Tirsdag 30. september svarte pave Leo på spørsmål fra journalister utenfor Villa Barberini i Castel Gandolfo. Paven ble spurt hva han mente om at kardinal Blase Cupich, erkebiskop av Chicago, ville gi en pris til en amerikansk senator som støtter legalisert abort.
Paven svarte blant annet at «som jeg selv har sagt tidligere, er det viktig å vurdere mange spørsmål knyttet til Kirkens lære». Han sa også at å være mot abort samtidig som man støtter dødsstraff, ikke er å være «for livet» fullt ut, og at det samme gjelder å være enig i umenneskelig behandling av innvandrere.
«Kirkens lære om hvert av disse spørsmålene er veldig klar», avsluttet han.
For to år siden snakket paven om samme tema i større detalj. Da kardinal Robert Francis Prevost, nå pave Leo XIV, mottok en æresdoktorgrad fra Universidad Católica Santo Toribio de Mogrovejo (USAT) i Peru i 2023, brukte han talen sin til å fremme en helhetlig livsetikk som forsvarer menneskeverdet fra unnfangelse til naturlig død.
Her følger en uoffisiell norsk oversettelse av utdrag fra denne talen, som opprinnelig ble holdt på spansk.
Utdrag fra kardinal Prevosts tale
Dette er en veldig vakker anledning, fordi vi feirer denne begivenheten i forbindelse med 25-årsjubileet til dette kjære universitetet. Og Jeg vil gratulere alle som har vært en del av den vakre historien gjennom disse årene.
Jeg vil nå dele noen ord, en refleksjon som kanskje også svarer til noe av det vertinnen, doktor Rosa Sánchez, sa i sin presentasjon. Den berører noen dimensjoner ved oppdraget til dette lærestedet, som i sitt navn bærer ordet katolsk og som virkelig ønsker å leve oppdraget med å danne studenter ut fra et perspektiv som på en tverrgående måte gjenspeiler evangeliets prinsipper så vel som Kirkens lære.
Kardinal Bernardin var bekymret for hvordan abort og andre spørsmål om sosial rettferdighet hadde splittet noen deler av Kirken, og presenterte et viktig svar som sprang ut av Kirkens lære. Fra denne læren vendte han blikket utover, mot samfunnet, innenfor en ramme han kalte en helhetlig livsetikk.
Jeg vil dele en rekke refleksjoner som kommer fra talene og refleksjonene til tre kardinaler, alle tre fra Chicago: kardinal Joseph Bernardin, som var erkebiskop av Chicago på 90-tallet, kardinal Blase Cupich, den nåværende erkebiskop, og undertegnede, som dere vet, født i Chicago. Som den apostoliske nuntius for tiden sa: Chicago, Chiclayo – hva er forskjellen? Bare én bokstav.
For 40 år siden i desember holdt kardinal Joseph Bernardin, erkebiskop av Chicago, en tale som er virkelig historisk i Kirken, i hvert fall i USA. Talen, som han holdt ved Fordham University i New York, satte en svært viktig retning for hans tjeneste. Den tilbød en ny måte å tenke om hvordan Kirken kunne svare på utfordringene og de etiske problemene som meldte seg på den tiden, som også i dag. Først og fremst handler de om menneskelivets verdi.
Kirkens lære om abort
«Helt fra det 1. århundre av har Kirken hevdet at provosert abort er moralsk galt. Denne læren er uforandret, og forblir uforanderlig. Direkte abort, det vil si abort villet som et mål eller som et middel, strider på en alvorlig måte mot moralloven:
Du skal ikke begå fosterdrap og ikke sette ut nyfødte.» (Den katolske kirkes katekisme, 2271)
I forrige uke holdt kardinal Blase Cupich en annen tale som utviklet noen av de samme ideene, også ved Fordham University i New York, til minne om 40-årsdagen til kardinal Bernardins første tale. Kardinal Bernardin var bekymret for hvordan abort og andre spørsmål om sosial rettferdighet hadde splittet noen deler av Kirken, og presenterte et viktig svar som sprang ut av Kirkens lære. Fra denne læren vendte han blikket utover, mot samfunnet, innenfor en ramme han kalte en helhetlig livsetikk.
Kardinal Bernardin fortsatte å arbeide med utviklingen av denne ideen frem til sin død i 1996. Kardinal Bernadins visjon, som han brukte til å foreslå en forståelse av Kirkens morallære, søkte å svare på de mange utfordringene som påvirket menneskelivet, som om de var deler av ett eneste plagg. Den staker ut en vei for Kirken som også kan være til nytte for oss i dag.
For eksempel kan en katolikk ikke erklære at han er «for livet» bare ved å innta en holdning mot abort, men så si at han er for dødsstraff. Dette ville ikke være i samsvar med Kirkens sosiallære. Og da kan vi si at vår måte å tenke og undervise på må være konsekvent og forsvare verdien av menneskelivet fra begynnelse til slutt.
[...]
Sett i denne sammenhengen har abort, krig, fattigdom, eutanasi og dødsstraff en felles identitet i og med at de alle er basert på en fornektelse av retten til liv. Vi kunne legge til andre spørsmål som virkningene av kunstig intelligens, menneskehandel, migranters rettigheter og mange andre.
Den helhetlige livsetikken oppstod fra en oppfatning av at det ble reist en rekke moralske spørsmål langs hele livsspekteret, fra unnfangelsen til graven, delvis på grunn av fremveksten av nye teknologier som i dag også reiser alvorlige spørsmål for Kirken, familien og alle mennesker i hele samfunnet.
Med kardinal Bernardins ord: Gjennom hele livsspekteret er det temaer som genetikk, abort, dødsstraff, moderne krigføring og omsorg for døende pasienter. Kardinal Bernardin forankret disse ulike spørsmålene i ett enkelt katolsk trosprinsipp, nemlig at tapet av ett eneste menneskeliv er en transcendental hendelse.
Kirkens lære om dødsstraff
«Det at den rettmessige myndighet – etter en ordentlig rettergang – kunne gripe til dødsstraff, ble lenge sett på som et adekvat svar på alvoret ved visse forbrytelser og dertil som et akseptabelt redskap, om enn ekstremt, for å verne det felles gode.
I dag er det blitt en stadig større bevissthet om at menneskeverdet aldri kan åpne for dette, heller ikke etter at det er begått særdeles alvorlig kriminalitet. Dertil har en ny forståelse av statens straffesanksjoner stadig sterkere vokst frem. Og til sist har det også blitt utviklet mer effektive forvaringsordninger som garanterer tilbørlig beskyttelse for borgerne, men som på samme tid ikke definitivt fratar den straffeforfulgte muligheten til befrielse.
Derfor lærer Kirken – i lys av Evangeliet – at «dødsstraff er utillatelig, fordi det strider mot den menneskelige persons verdighet og ukrenkelighet». Kirken arbeider iherdig for at dødsstraff skal avskaffes verden over.» (Den katolske kirkes katekisme, 2267)
Sett i denne sammenhengen har abort, krig, fattigdom, eutanasi og dødsstraff en felles identitet i og med at de alle er basert på en fornektelse av retten til liv. Vi kunne legge til andre spørsmål som virkningene av kunstig intelligens, menneskehandel, migranters rettigheter og mange andre.
Vår respons på alle disse utfordringene krever en helhet basert på respekt for menneskelivets verdighet og en sann ærbødighet for Guds bilde og likhet som finnes i hvert menneske. Hvis man, som vi gjør, mener at retten til å bli født må beskyttes av sivile lover, støttet av sivil konsensus, så kan ikke vårt moralske, politiske og økonomiske ansvar stoppe ved fødselen. Vi må søke det som er nødvendig for at hvert barn som blir født skal få den nødvendige omsorg, at dets rett til liv, helse og utdanning skal beskyttes.
Samtidig understreket kardinal Bernardin forskjellen mellom hvert av problemene. Ethvert forsøk på å blande dem uten å forstå deres relative moralske betydning ville være i strid med katolsk lære. Med andre ord påsto kardinalen ikke at alle livsproblemer var likeverdige.
De som forsvarer retten til liv for de svakeste blant oss må være like synlige i sin støtte for livskvaliteten til de svakeste blant oss, som inkluderer eldre og barn, de sultne, de hjemløse og papirløse innvandrere.
Samtidig understreket kardinal Bernardin forskjellen mellom hvert av problemene. Ethvert forsøk på å blande dem uten å forstå deres relative moralske betydning ville være i strid med katolsk lære. Med andre ord påsto kardinalen ikke at alle livsproblemer var likeverdige. Snarere insisterte han sterkt på det særegne ved hver utfordring eller hvert dilemma – som hver for seg krever sitt eget analysegrunnlag – samtidig som han understreket realiteten av sammenhengen mellom alle trusler mot menneskelivets verdighet.
Kirkens lære om innvandring
«Bedrestilte nasjoner har plikt til, i den grad det er mulig, å ta imot utlendinger på leting etter trygghet og livsressurser som de ikke kan finne i sitt hjemland. Offentlige myndigheter skal påse at naturretten, som setter en gjest under deres beskyttelse som tar imot ham, blir overholdt.
De politiske myndigheter kan, av hensyn til det allmennvel de er ansvarlige for, underkaste utøvelsen av innvandringsretten visse juridiske betingelser, særlig med hensyn til overholdelsen av de plikter innvandrerne har overfor mottagerlandet. Innvandreren er forpliktet til i takknemlighet å vise aktelse for mottagerlandets materielle og åndelige arv, å overholde dets lover og bidra til dets forpliktelser.» (Den katolske kirkes katekisme, 2241)
En av de store utfordringene vi står overfor i dag, og særlig på dette katolske universitetet, på alle katolske universiteter, er å finne den beste måten å undervise og fremme nettopp en tankegang som søker å forene innsatsen i Kirken, i politikken og i alle deler av samfunnet – for å arbeide i harmoni, for å bygge et samfunn hvor verdien av hvert menneskeliv respekteres og beskyttes.
[...]
Jeg takker igjen, gratulerer alle med arbeidet ved dette universitetet, spesielt ved denne anledningen, denne feiringen av 25-årsdagen for grunnleggelsen av Universidad Santo Tribio, og gratulerer alle med jubileet. Tusen takk.
Se kardinalens tale på spansk
Paven svarer en journalist på engelsk
Les mer
