John Henry Newman blir den nyeste kirkelæreren

En av kristendommens store moderne tenkere, en nøkkelfigur i en åndelig og menneskelig reise som satte dype spor i Kirken og 1800-tallets økumenikk, og forfatter av skrifter som viser hvordan det å leve troen er en daglig «hjerte-til-hjerte»-dialog med Kristus. Et liv preget av energi og lidenskap for evangeliet – som kulminerte i hans kanonisering i 2019 – vil snart føre til at den engelske kardinalen John Henry Newman blir utropt til kirkelærer.

Nyheten ble kunngjort i dag, 31. juli, i en uttalelse fra Den hellige stols pressekontor, som rapporterte at under en audiens med kardinal Marcello Semeraro, prefekt for Dikasteriet for helligkåringer, har pave Leo XIV «bekreftet den positive vurderingen fra plenumsmøtet for kardinaler og biskoper, medlemmer av Dikasteriet for helligkåringer, vedrørende tittelen kirkelærer for Den universelle kirke som snart vil tildeles den hellige John Henry Newman».

«Fra skygger og bilder til sannheten»

Leid, milde ljos, igjennom skodde-eim,
leid du meg fram!
Eg gjeng i myrke natt langt frå min heim,
leid du meg fram! ...
Di makt hev signa meg, då veit eg visst
du leider enn
i myr og fjell og heid, og so til sist
ein morgon renn,
då til meg smiler engleåsyn blid,
som eg hev elska før, men mist ei tid.

John Henry Newman

John Henry Newman var 32 år gammel da denne gripende bønnen steg opp fra hans hjerte under hjemreisen til England etter en lang reise gjennom Italia. Han var født i 1801, hadde allerede vært anglikansk prest i åtte år og var allment anerkjent som en av de mest briljante hodene i sin kirke – en mann som fengslet med både tale og skrift.

Bilde

Reisen til Italia i 1832 fordypet hans indre søken. Newman bar i seg en tørst etter å kjenne Guds dybder, hans «milde ljos», som for ham også var sannhetens lys – sannheten om Kristus, Kirkens sanne natur og tradisjonen fra de første århundrene, da kirkefedrene talte til en ennå udelte kirke. Oxford – episenteret for hans tro og stedet hvor den fremtidige helgenen levde og arbeidet – ble veien hvor hans overbevisning gradvis dreide mot katolisismen.

I 1845 destillerte han sin åndelige reise i An Essay on the Development of Christian Doctrine, frukten av en lang jakt på det lyset han kom til å gjenkjenne i Den katolske kirke – en kirke han så som nettopp den som var født fra Kristi hjerte, martyrenes og de gamle fedrenes kirke, som i likhet med et tre hadde vokst og utviklet seg gjennom historien. Kort tid etter ba han om å bli tatt opp i Den katolske kirke, noe som skjedde 8. oktober 1845. Senere skrev han om dette øyeblikket: «Det var som å komme i havn etter en stormfull sjø, og min glede over dette varer den dag i dag uten avbrudd.»

Hengiven til den hellige Filip Neri

I 1846 vendte han tilbake til Italia for å tre inn som en ydmyk seminarist – til tross for at han var en internasjonalt anerkjent teolog og tenker – ved Collegio di Propaganda Fide. «Det er så fantastisk å være her», skrev han. «Det er som en drøm, og likevel så rolig, så trygt, så lykkelig, som om det var oppfyllelsen av et langt håp og begynnelsen på et nytt liv.» Den 30. mai 1847 ble kallet hans fullendt med presteordinasjonen.

Bilde

I løpet av disse månedene ble Newman dypt tiltrukket av skikkelsen til den hellige Filip Neri – en annen sjel som, i likhet med ham selv, var «adoptert» av Roma. Da den salige pave Pius IX oppmuntret ham til å returnere til England, grunnla Newman et oratorium der, viet til helgenen han delte sin glade natur med. Det gode humøret forble intakt selv gjennom de mange utfordringene han møtte ved etableringen av katolske institusjoner i hjemlandet, hvorav mange i begynnelsen så ut til å vakle. Likevel fortsatte hans sinn å produsere briljante skrifter til forsvar og støtte for katolisismen – selv under harde angrep.

I 1879 kreerte pave Leo XIII ham til kardinal. Da han hørte nyheten, gråt Newman av glede: «Skyen er løftet for alltid.» Han fortsatte sitt apostoliske arbeid med uforminsket intensitet frem til sin død 11. august 1890. På graven sin ba han om at bare navnet hans og en kort frase skulle inngraveres, en frase som oppsummerer den ekstraordinære retningen i hans 89 år lange liv: Ex umbris et imaginibus in Veritatem, «Fra skygger og bilder til sannheten».

Benedikt XVI saligkåret ham i 2010 og hedret en mann med et dyp bønneliv som, med pavens ord, «levde ut den dypt menneskelige visjonen om prestegjerningen i sin hengivne omsorg» for mennesker: «å besøke de syke og fattige, trøste de sørgende og ta seg av dem som sitter i fengsel».

Bilde

«Cor ad cor loquitur»

Newman ble kanonisert i 2019 av pave Frans, som i encyklikaen Dilexit nos forklarte hvorfor den engelske kardinalen hadde valgt mottoet Cor ad cor loquitur – «Hjerte taler til hjerte». For, som paven bemerket, utover alle dialektiske argumenter frelser Herren oss ved å tale fra sitt hjerte til vårt:

«Denne erkjennelsen førte ham, den fremragende intellektuelle, til å innse at hans dypeste møte med seg selv og med Herren ikke kom fra hans lesning eller refleksjon, men fra hans bønnefulle dialog, hjerte til hjerte, med Kristus, levende og nærværende. Det var i eukaristien at Newman møtte Jesu levende hjerte, som er i stand til å sette oss fri, gi mening til hvert øyeblikk av våre liv og skjenke oss sann fred.»

Les mer

• Teksten hos Vatican News (engelsk)
• P. Arnfinn Haram: John Henry Newman, a man for all seasons (norsk)