Hopp til hovedinnhold

På dagen for sitt ettårsjubileum som biskop innsatte Fredrik Hansen tre nye akolytter i Oslo katolske bispedømme.

Publisert 20. januar 2026 | Oppdatert 22. januar 2026

Lørdag 17. Januar ble Nicholas Christiansen fra St. Birgitta katolske kirke i Fredrikstad, Erik Andvik fra St. Paul menighet i Bergen og Morten Egebergs fra St Laurentius menighet i Drammen innsatt som akolytter. I St. Olav domkirke monteres for tiden nytt orgel, derfor fant den høytidelige seremonien sted i St. Joseph kirke i Oslo.

– Hvordan du opplevde du innsettelsen?

– Det var en høytidelig ramme, og jeg er takknemlig for at dette ble markert på denne måten. Ikke fordi det ytre i seg selv er det viktigste, men fordi de trinnene Kirken har etablert som forberedelse til det permanente diakonatet, har en betydning. De tjener ikke bare den enkelte som blir beskikket, men også hele lokalkirken, forteller Nicholas Christiansen fra St. Birgitta katolske kirke.

 

... for meg handler denne tjenesten først og fremst om å følge Kristus, i liv, tro og handling.

Nicholas Christiansen

 

Ekko fra Johannes døperen

I Kirkerettens språk blir man «beskikket til akolytt» (acolythus institutus). Beskikkelsen forrettes vanligvis av biskopen, og den er i prinsippet livslang.

– Akolytt er et fremmed ord for mange. Hva innebærer tittelen, egentlig?

– En akolytt er kalt til å tjene i Kirken, særlig i Eukaristien – kirkens hjerte. Ordet akolytt betyr ‘en som følger’, og for meg handler denne tjenesten først og fremst om å følge Kristus, i liv, tro og handling, forklarer akolytt Nicholas.

Han forteller at akolytt-tjenesten er et viktig steg på veien mot diakonatet. Den kommer etter kandidaturet og lektoratet og før diakonvielsen, og markerer en dypere forpliktelse til å leve i Kristi etterfølgelse – han som ikke kom for å bli tjent, men for å tjene.

– Akolytten tjener ved alteret, assisterer presten og diakonen, deler ut kommunionen og bringer Kristus til syke og hjemmebundne. Slik knyttes liturgien til menneskers liv.

Gjennom denne tjenesten kalles jeg til å la Kristus selv få større rom, slik Johannes døperen uttrykker det: ‘Han skal vokse, jeg skal avta.’

 

Bilde
Biskop Fredrik beskikker tre akolytter i St. Jopseph kirke, Oslo.

 

Et gledens skritt

I et apostolisk brev, i form av et Motu Proprio kalt «Spiritus Domini», endret pave Frans Kirkeretten til at også kvinner kan inneha den formelle akolytt- og lektortjenesten. Lovendringen trådte i kraft 11. Januar 2021.

– Hva tenker du om din akolytt-tjeneste?

– Å få ta et skritt nærmere alteret i tjenesten er stort for meg, og det fyller meg med både glede og ydmykhet. Jeg bærer med meg biskop Fredriks ord i prekenen, om å etterligne det jeg gjør – ikke bare i handling, men ved å la meg forvandle og bære av tjenesten selv.

Jeg håper at denne tiden som akolytt kan få være en virkelig og ærlig forberedelse på veien videre, sier Nicholas.

Samtidig er det viktig for ham at denne tjenesten ikke bare angår ham alene, men også dem som står ham nærmest.

– Jeg håper at tjenesten som akolytt kan bli til glede, styrke og fellesskap for min familie, som deler denne veien med meg og som betyr svært mye for meg.

 

Kirkens akolytter

  • «Akolytt» (latin: acolythus; gresk: ακόλουθος – akólouthos), eg. «ledsager», er et embete kjent i Den latinske kirke fra 200-tallet.
  • Hovedoppgaven er å bistå presten under hans tjeneste ved alteret, herunder med forberedelse av brød og vin, samt som ekstraordinær kommunionsutdeler.
  • Akolyttene har sentrale plasser i prosesjon og ved bruk av røkelse.
  • Deres tjeneste svarer nokså godt til vanlig ministranttjeneste, men med en god del flere fullmakter