Publisert 14. januar 2021
|
Oppdatert 14. januar 2021
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Bilde
LOVENDRING:I følge mgr. Torbjørn Olsen har lovendringen skjedd i en ekspressfart som han aldri har sett maken til tidligere.
I ekspressfart har pave Frans endret kirkeretten, slik at også kvinner kan utføre noen av de offisielle oppdragene i Kirken. – Endringen gir uttrykk for at kvinner har en oppgave i det liturgiske liv, sier sr. Mette Andrésen OP.
I et apostolisk brev, i form av et Motu Proprio kalt «Spiritus Domini», endrer pave Frans kirkeretten til at også kvinner kan inneha den formelle akolytt- og lektortjenesten basert på liturgisk beskikkelse. Lovendringen trådte i kraft dagen etter selve kunngjøringen, 11. januar.
I følge mgr. Torbjørn Olsen har dette skjedd i ekspressfart som han aldri har sett maken til tidligere. Mgr. Olsen har doktorgrad i kanonisk rett, det vil si kirkerett, fra Det pavelige universitet Gregoriana i Roma.
– Formelt innebærer denne kunngjøringen en ørliten endring av kirkeretten, sier mgr. Torbjørn Olsen. – Helt enestående er det at den nye formulering kommer på italiensk og ikke latin, slik resten av lovboken er formulert. Her må man ha hatt voldsomt hastverk.
– Hvorfor tror du at dette har gått så fort?
– At paven har hatt slikt hastverk, er for meg ubegripelig, og grunnen til det kan man jo bare spekulere på. Han har i hvert fall hatt et behov for å få dette kunngjort og satt i kraft raskt. Siden det ble kunngjort på Herrens dåp 10. januar, kan man jo forestille seg et ønske om å se på disse embetene i lys av dåpens sakrament – og ikke i prestetjenesten.
Den aktuelle paragraf i kirkeretten (CIC, kan. 230, § 1) lød til nå i norsk oversettelse:
Lege menn med alder og talenter som fastsatt i dekret fra bispekonferansen kan ved foreskreven liturgisk ritus engasjeres fast i tjenestene som lektor og akolytt; meddelelse av disse tjenester medfører likevel ikke rett for dem til å oppebære underhold eller godtgjørelse fra Kirken.
Den nye formuleringen lyder i norsk oversettelse:
Legfolk med alder og talenter som fastsatt i dekret fra bispekonferansen kan ved foreskreven liturgisk ritus engasjeres fast i tjenestene som lektor og akolytt; meddelelse av disse tjenester medfører likevel ikke rett for dem til å oppebære underhold eller godtgjørelse fra Kirken.
– Hvilken forskjell gjør denne lovendringen?
– Den formelle og liturgiske beskikkelsen har til nå kun blitt gitt til menn. Når man i praksis ikke har hatt dette for kvinner, kan det jo ha vært en slags forskjellsbehandling. Disse embetene, med medfølgende sermonier, er også endel av hva prestestudentene går igjennom på sin vei til å bli prester. Det som prestestudentene gjennomgår i studietiden, har kun vært forbeholdt menn, siden det er noe som leder til prestetjenesten. Noen av disse seremoniene er nå også åpnet for kvinner. Det gir også kvinner innpass til noen av de offisielle oppdragene i Kirken. Det er noe annet enn kun å bli bedt om å lese lesningene eller hjelpe til under messen. Det gir både kvinner og menn en viss beskyttelse.
Mgr. Olsen forklarer at personer som er «engasjert» på denne måte kalles «beskikket akolytt» (acolythus institutus) og «beskikket lektor» (acolythus institutus). Beskikkelsen forrettes vanligvis av biskopen og er i prinsippet livslang.
«Lektor» (lector), eg. foreleser, er en tjeneste kjent fra 100-tallet, senere et embete. Hovedoppgaven er å lese bibelske tekster (utenom Evangeliet) under liturgisk gudstjeneste.
«Akolytt» (latin: acolythus; gresk: ακόλουθος – akólouthos), eg. «ledsager», er et embete kjent i Den latinske kirke fra 200-tallet. Hovedoppgaven er å bistå presten under hans tjeneste ved alteret, herunder med forberedelse av brød og vin, samt som ekstraordinær kommunionsutdeler. Akolyttene har sentrale plasser i prosesjon og ved bruk av røkelse. Deres tjeneste svarer nokså godt til vanlig ministranttjeneste, men med en god del flere fullmakter.
Embetene inngikk etter hver inn under de «lavere vielser» som til slutt førte opp til presteembetet (ostiar/dørvokter, lektor, akolytt, eksorsist, subdiakon, diakon, prest).
– Hva betyr det at teksten kom på italiensk og ikke latin.
– Jeg må si at jeg syns det er rart at paven ikke rakk å oversette teksten til latin. Det må jo komme på etterskudd, ellers vil jo plutselig en paragraf i lovboken stå på italiensk, mens resten er på latin. Det vil jo være litt merkelig.
Både kvinner og menn i Norge
Nå sitter du kanskje med noen ubesvarte spørsmål, fordi både kvinner og menn utfører mange av disse oppgavene i Norge idag og er utnevnt av biskopen til ekstraordinære kommunionsutdelere. Kanskje bidrar du selv med noen av disse tjenestene under messefeiringen?
Praksisen i Norge og mange andre steder har nemlig vært at «ikke-beskikkede» legfolk (menn og kvinner) utfører oppgavene til akolytt- og lektortjenesten.
– I 1994 kom det en såkalt «lovtolkning» fra Vatikanet som gjorde det klart at det kirkerettslig var åpent for kvinner å være ministranter (noe som til da hadde vært veldig omstridt i mange land), sier mgr. Olsen.
I Norge ble praksisen at begge kjønn kunne tjenestegjøre som ministranter om de ønsket det.
Biskop Bernt I. Eidsvig sier han er positiv til at dette blir formalisert og er glad for at dette aldri har vært noen problem i Oslo katolske bispedømme, siden det har vært en praksis for at kvinner har bidratt med disse oppgavene.
– Jeg har vært vant til at kvinner bidrar med disse oppgavene i hele min tid som prest, sier biskopen.
Bilde
LEKTOR: Sr. Mette Andrésen OP avla sine første ordensløfter for 54 år siden. Hun har i mange år bidratt som kommunionsutdeler og lektor i mange år både i Frankrike og Norge.
Kvinner i toppstillinger
Sr. Mette Andrésen OP ved Katarinahjemmet har selv bidratt som kommunionsutdeler i Frankrike, og er med i lektortjenesten i St. Dominikus kirke her hjemme i Norge.
– Hva tenker du om denne lovendringen?
– Det er fint at det nå er blitt offisielt ved et pavelig Motu proprio.
– Hvilke endringer mener du dette bidrar til?
– Det gir uttrykk for at kvinner har en oppgave i det liturgiske liv.
– Hvorfor tror du dette kommer nå?
– Det har vært en kommisjon nedsatt av paven som i flere år har arbeidet med å se på muligheten for å åpne opp for kvinner i diakonitjenesten. Her kommer jo spørsmålet om ordinasjon inn hvilket ikke er aktuelt for lektorer og ministranter. Men de siste årene har kvinner blitt ansatt i mer utadrettede stillinger enn tidligere i Kirken. Paven har for eksempel utnevnt to kvinner til nøkkelstillinger innenfor den romerske kurie dvs. i dikasteriet for legfolk og familieliv.
I begynnelsen av 2020 utnevnte pave Frans den første kvinnelige toppdiplomaten i Vatikanstaten, dr. Francesca Di Giovanni, til den nyopprettede stillingen som én av to viseutenriksministre.
Vedrørende beskikkelse av disse embetene vedtok Den nordiske bispekonferansen våren 1985 (under sak 5.6.2) følgende:
a) Uten å rokke ved etterfølgende vedtak forblir det overlatt den enkelte biskop om han vil innføre det liturgiske legmannsembete lektoratet og akolytatet, eller ikke.
b) For beskikkelse til lektoratet og akolytatet kreves det:
En minstealder på 21 år. god vandel og innsatsberedthet på det oppgaveområde som beskikkelsen gjelder.
Nødvendige utdannelse for tjenesten. For lektoratet opplæring i teologi og spesielt i bibelvitenskapen. For akolytatet i messens og de andre sakramenters liturgi, samt den pastoral praksis mht. sakramentene.
