3%) er Tinn langt bak. Den katolske innvandringen siden 2000-årene har vært ganske sterk i mange andre kommuner. Tinn har «bare» vokst til 2,5% i 2026 (men forblir «mer katolsk» enn Porsgrunn 2,4% – kun Skien med 2,6% har større andel i fylket). Tinn er fremdeles en av ganske få kommuner der filippinskfødte og deres barn dominerer blant katolikkene – over halvparten av de registrerte katolikker har slik bakgrunn.