Hopp til hovedinnhold

Høsten er kommet – og med den også kurs og møter for kateketene i Oslo katolske bispedømme. Terese Ranek, rådgiver ved Kateketisk senter, oppfordrer dem til å søke fellesskap med sine kolleger og å sanke ny faglig kunnskap.

 

Publisert 1. september 2026 | Oppdatert 1. september 2026

Ranek understreker viktigheten av å samles i et katolsk kollegialt fellesskap, og hun minner samtidig på at alle som underviser, fortsatt trenger å lære.

I månedene som kommer, har Kateketisk senter forberedt flere kurs og møter som skal hjelpe kateketer over hele landet i å formidle troen og styrke dem der de er.

 

Digitalt katekesekurs:

Kateketisk webminar

  • «Katolsk identitet i Norge - Hva er egentlig dette?»
  • 21. november
  • Påmelding og mer info: HER

 

Lære av den katolske skolen

Mye av katekeseundervisningen i landet foregår takket være frivillige som stiller opp. Mange av dem har ikke noe erfaring i undervisning fra før av. Flere av dem mangler i tillegg et kollegialt fellesskap. 

– Gjennom flere samlinger og møter ønsker bispedømmet å styrke fellesskapet og å gi mer åndelig og faglig påfyll. Når man samles innenfor sitt fagfelt eller arbeidsområdet, kan man tenke høyt sammen, gi hverandre tips og ideer samt hjelpe hverandre med å løse vanskelige floker, sier Terese.

– Det vil komme til å bli lagt enda mer vekt på kateketutdannelse etterhvert, og da i form av fysiske samlinger. Siden Oslo katolske bispedømme har gjennomgått en del strukturelle endringer det siste året, får vi ikke til fysiske samlinger denne høsten, men det vil komme, legger hun til.

På webminaret i november er det tre lærere som holder innlegg og er med i samtalene: Sunniva Vang Kristiansen, Romina Salazar og Espen Ingebretsen.

– Dette er et bevisst valg, for disse lærerne har også erfaring som kateketer. De har derfor veldig mye å dele, sier Terese.

 

Bilde
Katekese

 

Bygge fellesskap

I januar i år arrangerte Skolekontoret og Kateketisk senter en felles tredagers workshop om katolsk trosformidling og formasjon i samarbeid med Norges Unge Katolikker, forskere bak FAITHED-prosjektet og forskere bak NLAs katolske studier.  

Arrangementet viste tydelig viktigheten av fellesskapet og samarbeidet på tvers av disse gruppene, ifølge Terese. Selv om det ikke er sikkert om nøyaktig det samme opplegget gjentas, vil de fortsette med fellesskapsbyggende tiltak. 

– Vi må skape dette miljøet for katolske lærere og kateketer, sier Terese.

 

Fellesskap på tvers av menighetene

«Hvordan formidler jeg dette til fjerde klasse», spør ofte kursets deltakere. Kateketene i Norge underviser barn og ungdommer i ulike trinn. Der kan igjen lærere hjelpe med sin erfaring.

– Programmet på webminaret skal også ha gruppearbeid, noe som blir spennende ettersom det skal foregå digitalt. Det gir rom for å reflektere, dele og lytte, forteller arrangøren.

Selv om alle arrangementene foregår digitalt, oppfordrer Terese deltakere til å møtes fysisk i menighetene og delta sammen gjennom en felles skjerm dersom det er mulig.

 

 

Det er vanskelig å samle ungdommer som kommer fra ulike steder og møtes til katekese. Derfor tror jeg det er kjempeviktig å jobbe med fellesskap. Men altså: Vi kateketer trenger også å samles.

Terese Ranek


Hva har vi til felles?

De fire kursene som er planlagt for høsten tar for seg ulike temaer, mens dagseminarets fokus er «Vår katolske identitet».

– Det passer veldig godt mot året 2030. Det har vært et tema som stadig kommer opp, sier Terese og viser til hvordan biskopen har løftet frem den katolske identiteten og hvordan vi kan være katolikker sammen i Norge.

I det katolske Norge er vi et mangfold av forskjellige kulturelle uttrykk, forteller den kateketiske rådgiveren.

– Det er så mange måter å være katolikk på. Samtidig er vi sammen katolikker i Norge. Hva er det som er våre fellesnevnere som katolikker i dette landet? Dette må vi jobbe litt med, og det er et spørsmål som deltakerne på seminaret skal få gå dypere inn i.

 

Bilde
Terese Ranek


Utfordrer til å tenke sammen

Mange kateketer har sikkert jobbet med dette temaet allerede og kan dele erfaringene sine, tenker Terese.

– Hvordan kan vi styrke vår identitet som katolikker i Norge?

– Jeg tenker at vi igjen må tenke på fellesskapet, men her særlig fellesskapet for barn og ungdom og deres tilhørighet både til sin menighet og til det større fellesskapet av katolske barn og ungdom i Norge. Vi må jobbe med dette på tvers av menighetene, for eksempel gjennom barne- og ungdomsarbeid via NUK, svarer Terese.

Hun løfter også frem landets katolske historie.

– Jeg tror historie er veldig viktig: kristningen av Norge, Olav den Hellige, hvordan folk fortsatte å være katolikker flere hundre år etter reformasjonen, og hva som både har overlevd og nå kommet til av katolske tradisjoner i vårt land. Dette er ikke bare relevant for voksne, men særlig for barn og ungdom som trenger å forme sin identitet. Dette burde vi være bevisst på, og vi burde være med på den identitetsformasjonen.

Terese løfter frem bakgrunn og geografiske steder som utgangspunkt for refleksjon.

– Vi kan også styrke vår identitet ved å kjenne på de geografiske utfordringene mange har bare med tanke på det å skulle komme seg til kirken. Hvordan kan disse likevel oppleve et katolsk fellesskap? Hvordan kan de oppdage de katolske røttene der de bor? Det kan være gamle klostre eller viktige steder som løftes frem, slik som Vatnås.

– Det er vanskelig å samle ungdommer som kommer fra ulike steder og møtes til katekese. Derfor tror jeg det er kjempeviktig å jobbe med fellesskap. Men altså: Vi kateketer trenger også å samles, understreker hun.