Del I - Den katolske skole og kirkens frelsesoppdrag
[5] I tidens fylde, og i sin uutgrunnelige kjærlighetsplan, sendte Gud Fader sin ene Sønn for å grunnlegge Guds kongedømme på jorden og iverksette menneskehetens åndelige gjenfødelse. For at hans frelsesarbeid skulle videreføres, grunnla Jesus Kristus Kirken, en synlig organisme som lever ved Åndens kraft.
[6] Beveget av den samme Ånd, fordypes stadig Kirkens bevissthet om seg selv idet den mediterer på mysteriet knyttet til sin eksistens og til sitt oppdrag i verden. [Kfr. Paul VI, encyklikalsk brev "Ecclesiam Suam," 7.] Slik oppdager den igjen og igjen sitt levende forhold til Kristus. "Den finner dermed større lys, mer energi og mer glede i å fullbyrde sin misjon og slik kan den forvisse seg om at dens forhold til menneskeheten er nært og virksomt," - den menneskehet som Kirken er en del av og likevel så unektelig forskjellig fra. Dens bestemmelse er å tjene menneskeslekten til den når sin fullbyrdelse i Kristus.
[7] Evangelisering er derfor Kirkens oppdrag, det vil si, den må forkynne de gode nyheter om frelse for alle, frambringe nye skapninger i Kristus ved dåpen, og øve dem opp i å leve som bevisste Guds barn.
Midler som er tilgjengelige for kirkens oppdrag
[8] For å virkeliggjøre sitt frelsesoppdrag, bruker Kirken framfor alt de midler som Jesus Kristus har gitt den. Den bruker også andre midler som til andre tider og i andre kulturer, har vist seg å være effektive når det gjelder å sette i gang og fremme utvikling av menneskets personlighet. Kirken tilpasser disse midlene til vilkår som er i stadig forandring og til slike menneskelige behov som oppstår under ulike betingelser. [2. Vat. Pastoral konstitusjon om Kirken i den moderne verden, "Gaudium et Spes," 4.] I sitt møte med forskjellige kulturer og stilt overfor menneskehetens framskritt, forkynner Kirken troen, og åpenbarer "for alle tidsaldre det overjordiske mål som alene gir livet dets endelige mening." [Paul VI, Adresse til kardinal Gabriel-Marie Garrone, 27 nov. 1972.] Den etablerer sine egne skoler fordi den betrakter dem som privilegerte virkemidler når det gjelder å fremme dannelsen av hele mennesket, siden skolen er et sentrum hvor et spesielt konsept om verden, om mennesket og om historien blir utviklet og gitt videre.
Den katolske skoles bidrag til kirkens frelsesoppdrag
[9] Den katolske skole utgjør en del av Kirkens frelsesoppdrag, særlig når det gjelder opplæring til tro. Kristus krever en "parallell utvikling av menneskets psykologiske og moralske bevissthet, ja, denne utviklingen er nærmest en forutsetning for å kunne motta de guddommelige gaver sannhet og nåde." [Paul VI, encyklikalsk brev, "Ecclesiam Suam," 15] Dette legger Kirken seg på minnet, idet den fullbyrder sin forpliktelse til å fostre en klar bevissthet om gjenfødelse til et nytt liv i sine barn. [2. Vat. Deklarasjon om kristen utdannelse, "Gravissimum Educationis," 3.] Det er nettopp i evangeliet om Kristus, som slår rot i den troendes sinn og liv, at den katolske skole finner sin definisjon mens den samtidig må oppnå et levelig forhold til tidens kulturelle vilkår.
Kirkens engasjement i utdannelse og kulturell pluralisme
[10] I løpet av århundrene, "mens den hele tiden har framholdt fylden av guddommelig sannhet," [2. Vat. Dogmatisk konstitusjon om den guddommelige åpen baring, "Dei Verbum," 8] har Kirken brukt kulturens kilder og virkemidler på en progressiv måte, for å inderliggjøre sin forståelse av åpenbaringen, og fremme en konstruktiv dialog med verden. Beveget av Guds Hellige Ånd, som den fullt og helt tror seg ledet av, prøver den å finne de mest påtrengende krav - som den må svare på hvis den skal virkeliggjøre Guds plan - i begivenheter, behov og håp i vår tidsepoke. [2 Vat. " Gaudium et Spes," 11] Et av disse krav er et presserende behov for å sikre nærværet av kristen mentalitet i dagens samfunn, som blant annet kjennetegnes av kulturell pluralisme.
[11] Den kristne tanke utgjør et sunt kriterium for å dømme om ideer og adferd som er i konflikt: "Ved å referere til Jesus Kristus, lærer mennesket å skille mellom slike verdier som foredler det, og slike som virker nedbrytende." [Paul VI, Adresse til den 9 kongress i Det katolske, internasjonale utdannelseskontor, "L'Osservatore Romano," 9. juni 1974.]
[12] Kulturell pluralisme leder derfor Kirken til å bekrefte dens oppdrag om å sørge for en utdannelse som kan sikre en grunnleggende forming av menneskets karakter. Dermed vil Kirkens barn settes i stand til både å motstå ødeleggende innflytelse av relativismen, og leve opp til de krav som ble lagt på dem ved dåpen. Dette stimulerer også Kirken til å fostre et sant kristent liv og til å fremme apostoliske samfunn som i samarbeidets ånd, kan gi sitt eget positive bidrag til å bygge opp det sekulære samfunn. Av denne grunn tilskyndes Kirken å mobilisere sine ressurser innen utdannelse overfor materialismen, pragmatismen og teknologien av i dag.
[13] Kirken står fast på prinsippet om pluralitet innen skolesystemet, fordi den ønsker å beskytte sine mål vis a vis den kulturelle pluralisme. Med andre ord, den oppmuntrer til sameksistens og hvis mulig, samarbeid med et mangfold av utdannelsesinstitusjoner. Dette vil sette unge mennesker i stand til å formes av verdivalg som er basert på et spesifikt syn på verden, og det vil øve dem opp til å ta aktivt del i å forme fellesskap som i seg selv fremmer samfunnsbyggingen. Derfor har den katolske skole sin plass i ethvert nasjonalt skolesystem, selv om politisk program og praktiske muligheter varierer fra sted til sted.
[14] Ved å tilby et slikt alternativ, ønsker Kirken å svare på helt klare behov for samarbeid i samfunn som karakteriseres av kulturell pluralisme. På den måten bidrar den til å fremme en frihet innen undervisningen som forfekter og garanterer samvittighetsfriheten, og foreldrenes rett til å velge den skolen de finner best egnet når det gjelder å ivareta deres mål for barnas utdannelse. [2. Vat. Deklarasjon om kristen utdannelse. "Gravissimum Educationis, 8]
[15] Endelig, så er Kirken absolutt overbevist om at utdanningens mål for den katolske skole i dagens verden, utøver en sentral og enestående tjeneste for Kirken selv. I dialogen mellom de krefter som former kulturen, gir den gjennom skolen sitt eget positive bidrag når det gjelder å forme hele mennesket. Fraværet av en katolsk skole ville være et stort tap [Kfr. Paul VI, adresse til den 9. kongress i O.I.E.C. i "L'Osservatore Romano, 9 juni 1974.] for sivilisasjonen, og for menneskets naturlige og overnaturlige bestemmelse.
