Katolikken og forfatteren Sigrid Undset (1882-1949) debuterte med ekteskapsromanen "Fru Martha Oulie" i 1907, og fikk sitt gjennombrudd med romanen "Jenny" i 1911. For de historiske romanene om "Kristin Lavransdatter" – som utspiller seg på 1300-tallet da Norge var katolsk – ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur i 1928.
Politisk engasjert
Undset var sterkt politisk engasjert og en sterk motstander av totalitære ideologier, i særdeleshet nazismen.
Den 11. november 1939 marsjerte Stalins tropper inn i Finland og den finske vinterkrigen var i gang.
Allerede under forhandlingene mellom Sovjet og Finland høsten 1939 hadde Finland mobilisert forsvaret, og det oppstod stor materiell nød blant folk i store deler av landet.
Over hele Norden mobiliserte folk for å hjelpe og det ble satt i gang en rekke støtteaksjoner.
Finlandshjelpen i Norge samlet inn imponerende 2,4 millioner kroner i kontanter i tillegg til redskaper, varer, sanitærutstyr og klær for 600 000 kroner.
Ble adoptivmor
Sigrid Undset engasjerte seg for Finland med full styrke. I 1940 solgte hun både Nobelpris-medaljen i litteratur og manuskriptet til romanen “Madame Dorothea” på auksjon til inntekt for Finlandshjelpen.
Hun var også blant de mange i Norge som tok imot finske barn i nød.
Vinteren 1940 åpnet hun dørene for tre små barn i villaen Bjerkebæk på Lillehammer. Grunnen til at hun tok imot så mange som tre, skal ha vært at hun ikke ville skille søsken fra hverandre. Så 57 år gammel ble Undset “adoptivmor”.
Papirene til barna hadde ikke kommet da barna ankom, så Undset visste bare fornavnene deres. “Etter klærne å dømme, hjemmesydde, lappet og fint stoppet, gjetter jeg på barn til småbrukere eller noe lignende” skrev hun til en venn.
Potte heter Piiti
Undset og de tre finske ungene hadde vanskelig for å forstå hverandre, men etter hvert løsnet det:
“Det var et skjønt øyeblikk, da vi ble enige om at Potte heter Piiti” skrev Undset. Og over hele Norden fantes det antakelig lesere som kunne kjenne seg igjen.
(Kilde: Foreningen Norden/NTB)