Av Kjell Ivar Maudal. Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen", og er en del av serien "Våre menigheter".
Drammen ligger ca. 40 km sørvest for Oslo og hadde i januar 2003 56.444 innbyggere. Byen ligger mellom to skogkledde åser, og i midten renner Drammens-elva - en av landets rikeste lakseelver. I 1845 ble det lovlig for kirkesamfunn utenfor statskirken å holde egne gudstjenester og danne menigheter, og den første katolske menighet etter reformasjonen, St. Olav, ble opprettet i daværende Christiania.
Som i så mange andre byer i Norge var det i Drammen mot slutten av forrige århundre noen innvandrede og naturaliserte borgere og håndverkere med katolsk bakgrunn. I stedet for å reise til Christiania for å feire messe, ønsket de å feire messe i egen by. Slakterborger Gustav Adolf Thielemann tok initiativ til å invitere prester fra Christiania for å lese messe i sitt hjem i Drammen. I 1890-årene skjedde dette regelmessig, og ønsket om å opprette en menighet ble forelagt biskopen. 6. januar 1899 kjøpte det Apostoliske Vikariat et trehus i Cappelensgate til prestebolig. Nabotomten var allerede kjøpt og byggingen av en liten tømmerkirke påbegynt. I januarnummeret av "St. Olav" kunne man lese følgende:
Den nye kirke... oppføres mellom Bragernæs' protestantiske kirkegård og kirke. Beliggenheten er aldeles brilliant, og når senere prestegården og det påtenkte sykehus inntar sin plass på den rimmelige, ganske frittliggende tomt, så vil dette kvarter høre med til det smukkeste som Drammen vil ha å opvise.
Byggestilen ble i "Drammen Blad" karakterisert som ... den såkalte Holmenkollstil, gammel norsk trestil, noget moderniseret.
19. november 1899 ble så "St. Laurentii" kirke vigslet av biskop Fallize, og pastor Henrik Wüller ble kirkens første sogneprest. Året etter ble " den katolske skole" åpnet med lokaler i prestegården, med sr. Olava som første lærerinne. Det var ikke mange elevene til å begynne med, og etter hvert ble skolen nedlagt. Som nevnt var det også planer om å åpne hospital, og i november 1899 kom tre St. Josephsøstre til byen. I mai 1903 kunne hospitalet åpne i leide lokaler i Amtmann Bangsgete 5. Hospitaldriften må ha gått bra, for allerede i 1906 kjøpte St. Josephsøstrene eiendommen mot Bragernes kirke, og 1.mai 1907 kunne et nytt sykehus med 20 senger innvies. Sykehuset var i drift helt frem til 1. januar 1975, da det ble overtatt av Buskerud Fylke.
I 1914 fikk kirken elektrisk lys. I 1935 ble det bygget ny prestegård med foreningslokale på kirketomten, og den gamle presteboligen ble solgt til hospitalet. I 1938 ble deler av inventaret fornyet, bl.a. ble lysnettet lagt om fra lav- til høyspenning. Kirken ble opprinnelig oppvarmet med koksovner, men i 1950 ble disse erstattet med moderne panelovner. Samme år ble det også montert dobbeltvinduer i kirken. I 1960-årene ble kirkeinteriøret igjen fornyet i pakt med de nye direktiver fra Annet Vatikankonsil. I de første år skapte all denne utfoldelse av katolsk aktivitet atskillig oppsikt i Drammen. Kirken var undertiden fylt til trengsel av skuelystne og interesserte. Det kom da også etter hvert flere konvertitter til menigheten.
Sognet omfattet i begynnelsen hele Buskerud og Vestfold. I 1934 og 1935 ble det opprettet menigheter i Tønsberg og Hønefoss, og sognegrensene ble justert. I dag omfatter sognet det sydlige Buskerud t.o.m. Modum, Nore og Uvdal og Sigdal, dessuten Sande og Svelvik i Vestfold. Ettersom årene gikk, vokste menigheten betydelig - ikke minst på grunn av de store flyktningegrupper som bosatte seg i sognet, og det ble behov for en større kirke. En komité ble utnevnt, og etter et grundig og godt arbeid kunne bispedømmet godkjenne prosjektet. Den nye kirken skulle bygges på den eksisterende eiendom, og den gamle trekirken måtte enten rives eller flyttes. Den 14. desember i 1996 ble kirken heist opp på en trailertilhenger og fraktet til Åssiden kirkegård, der er den i dag gravkapell. Slik blir vår gamle kirke bevart som et varig minne fra Drammen bys historie. Annen søndag i advent 1997 kunne p. Janusz Fura SS.CC. lese den første messe i den nye kirke. 19. april 1998 ble kirken vigslet av biskop Gerhard Schwenzer.
St. Laurentius menighet er i dag en levende menighet med mange aktiviteter. Den 31. desember 2003 var det 1644 medlemmer, fra 53 forskjellige nasjoner.