– Gratulerer med ett års jubileet, biskop Fredrik.
– Tusen takk!
– Idag den 16. juli er det ett år siden du overtok Oslo katolske bispedømme og ble overhyrde for rundt 150.000 katolikker. Hva trodde du for ett år siden ville bli den største utfordringen – og hva har overrasket deg mest dette første året?
– Da som nå er det flere betydelige utfordringer vi står overfor. Flere av disse har ingen enkle eller åpenbare svar eller løsninger.
La meg peke på en veldig konkret utfordring og en veldig langsiktig.
Den konkrete utfordringen er bispedømmets økonomi. Vi er helt avhengige av statlige tilskudd, og politiske endringer rundt disse tilskuddene kommer nok før eller siden. Jeg tror ikke endringer vil bety at vi får mer. Det blir nok heller at vi får mindre støtte. Da må vi enten finne andre inntektskilder eller gjøre betydelige kutt. Dette siste ønsker jeg ikke.
I tillegg har vi store eiendommer og mange bygninger, som stadig krever mer i vedlikehold og oppfølging. Dette vil ikke endre seg i årene som kommer. Det blir heller mer og mer krevende.
Så kommer også det mer sentrale: alt av menighetsliv, evangelisering og sjelesorg som skal og må skje i våre menigheter. Det er mitt ønske å bruke mer ressurser til å bygge ut vårt tilbud til de troende i bispedømmet og til dem som kommer til fra utlandet eller generelt søker Kirken. Dette koster også penger. Bispedømmets kurie og jeg følger alt dette nøye. Senere i år vil jeg legge frem en noe mer detaljert plan for hele bispedømmet.
I dåpen ble vi alle viet til Kristus og fikk del i Hans oppdrag som prest, profet og konge. Dette innebærer at alle, hver på sitt vis og i tråd med sitt kall, bygger Kirken i fellesskap.
Biskop Fredrik Hansen
- Født 1979 i Drammen, vokst opp i Larvik
- Studerte ved Universitetet i Oslo (B.A., 2004) og ved presteseminaret Allen Hall (M.A., 2005; S.T.B., 2007)
- Diakonviet 1. juli 2006 og presteviet 21. april 2007 av biskop Bernt Eidsvig i St. Olav domkirke i Oslo
- Kapellan i St. Maria menighet, Lillehammer (2007–2008)
- Privatsekretær for biskop Bernt Eidsvig, Oslo (2007–2011)
- Prefekt for St. Eystein presteseminar (2007–2008)
- Viserektor for St. Eystein presteseminar (2008–2010)
- Viserektor ved det svenske presteseminaret i Roma (2008–2009)
- Notar for Trondheim stift (2009–2016)
- Sekretær i Norsk katolsk bisperåd (2009–2011)
- Dommer ved Tribunalet i Oslo katolske bispedømme (2011–2016)
- Attaché ved det apostoliske nuntiatur i Honduras (2013–2015)
- Sekretær ved Den hellige stols permanente misjon ved de internasjonale organisasjonene i Wien (2015–2019)
- Nuntiatursekretær 1. klasse ved Den hellige stols permanente misjon til FNs hovedkvarter i New York (2019–2022)
- Høyskolelektor og dekan for seminaristene ved St. Mary's Seminary and University i Baltimore, USA (2022–2024)
- Koadjutorbiskop i Oslo katolske bispedømme, utnevnt 1. november 2024
- Bispeviet i St. Olav domkirke i Oslo 18. januar 2025
- Tiltrådte som biskop i Oslo katolske bispedømme 16. juli 2025
Langsiktig utfordring
– Den mer langsiktige utfordringen handler om hva som skal skje i våre menigheter, hvordan det pastorale arbeidet skal organiseres, hva som skal prioriteres, og hvilke ordninger og planer vi må få på plass for å styre alt dette. Vårt bispedømme har i dag en rekke ulike«pastoralplaner» og ulike planverk med retningslinjer: om katekesen, om innvandrersjelesorgen, om barn og unge, om det helhetlige pastorale liv og om menighetsrådene. Flere av disse begynner å bli gamle og er blitt utdaterte. Så mye har skjedd de siste årene – i verden, i Norge, i Kirken og i vårt bispedømme – slik at grundige vurderinger nå må til for å kunne stake ut kursen for årene som ligger foran oss. Dette vil kreve at hele bispedømmet deltar.
I dåpen ble vi alle viet til Kristus og fikk del i Hans oppdrag som prest, profet og konge. Dette innebærer at alle, hver på sitt vis og i tråd med sitt kall, bygger Kirken i fellesskap.
Som kristne er vi bundet sammen i Guds folk og dersom én kristen lider, lider vi alle. Derfor er det på sin plass at vi setter søkelyset på de mange medbrødre og -søstre i Kristus som lider under vold og forfølgelser.
«Drømmedager»
– Hvilke saker eller møter i løpet av året har gjort sterkest inntrykk på deg, og hvorfor?
– Her er det veldig mye å ta av og derfor nesten umulig å velge. Men, la meg løfte frem noen høydepunkter: I løpet av dette året har jeg besøkt alle nonneklostrene i bispedømmet og alle våre skoler. «Drømmedag i kloster» og «drømmedag på skole», som jeg har omtalt disse dagene.
Å kunne takke ordenssøstrene for deres iherdige innsats og bli kjent med skolevirksomheten, har vært en sann glede.
Et høydepunkt var også den helgen vi fikk på plass ikonet av Maria, de forfulgte kristnes mor i St. Johannes kirke i Oslo. Som kristne er vi bundet sammen i Guds folk og dersom én kristen lider, lider vi alle. Derfor er det på sin plass at vi setter søkelyset på de mange medbrødre og -søstre i Kristus som lider under vold og forfølgelser.
Oppmerksomheten rundt Olav den Hellige, 2030, valfartene til Bønsnes i fjor og Vatnås i år, til Selja i fjor og i år er også en vedvarende opptur. At stadig flere ser til de norske helgenene og ser at disse kan forene alle katolikker i Norge, er et håpets tegn.
Til sist: i løpet av dette året har jeg møtt to unge katolikker, begge med nedsatt funksjonsevne. De var under forberedelse til å motta konfirmasjonen og andre sakramenter. I mine samtaler med dem, delte de noen av deres utfordringer med meg. Dette var rørende samtaler. Kanskje var de største øyeblikkene i dette året da jeg gav dem sakramentene i deres hjemmemenigheter. Jeg tenker ofte på de to og deres familier.
Vi er bare såvidt i gang. Store deler av dette første året har handlet om å samle informasjon for å kunne få et helhetlig bilde om hvor vi står idag.
Helhetlig bilde
– For ett år siden sa du: «I vårt bispedømme tror jeg det er viktig at vi ser nærmere på hvordan vi kan videreutvikle og styrke arbeidet med evangeliseringen, diakonalt virke og sjelesorgen i menighetene.» Er du fornøyd med arbeidet så langt?
– Vi er bare såvidt i gang. Store deler av dette første året har handlet om å samle informasjon for å kunne få et helhetlig bilde av hvor vi står idag.
Hva gjelder det diakonale, har bispedømmet ved pater Sigurd Markussen, foretatt en høring i alle menighetene og innledet et godt samarbeid med Caritas Norge. Dette vil bli videreført det kommende året.
I evangeliseringsarbeidet er flere prosjekter igangsatt, blant annet en større teologisk konferanse i Oslo neste år samt arbeide med materiale for å fremme skriftemålet og messedeltakelsen.
Pater Pål Bratbak har nå fått en mindre menighet å lede for å kunne vie mer tid til evangeliseringsfeltet. Sjelesorgen i menighetene begynner med prestene. Det er mitt håp at de omfattende forflytningene denne sommeren gjør at flere prester kan bidra til dette i enda større grad. I året som kommer vil det bli mange møter og mer detaljerte diskusjoner med de nasjonale sjelesørgerne om hvordan vi skal utvikle det pastorale på ulike språk.
Videre leder pater Ole Martin Stamnestrø flere arbeidsgrupper som samler inn informasjon og identifiserer områder i menighetslivet som har bruk for mer oppmerksomhet og krefter.
Det er mitt håp at flere i bispedømmet tydelig har markert 2030 og Olavsjubileet i sine kalendre og vil være med på forberedelsene fremover.
Hyrde
– Som biskop leder du både prester og et stort og sammensatt bispedømme. Hvordan finner man som biskop balansen mellom det å være åndelig leder, leder av en stor organisasjon underlagt norske lover og regler - og å være en offentlig stemme?
– Jeg har ikke helt funnet balansen mellom alle de ulike biskoppelige oppgavene foreløpig, så jeg håper at tid og erfaring vil komme meg til hjelp. Ikke minst skulle jeg gjerne ha brukt mer tid på forkynnelse og flere pastorale besøk i menighetene. Det blir mye administrasjon. Jeg er nok både av lynne og fra min tjeneste som prest mer «hjemme» der. Men som biskop bør jeg først og fremst være hyrde for alle de troende.
2030 i kalenderen
– Hvis du kunne peke på én ting du håper er blitt annerledes i bispedømmet etter ditt første år, hva ville det være?
– Det er mitt håp at flere i bispedømmet tydelig har markert 2030 og Olavsjubileet i sine kalendre og vil være med på forberedelsene fremover.
– Vi er en kirke i vekst, og vi opplever at stadig flere unge mennesker søker til oss. Det er blitt «kult å være katolikk», skriver avisen Dagen. Gir dette oss noen nye eller andre utfordringer?
– Uten tvil. Flere av menighetene har måttet utvide voksenkateksen og troskursene. Mange av kateketene melder om at de som kommer til Kirken har mye kunnskap, og derfor stiller mange spørsmål og krevende spørsmål. Aldersspennet på troskursene blir også større, med stadig yngre konvertitter og katekumener.
Det vi også må ta tak i, er hva vi gir av støtte og hjelp til voksne katolikker. Det er ikke nok å få troende inn i Kirken ved troskurs eller tenke at de som lenge eller hele livet har vært katolikker skal leve på konfirmasjonsundervisningen i flere tiår, sier biskop Fredrik Hansen.
Se video med biskop Fredrik
Biskop Fredrik om Hellig Olav: – Han minner Gud om oss nordmenn og vårt land
