Del VII - Modig og samstemt engasjement
[83] Å engasjere seg i et arbeid som samsvarer med den katolske skoles mål, er en handling som viser stor tro på dens apostolat og på hvor nødvendig og betydningsfullt dette er. Bare en som har denne overbevisning og aksepterer Kristi budskap, vil bli ledet til å bidra med mot og dristighet når det gjelder å virkeliggjøre et apostolat som innebærer at man bygger opp en katolsk skole. En slik person vil også ha kjærlighet til og forstå dagens unge, og ikke minst de problemer og vanskeligheter mennesker virkelig har. Dermed vil den katolske skole kunne sette teori ut i praksis, og fornye seg i overensstemmelse med sine idealer og med samtidige behov.
[84] Verdien av utdanningens resultater i en katolsk skole, kan ikke måles i øyeblikkelig effektivitet. På området for kristen utdanning, har man ikke bare å gjøre med den faktor av frihet som finnes i lærer/elev forholdet, men også med den faktor vi kaller nåde. Frihet og nåde bærer frukt i åndelig sammenhengen, og avviser en vurdering som bare er dennesidig. Når nåde forener seg med menneskelig frihet, så gjør den friheten helt fri og løfter den opp til fullkommenhet i Den Hellige Ånds egen frihet. Det er når den katolske skole legger hele sin tyngde, bevisst og åpenlyst, til nådens frigjørende kraft at den blir den kristne surdeig i verden.
[85] Den katolske skole har full visshet om at Ånden arbeider i alle mennesker. Med sine særlige mål og midler, har den derfor et tilbud til alle, kristne så vel som ikke-kristne. For den anerkjenner, bevarer og fremmer åndelige og moralske kvaliteter, sosiale og kulturelle verdier som kjennetegner forskjellige sivilisasjoner. [Kfr. 2. Vat, Deklarasjon om Kirkens forhold til ikke-kristne religioner, "Nostra Aetate," 2.]
[86] Et slikt utgangspunkt fjerner alle spørsmål om misforholdet mellom tilgjengelige ressurser og antall barn som den katolske skole når direkte, for ingenting kan hindre den i å fortsette å utøve sin tjeneste. Den eneste betingelsen skolen vil sette når det gjelder en kontinuerlig drift, er vedvarende trofasthet mot dens mål for utdanningen. Men dette har den også rett til. Lojalitet overfor disse målene er det grunnleggende motiv som kan inspirere enhver nødvendig reorganisering av den katolske skole som institusjon.
[87] Hvis alle som er ansvarlige for den katolske skole aldri mistet sitt oppdrag av syne, og heller ikke den apostoliske verdien av sin undervisning, ville skolen ha gleden av å kunne fungere under mye bedre betingelser i sin egen samtid. Da vil de også trofast kunne gi sitt oppdrag videre til fremtidige generasjoner. Selv ville de ganske visst bli fylt av en dyp overbevisning om at de tilbyr utallige unge en sjanse til å vokse i troen, og til å godta og praktisere skolens verdifulle prinsipper om sannhet, gavmildhet og håp. I vissheten om dette ville de ansvarlige fylles av glede og selvoppgivelsens ånd.
[88] For å fremelske en fullstendig virkeliggjørelse av den katolske skoles mål, så vil Den Hellige Kongregasjon for katolsk utdannelse enda en gang fra hjertet uttrykke sin varmeste oppmuntring til alle som arbeider i skolen. Det finnes i det hele tatt ikke tvil om betydningen av undervisningens apostolat for Kirkens totale frelsesoppdrag.
[89] Kirken selv ser med tillit på religiøse institusjoner som har mottatt en spesiell nådegave av Den hellige ånd, og har vært svært aktive for å utdanne unge mennesker. Må de forbli trofaste mot den inspirasjon de har fått av sine grunnleggere. Må de gi sin helhjertede støtte til det apostoliske arbeidet med utdannelse i katolske skoler, og aldri la seg lokke av attraktive tilbud om å ta på seg andre, tilsynelatende mer effektive apostolater.
[90] Litt mer enn ti år etter Det annet Vatikankonsil, vil den Hellige Kongregasjon for katolsk utdannelse gjenta den avsluttende appell i Deklarasjonen om kristen utdannelse for prester, religiøse og legfolk som fullbyrder sine oppdrag i den katolske skole. Den sier: "De oppfordres innstendig til generøst å holde fram på den pliktens vei de har valgt seg, og aldri holde opp å vekke Kristi ånd i sine elever. La dem gjøre sitt aller beste i kunsten å undervise og for å fremme kunnskap. På den måten vil de ikke bare legge grunnen til en indre fornyelse i Kirken, men de vil også verne om og øke dens velsignende nærvær i vår moderne tid, og fremfor alt, dens nærvær i intellektets verden. " [2. Vat. "Gravissimum Educationis," Konklusjon.]
