I FADERENS OG SØNNENS OG DEN HELLIGE ÅNDS NAVN. Amen.
Vi fortsetter vår feiring av Olav den Hellige, konge og martyr. Vi fortsetter også vår vandring fremover mot 2030, tusenårsfeiringen av Olav den Helliges martyrdød, av Norges kristning.
Vi er i dag kommet hit til Vatnås. Vi går pilegrim. Vi valfarter.
Enhver valfart til et sted knyttet til en helgen minner oss om at vår hellige mor, Kirken, gjennom århundrene fremsetter for oss hellige menn og kvinner, eksempler i det kristne liv. Derfor retter vi her på Vatnås oss mot Olav den Hellige og hans eksempel. Og i dag hans eksempel her på Vatnås.
OLAV DEN HELLIGE kom på sine vandringer gjennom vårt land – på sin vandring som en Jesu disippel – hit til Vatnås. På dette sted knelte Olav den Hellige ned og ba til Gud. Han ba til Gud i nød. Han ba til Gud om hjelp.
Og her på Vatnås, på dette sted, svarte Gud Olav. Han gav ham hjelp, gav ham støtte, gav ham styrke. Som salmen i denne messen forteller oss, ble Gud på dette sted for Olav et vern, en klippe, en borg til frelse.
Dette er Olavs eksempel til oss alle her på Vatnås. Og dette er min oppfordring til dere i dag.
Måtte Gud også svare oss og hjelpe oss i våre liv og være for oss en borg, en klippe, en hjelp.
Vi er, som Olav, vandret hit til Vatnås. Vi er kommet hit som en del av vår vandring som Jesu disipler. La oss derfor, hver og en av oss, på dette sted, på denne dag, knele ned og be til Gud om hjelp. Hver og en av oss bærer noe i vårt hjerte. Hver og en av oss erkjenner at alene makter vi intet. Vi må ha Guds hjelp. Vi trenger Guds nåde. Vår vandring som Jesu disipler er ikke noe vi greier selv.
Derfor: Følg Olavs eksempel på dette sted, på denne dag. Knel ned i bønn og be Gud om hjelp, fordi det er vår tro, og det er vårt håp at Gud kommer oss til hjelp. Som Gud grep inn i Olav den Helliges liv, så vil han – ønsker han – å gripe inn også i våre liv.
OG SOM VI SÅ OFTE gjentar når vi ser til Olav: Dersom Gud kunne vende på Olavs liv – dersom Gud kunne gjøre vikingkongen til helgen – så kan Gud gjøre store ting med oss.
Derfor, når vi er kommet hit til dette hellige sted, la oss se til hva Olav gjorde her. I tro knelte han i bønn og ba om hjelp, og Gud svarte ham.
Måtte Gud også svare oss og hjelpe oss i våre liv og være for oss en borg, en klippe, en hjelp.
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.
Biskopens preken på engelsk
IN THE NAME OF THE FATHER, AND OF THE SON, AND OF THE HOLY SPIRIT. Amen.
We continue our celebration of St Olav, king and martyr. We also continue our journey towards 2030: the millennium celebration of St Olav's martyrdom and of Norway's Christianisation.
We have come here today to Vatnås. We are on a pilgrimage.
Every pilgrimage to a place associated with a saint reminds us that our Holy Mother, the Church, throughout the centuries, presents to us holy men and women as examples of the Christian life.
That is why here at Vatnås we turn to St Olav and his example—his example here at Vatnås.
St Olav, on his journey through our land as a disciple of Jesus, came here to Vatnås. At this very spot, Olav the Holy knelt down and prayed to God. He prayed to God in distress. He prayed to God for help.
And here at Vatnås – at this very spot – God answered Olav. He gave him help. He gave him support. He gave him strength. As the hymn in this Mass tells us, God became for Olav, in this very place, a shield, a rock, a fortress of salvation.
And here at Vatnås – at this very spot – God answered Olav. He gave him help. He gave him support. He gave him strength.
This is Olav's example to all of us here at Vatnås. And this is my appeal to you today.
Like Olav, we have journeyed here to Vatnås. We have come here as part of our journey as disciples of Jesus. Let us therefore, each and every one of us, in this place on this day, kneel down and pray to God for help.
Each and every one of us carries something in our hearts. Each and every one of us recognises that, on our own, we can do nothing. We must have God's help. We need God's grace. Our journey as disciples of Jesus is not something we can manage on our own.
Therefore, follow Olav's example in this place on this day. Kneel down in prayer and ask God for help, for it is our faith and our hope that God will come to our aid. Just as God intervened in the life of Olav the Holy, so He will—and so He desires to—intervene in our lives as well.
And as we so often repeat when we look to Olav: if God could turn Olav's life around – if God could make the Viking king a saint – then God can do great things with us.
Therefore, now that we have come here to this holy place, let us look to what Olav did here. In faith, he knelt in prayer and asked for help, and God answered him.
May God also answer us and help us in our lives, and be for us a fortress, a rock, and our help.
In the name of the Father, and of the Son, and of the Holy Spirit. Amen.
Transkripsjon av biskop Fredrik Hansens preken
på Vatnås, Olavsvalfarten 1. august 2026.