London er et populært reisemål for mange nordmenn, enten det er for shopping, kultur eller historiske severdigheter. Det færre kanskje kjenner til, er byens rike katolske arv og det katolske livet som fortsatt leves midt i storbyen. Den katolske forfatteren Joanna Bogle har ledet byvandringer som setter søkelys på denne siden av byen i en årrekke, men det er også fullt mulig å oppleve det katolske London på egen hånd.
Turen begynner i Westminster Cathedral, den største katolske kirken ikke bare i England, men i hele Storbritannia.
På de neste sidene foreslås en katolsk byvandring i London som kan gjennomføres på én dag, og som ikke trenger å ta mer enn to til tre timer – avhengig av hvor lenge man stopper opp. Perfekt for en helgetur med mening. Turen ble gjennomført av undertegnede etter en søndagsmesse i Westminster Cathedral, og med en viss grad av hastverk for å rekke nok en byvandring ledet av Joanna Bogle i Catholic History Walks. Det er lurt å beregne litt mer tid imellom.
Byen London, med sine nesten ti millioner innbyggere, er delt i to katolske bispedømmer: Westminster nord for Themsen, hvor kardinal Vincent Nichols er erkebiskop, og Southwark sør for elven. Dette er det nok mange som ikke vet. De fleste turister, katolske så vel som ikke-katolske, tilbringer mesteparten av tiden på Westminster-siden. Det gjelder også byvandringen som foreslås her. Likevel kan det anbefales å krysse elven, ikke minst for å se den praktfulle St George’s Cathedral i nygotisk stil.
Start i Westminster
Turen begynner i Westminster Cathedral, den største katolske kirken ikke bare i England, men i hele Storbritannia. Katedralen i bysantinsk stil er umiskjennelig med sin røde og hvite fasade og imponerende klokketårn. Kirkerommet er fullt av kunst, ikke minst mosaikker og det store krusifikset over alteret. I et sidekapell finner man relikviene av den hellige John Southworth, som led martyrdøden i 1654. I krypten ligger graven til kardinal Henry Edward Manning, som også har en blå minneplakett i en av gatene bak katedralen. Dette er et aktivt sentrum for katolsk liv i London med daglige messer, andakter og andre arrangementer.
Herfra kan man gå vestover for å komme til London Oratory i Brompton, drevet av oratorianerne som den hellige John Henry Newman tilhørte, eller til presteseminaret Allen Hall ved Themsen. I bydelen Chelsea finner man også en blå minneplakett for den katolske historikeren Hilaire Belloc. Men vi beveger oss nord og øst til Westminster Abbey, kanskje den mest ikoniske anglikanske kirken i London. Her ble kong Charles III kronet, og alle britiske monarker siden 1066. Dette var nemlig en katolsk kirke frem til reformasjonen, og ble bygget over et tidligere benediktinerkloster. Den hellige kong Edvard Bekjenneren er gravlagt her.
Herfra kan man gå vestover for å komme til London Oratory i Brompton, drevet av oratorianerne som den hellige John Henry Newman tilhørte, eller til presteseminaret Allen Hall ved Themsen.
Fra Westminster Abbey går turen forbi parlamentsbygningen og Elizabeth Tower, som er navnet på klokketårnet som huser Big Ben. Gå oppover Whitehall for å oppleve den høytidelige stemningen rundt krigsminnesmerket Cenotaph, som har ekstra betydning i forbindelse med 80-årsmarkeringen for slutten av andre verdenskrig. På enden av gaten ser du Trafalgar Square og det britiske nasjonalgalleriet, som for tiden holder en utstilling av religiøse malerier fra 1300-tallets Siena med kunstnere som Duccio, Martini og Lorenzetti. Den varer frem til 22. juni i år.
Skjulte skatter
Ikke langt fra Piccadilly Circus ligger Our Lady of the Assumption & St Gregory Church, som er hovedkirken til det personlige ordinariatet for Vår Frue av Walsingham – startet av pave Benedikt XVI for å bevare den anglikanske arven til tidligere anglikanere i Den katolske kirke. Den pene kirken ligger litt anonymt til på Warwick Street, men har visstnok vekket oppmerksomhet også før den tilhørte ordinariatet. Den hellige John Henry Newman skal ha sagt at hvis kirkefedrene Athanasius eller Ambrosius var i London i dag, ville de ha gått til Warwick Street for å tilbe.
Were St Athanasius or St Ambrose in London now they would go to worship, not at St Paul’s Cathedral, but to Warwick Street.
Herfra kan man gå nordvest til den ukrainsk-katolske katedralen og St James’s eller nordøst til St Patrick’s, men vi beveger oss østover gjennom Chinatown til Maiden Lane i nærheten av Covent Garden. Hvis den forrige kirken var anonym, er denne nesten helt skjult. Rett ved uteserveringen til puber og restauranter ligger inngangen til Corpus Christi Catholic Church, særlig viet til Det allerhelligste sakrament – Kristi reelle nærvær i eukaristien. Den røkelsesfylte stillheten står i kontrast til støyen fra gaten utenfor, og gjør et besøk i denne kirken til en ganske unik opplevelse.
Riddere og munker
Gå videre langs gaten Strand, forbi Royal Courts of Justice og inn en gammel dør merket med «Temple Church». Dette er i dag en anglikansk kirke, men ble bygget på 1100-tallet av Tempelridderordenen (derav navnet) for å være deres engelske hovedkvarter. Hvis du kom deg hit, er du kanskje ikke heldig nok til at selve kirkedøren også er åpen. Ingen fare! Fra utsiden kan du oppleve arkitekturen til denne runde kirken, som er inspirert av Den hellige gravs kirke i Jerusalem og dukket opp i filmen Da Vinci-koden fra 2006. Den har også gitt navn til hele området Temple.
Nordvest for St. Paul’s Cathedral ligger Christchurch Greyfriars Church Garden, ruinene av en kirke som ble bygget på stedet for et fransiskanerkloster og ødelagt for siste gang under andre verdenskrig.
Videre østover finner man flere «katolske» steds- og gatenavn: Whitefriars Street er oppkalt etter karmelittklosteret som lå her i middelalderen, noe Carmelite Street også vitner tydelig om. Blackfriars er et område som har fått sitt navn fra de sorte kappene til dominikanerne som hadde sitt kloster her. Nordvest for St. Paul’s Cathedral ligger Christchurch Greyfriars Church Garden, ruinene av en kirke som ble bygget på stedet for et fransiskanerkloster og ødelagt for siste gang under andre verdenskrig. I dag er det anlagt en hage ved ruinene, et stille og velduftende sted som inviterer til ettertanke – og en pust i bakken.
Norske og engelske martyrer
Like ved London Bridge står monumentet over den store bybrannen i 1666 som simpelthen heter Monument. Ifølge Joanna Bogle har barnesangen London Bridge is falling down en «skjult» katolsk betydning: broen skal ha blitt revet ned av selveste Olav den hellige i 1014, nærmere bestemt 8. september – som er Vår Frues fødselsdag. Derfor synger man My fair lady, mener Bogle. På monumentet ved broen nevnes også Saint Magnus-the-Martyr, en anglikansk kirke i nærheten som er oppkalt etter den hellige Magnus Orknøyjarl. Her er det flust med både katolske og norske forbindelser.
London Bridge is falling down,
Falling down,
Falling down.
London Bridge is falling down,
My fair lady!
Sør for Themsen finner man St Olaf House i Tooley Street, som også er oppkalt etter St. Olav (St Olave’s → St Tooley’s → Tooley). På nordsiden ligger den anglikanske St Olave’s Church, med en historie som går tilbake til 1200-tallet. Kirkene som er viet til norske martyrer ligger kort vei fra den katolske Church of the English Martyrs ved Tower Hill. I denne kirken minnes man de engelske martyrene under reformasjonen, først og fremst de hellige Thomas More og John Fisher. Det hender at byvandringene til Catholic History Walks går herfra.
Katolsk byvandring med Joanna Bogle
Joanna Bogle, damen som står bak Catholic History Walks og ofte selv leder byvandringene, er litt av en legende i det katolske London. Hun har skrevet utallige artikler og mange bøker, inkludert Newman’s London: A pilgrim handbook og en bok om St Mary’s University i Twickenham. I tillegg har hun deltatt i tv-programmer og holdt foredrag. Som turguide fremstår hun ekstremt kunnskapsrik og beveger seg lett fra det ene temaet til det andre, det være seg kristendommens tidlige historie i romersk Britannia eller anekdoter fra landet og byen hun åpenbart elsker.
Da pave Johannes Paul II kom til Storbritannia i 1982, møtte han dronning Elizabeth II og ble dermed den første paven til å besøke en britisk monark siden reformasjonen.
Fra kirken viet til martyrene tok hun oss med til Tower of London, borgen hvor katolske martyrer under reformasjonen – blant andre – satt fengslet før de ble henrettet. Den ble bygget av Vilhelm Erobreren i 1066 og hang sammen med den romerske bymuren. I nærheten står All Hallows-by-the-Tower, en anglikansk kirke som sies å være den eldste kirken i London. Den hellige John Fisher, den eneste biskopen som nektet å anerkjenne kong Henrik VIII som overhode for Kirken i England, led martyrdøden og ligger begravet her.
Katolikkers forhold til de britiske styresmaktene var lenge preget av motsetninger og konflikt, som gjorde det vanskelig for mange å føle seg helt hjemme i landet – selv etter katolsk «emansipasjon» på 1700-tallet. Joanna Bogle påpeker at ting heldigvis er blitt bedre. Da pave Johannes Paul II kom til Storbritannia i 1982, møtte han dronning Elizabeth II og ble dermed den første paven til å besøke en britisk monark siden reformasjonen. Pave Benedikt XVI besøkte dronningen i 2010 på hennes egen invitasjon, noe som tidligere hadde vært utenkelig.
Denne artikkelen ble først publisert i St. Olav, nr. 2/2025
Abonner på St. Olav – katolsk tidsskrift
Ønsker du å motta tidsskriftet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:
- Via dette skjemaet
- Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
- Send e-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no
Presentasjon av Catholic History Walks
Les mer
