Menighetsstatistikk

Denne tabellen dekker perioden fra og med 1995 til og med 2004. Se en annen tabell for perioden frem til 1994.

• Noter
• Kommentarer2004
• Kommentarer2003

Noter

1

Askim ble i 1992 utskilt fra Halden. Larvik ble i 1993 utskilt fra Tønsberg. I 1993 ble Tinn kommune (med Rjukan), da med ca. 130 katolikker, ble overført fra Hønefoss til Porsgrunn. I 2004 ble et stort område i søndre del av Hedmark tatt ut av St. Torfinn i Hamar og overført til St. Magnus i Lillestrøm.

2

St. Eystein menighet ble delt den 6. oktober 2003 da ny menighet ved navn Den Hellige Ånds menighet ble opprettet med sete i Mosjøen. Her er tallene pr. 31/12-2002 i de to delene:
- Salten-delen (Bodø): 75.870 innbyggere, 280 katolikker, 0,37% av befolkningen.
- Helgeland-delen (Mosjøen): 77.112 innbyggere, 238 katolikker, 0,31% av befolkningen.

3

Den 6. oktober 2003 ble Hamarøy kommune overført fra Narvik til Bodø. Det var ingen katolikker registrert bosatt i kommunen.

4

Eikeli opphørte i 1994 som menighet for amerikanske og britiske militære tilknyttet NATO. De fleste av de gjenværende menighetslemmer tilhører nå Asker og Bærum menighet. En mindre NATO-stasjon er etablert nær Stavanger. Det katolske NATO-personell som er basert der utgjør ingen militærmenighet, men betjenes ved St. Svithuns menighet i Stavanger. Fra 2002 har vi valgt å utelate en beregning av antall katolikker tilknyttet Jåttå.

5

Den offentlig pålagte omleggingen av siste års rapporteringsrutiner gjørt at det på dette tidspunkt ikke er mulig å gi et helt nøyaktig tall for menighetsfordelingen av de tilskuddsutløsende katolikker i de kommuner som er delt mellom to menigheter (Oslo, Hobøl, Vestby, Ringsaker). Dermed hefter det foreløpig en mindre usikkerhet ved tallene for menighetene St Olav (Oslo), St Hallvard (Oslo), Askim, Hamar, Lillehammer og Moss.

6

Arealopplysningene er àjourført i juli 2007 på grunnlag av nye beregninger fra Statens kartverk.

Kommentarer pr 31/12 2004

Det gir ikke noen mening å betrakte de her offentliggjorte tallene som noe mål på den katolske kirkes vekst (eller tilbakegang) i Norge. Tallene viser bare hvor mange av katolikkene i landet som Kirken kan dokumentere så godt at det offentlige godtar at de utløser det lovbestemte tilskudd. Nedgangen i de fleste menighetene, som i mange tilfeller er dramatisk, reflekterer de problemer som er utløst av det offentliges krav om at kirken må utforske og innrapportere medlemmenes 11-sifrede personnummer.

En del av de vanskeligheter dette nye systemet har innebåret, er berørt i kommentarene til kommuneoversikten. På denne menighetsvise oversikten ser man at overgangsproblemene har slått ulikt ut i menighetene. Det er absolutt ingen grunn til å tro at det reelle antallet katolikker i Norge (som for utgangen av 2003 ble alt for forsiktig anslått til minst 66.000) skulle ha gått tilbake. Det er fremdeles mange dåp og konversjoner, og innvandringen fra katolske land er kraftig.

Oppstillingen viser at de menigheter som har hatt tallmessig kraftigst «kunstig» tilbakegang er St. Olav i Oslo (ca. 1064), Asker & Bærum (615), St. Hallvard i Oslo (ca. 561), Drammen (333), Porsgrunn (235), Kristiansand (201), Stavanger (193), Moss (ca. 182), Fredrikstad (171) og Hønefoss (124).

Hamar må holdes utenfor pga justeringen av Kongsvingerområdet (note 1). Men sett under ett hadde Hamar og Lillestrøm en vekst (en høyst reell vedvarende utflytting fra Oslo til Romerike) som «usynliggjør» at disse menigheter også er blitt hardt rammet av de problemer den forserte overgang til fødselsnummerkravet innebærer.

Grunnen til at det står "ca." ved enkelte tall, er at noen kommuner er delt mellom flere menigheter. Finregningen for disse menighetene er ikke foretatt ennå. Det betyr at det er en viss (gjensidig) feilmargin mellom St. Olav og St. Hallvard i Oslo, og mer ubetydelige feilmarginer mellom St. Hallvard og St. Mikael i Moss (Vestby kommune er delt mellom dem), St. Mikael og Mariamenigheten i Askim (Hobøl er delt) og mellom St. Torfinn i Hamar og Mariakirken i Lillehammer (en liten del av Ringsaker sogner til Lillehammer).

Denne kunstige nedgangen i 2004 gjelder et år da nettoinnflyttingen til Norge f.eks. fra Polen, Filippinene og Litauen var på hhv. over 1.300, 500 og 400. Det er temmelig sikkert at det offentliges håndtering av prosessen har forverret den allerede i utgangspunktet vanskelige arbeids- og etterprøvingssituasjon for særlig Oslo katolske bispedømme med sine store antall. Det tok flere måneder før tilbakemelding i form at papirlister (nei, ikke elektroniske lister) inntraff, få dager før fellesferien, og listene over underkjente personnummer var heller ikke sortert på kommuner slik at man ikke kunne be menighetene om meningsfull assistanse til å etterprøve noe. Det ble også klart at man hadde brukt feil stikkdato, noe OKB var overlatt til seg selv å oppdage som en delforklaring på alle forunderlighetene. Dette betydde igjen at en lokal overprøving var nærmest utelukket.

Dessverre er det grunn til å frykte at de problemer som vil oppstå neste år (pga stryking av dobbelregistrerte også fra det trossamfunn de rettelig tilhører) vil kreve så store ressurser fra OKBs side, ressurser som ellers kunne vært anvendt til oppsporing og sjelesørgerisk kontakt med nyankomne, at gapet mellom «tilskuddsutløsende» og reelt tilstedeværende katolikker i Norge bare vil fortsette å øke. Det er nå, forsiktig anslått, reelt sett over 80.000 katolikker i Norge.

Kommentarer pr 31/12 2003

Antall registrerte katolikker økte med 2.467 i 2003 til 46.314, det vil si 4,9 prosent fler enn året før. Økningen skyldes mest registrering av innvandrere, og dåp. Det er åpenbart ut fra sammenligning med Statistisk Sentralbyrås innvandringsstatistikk for de siste årene at gapet mellom registrerte katolikker og det reelle antall katolikker som bor i Norge, bare fortsetter å øke.

Norge hadde ved årsskiftet 4.577.457 innbyggere. Av dem var 1,01 prosent registrerte katolikker.

Den Hellige Ånds menighet i Mosjøen var den menighet som i løpet av 2003 hadde sterkest vekst i prosent, 26,9%. Dette er en helt ny menighet, så samm enligningsgrunnlaget er derfor de registrerte katolikker året før i den nå utskilte delen av modermenigheten St. Eystein i Bodø. Sterkest vekst i antall hadde St. Hallvard i Oslo, med 712.

De menigheter som relativt sett har vokst mest de siste ti år, er Vår Frue i Ålesund (80%), St. Magnus i Lillestrøm (79%), St. Olav i Oslo (72%), Den hl. Familie i Lofoten (Storfjord) (68%) og St. Josef i Haugesund (60%). (Statistikken "lyver", for hadde ikke Bodø-menigheten blitt todelt, ville den hatt en tiårsvekst på 113%)

Oslo katolske bispedømme (OKB) hadde 41.315 registrerte medlemmer (88,6 prosent av alle registrerte katolikker i landet), men opererer med et offisielt medlemstall på 50.704 (90,5 prosent av offisielt minsteantall katolikker i landet). Trondheim Stift og Tromsø Stift har så langt ikke foretatt alternativ utregning av antall tilskuddsutløsende medlemmer, slikt at det registrerte og det offisielle medlemstall er det samme. For Trondheim Stift er dette 3.228 katolikker (6,9 av de registrerte i landet /5,8 prosent av offisielt medlemstall), for Tromsø Stift 2.065 (4,4 / 3,7 prosent).

Ca. 45,2 prosent av de registrerte katolikkene bor i Oslo eller Akershus.

Landets største menighet er St. Olav i Oslo.

Nesten alle menigheter vokste i 2003, bare i fire (foruten den halverte modermenigheten) sank antallet katolikker. Siden utgangen av 1990 - dvs. i løpet av de siste 13 år - har den samlede vekst vært på 56,8 prosent, og siden utgangen av 1993 - dvs. på ti år - på 47,7 prosent.

Det var 713 barnedåp i fjor (mot 613 i 2002) og 53 voksendåp (37). Det konverterte 82 (70) til den katolske tro, og 65 (43) meldte seg ut av kirken.

Antallet konvertitter er vesentlig lavere enn i rekordåret 1999, da 124 døpte gikk over fra sitt tidligere kirkesamfunn (som regel Den norske kirke) til katolisismen.

Andre nøkkeltall: Barn som mottok 1. kommunion: 534 (i 2002: 527); Fermlinger (konfirmanter): 480 (483); Ektevigsler: 176 (159). Av de par som ble viet, var 82 hel-katolske, 80 var katolsk/protestantiske, 14 katolsk/udøpte.

Det registrerte antall katolikker ligger vesentlig lavere enn det reelle antall katolikker som er bosatt i Norge. Det reelle antallet kan forsiktig anslås til drøyt 66.000. Det betyr at ca 20.000 av katolikkene i landet ikke er kjent med navn, adresse og fødselsdato i menighetene.