Hopp til hovedinnhold

En rekke journalister har fulgt pave Leo XIV under hans første apostoliske reise til Tyrkia og Libanon fra 27. november til 2. desember. Den beste måten å beskrive pave Leo på, er som en anti-polarisering-pave, sier New York Times-korrespondent Motoko Rich til egen avis.

Publisert 2. desember 2025 | Oppdatert 2. desember 2025

Motoko Rich sier til New York Times at pavens første utenlandsreise er blitt nøye fulgt fordi den gir det første innblikket i pave Leos geopolitiske synspunkter og den rollen han tildeler Den katolske kirke i en urolig verden.

 

Konstant om fred

«Å reise til Midtøsten er en stor sak. Det er et signal om at denne paven er svært interessert i en region som ikke har kristen majoritet, og som er i konflikt. Og mens han har vært her, har han snakket konstant om fred», sier Rich.

Hans vurdering er at pave Leo og pave Frans vektlegger samme budskap, men at pave Leo har en annen form hvor han verken fordømmer eller refser.

«Han har forsterket Frans' budskap om å beskytte miljøet og verdigheten til de mest sårbare. Hans første offisielle dokument handlet om fattigdom. Han oppfordret også amerikanske biskoper til å fordømme masseutvisninger i USA. Dette er alle synspunkter som ligner veldig på Frans' synspunkter», sier Rich.

 

Mot polarisering

Han mener pave Leo tydelig står frem som en pave mot polarisering – i verden så vel som i Kirken.

«Hans viktigste saker er fred og enhet. Han vet at han opererer i en kontekst hvor svært få verdensledere snakker på den måten. Det er ikke en samarbeidsvillig verden. Han ser på et polarisert landskap og reagerer på det.»

 

En ydmyk pave

Motoko Rich sier pave Leo toner ned sin amerikanske bakgrunn og som person virker han leken.

«Han har sans for humor. Og han virker ydmyk. Jeg har brukt mye tid på å observere politikere og diplomater i forskjellige land, og paven har ikke den egenskapen som sier: «Jeg er den viktigste personen i rommet!» Han fremstår virkelig som en som ser på seg selv som en som lytter og observerer», sier Motoko Rich. (New York Times)