En tusen år lang historie fikk et nytt kapittel lørdag 1. august. Fra store deler av Oslo katolske bispedømme kom det troende på valfart til Olavsstedet Vatnås i Sigdal, som helgenkongen besøkte under sin kristning av Norge.
Hvert år frem til 2030
Lørdagens valfart ble ledet av biskop Fredrik Hansen i Oslo katolske bispedømme
- Vi ser frem mot 2030 og det store Olavs-jubileet, sier han til katolsk.no.
- Men for å gå en vei frem mot det jubileet så arrangerer Oslo katolske bispedømme hvert år frem mot 2030 en lørdagsvalfart til et Olavssted, og derfor valgte vi i år å reise til Vatnås i Sigdal, sier biskopen.
Ved Hellig Olavs kilde
Pilegrimene står i kø opp gjennom åssiden over den vakre Vatnås kirke fra 1600-tallet. De troende er på vei til Olavskilden – selve reisens mål denne lørdagen, slik det har vært for besøkende i hundrevis av år.
Med oss ved Olavskilden er professor Henning Laugerud, som holder foredrag under valfarten om Vatnås som pilegrimsmål:
- Under Olav den Helliges kristningsferd rundt i Norge kom han og hans menn hit. De gikk vill i skogen – de var tørste, og Olav ber til Gud om at hvis han finner vann, så vil han reise en kirke på stedet. Og umiddelbart så springer det ut en kilde i fjellet, forteller professor Laugerud.
I sitt foredrag forteller han at Vatnås ble et viktig pilgrimssted allerede fra tidlig 1100-tall:
- Pilegrimsferdene til Olavskilden har fortsatt gjennom hele middelalderen og reformasjons-tiden, og derfor blir det også bygget en ny kirke her på 1600-tallet. Det er en viktig kirke og Vatnås er et viktig sted, og også etter reformasjonstiden blir den besøkt av folk, sier professor Henning Laugerud til katolsk.no.
Kom helt fra Bergen
De kom fra fjern og nær til Vatnås denne lørdagen. Og de som reiste lengst var en gruppe pilegrimer fra Bergen. Da de ankom etter 8 timer i buss fikk de en varm applaus fra de andre deltakerne på valfarten.
- Det var en veldig lang reise, men det var verdt det, sier en av deltakerne, Rosemarie B. Lauvås til katolsk.no.
- Det er veldig deilig å komme hit og oppleve dette sammen med de andre, og å ta del i den helligheten som man føler ved å være her, smiler katolikken fra Bergen med røtter i Filippinene.
- Opptil 1000 deltakere
Fellesskap, tro og bønn preger denne spesielle dagen i Vatnås. Det samme gjør vakker liturgi og flotte prosesjoner. Og biskopen fastslår at «alt er såre godt»:
- Det har fungert helt utmerket – fra begynnelse til slutt. Vi har vært velsignet med veldig godt vær, og veldig godt oppmøte. Det er nok oppimot 1000 mennesker som har tatt veien hit i dag. Og både messefeiringen, prosesjonen, skriftemål før messen, og nå den lille picnic-en og lunsjen – har vært en højdare, sier biskop Fredrik.
Neste år til Vestlandet
Og hva forteller det ham at en slik valfart skaper så stor begeistring i Norge anno 2026? spør katolsk.no:
- At det er en interesse for Olav den Hellige, svarer biskopen.
- Det er mange troende som brenner for valfarter, som ønsker å nærme seg helgenene, og det forbilde de gir oss. Jeg ser også dette som et håpets tegn frem mot 2030, og alt det vi der håper å få til.
- Hvor går veien videre mot 2030?
– Neste år, i 2027, vil vi arrangere en lørdagsvalfart til et Olavssted på Vestlandet. Vi har ikke bestemt ennå hvor vi skal, men det er ikke lenge før vi kunngjør det. Så er planen søndre Vestfold i 2028, og Gudbrandsdalen i 2029, avslutter biskop Fredrik Hansen i Oslo katolske bispedømme.