Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at skriftordet skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet. (Joh 19,28–30 fra Bibel 2024)
Her følger hele katekesen:
Kjære brødre og søstre,
Midt i lidelseshistorien, i det mest strålende og samtidig mørkeste øyeblikket i Jesu liv, gir Johannesevangeliet oss to ord som rommer et umåtelig mysterium: «Jeg tørster» (19,28), og like etter: «Det er fullbrakt» (19,30). Dette er sluttord, ladet med et helt liv, som avslører meningen med eksistensen til Guds Sønn. På korset fremstår ikke Jesus som en seirende helt, men som en tigger, som ber om kjærlighet. Han proklamerer ikke, han fordømmer ikke, han forsvarer seg ikke. Han ber ydmykt om det han slett ikke kan gi seg selv.
Tørst etter kjærlighet
Tørsten til den korsfestede er ikke bare det fysiologiske behovet til en torturert kropp. Den er også, og fremfor alt, uttrykk for en dyp lengsel: etter kjærlighet, etter relasjon, etter fellesskap. Det er det tause ropet fra en Gud som i sitt ønske om å dele alt ved vår menneskelige tilstand, også vil gjennomgå denne tørsten. En Gud som ikke skammer seg over å tigge om en slurk, fordi han på den måten kan si oss at for å være ekte, må kjærlighet også lære seg å be om, ikke bare å gi.
Kjærligheten ble trengende og fullbrakte sitt verk
Jeg tørster, sier Jesus, og på denne måten viser han sin menneskelighet, og også vår. Ingen av oss kan klare seg alene. Ingen kan frelse seg selv. Livet «fullbringes» ikke når vi er sterke, men når vi lærer å ta imot. Og nettopp i det øyeblikket, etter av ukjente hender å ha mottatt isopstilken full av vineddik, erklærer Jesus: Det er fullbrakt. Kjærligheten ble trengende, og nettopp av denne grunn fullbrakte den sitt verk.
På korset lærer Jesus oss at mennesket ikke realiserer seg selv i makt, men i tillitsfull åpenhet overfor andre – selv overfor fiender. Frelsen ligger ikke i autonomi, men i ydmykt å erkjenne sitt eget behov og i å kunne uttrykke det fritt.
Jesus aksepterer kjærlighetens svakhet fullt ut
Dette er det kristne paradokset: Gud frelser ikke ved å handle, men ved å underkaste seg våre handlinger. Ikke ved å beseire det onde med makt, men ved fullt ut å akseptere kjærlighetens svakhet. På korset lærer Jesus oss at mennesket ikke realiserer seg selv i makt, men i tillitsfull åpenhet overfor andre – selv overfor fiender. Frelsen ligger ikke i autonomi, men i ydmykt å erkjenne sitt eget behov og i å kunne uttrykke det fritt.
Frivillig avhengighet
Oppfyllelsen av vår menneskelighet i Guds plan skjer ikke gjennom makt, men gjennom en handlemåte preget av tillit. Det er ikke ved å gi hendelsene en overraskende vending at Jesus frelser, men ved å be om noe han ikke kan gi seg selv. Og her åpnes en dør til det sanne håp: Hvis selv Guds Sønn valgte ikke å klare seg alene, da er heller ikke vår tørst – etter kjærlighet, mening, rettferdighet – et tegn på nederlag, men på sannhet.
Å ta imot kjærlighet er menneskelig
Denne sannheten, som tilsynelatende er så enkel, er vanskelig å akseptere. Vi lever i en tid som premierer selvstendighet, effektivitet og prestasjon. Men evangeliet viser oss at vår menneskelighet ikke måles etter hva vi kan erobre, men etter vår evne til å la oss elske – og, når det trengs, også la oss bli hjulpet.
Jesu tørst på korset er derfor også vår tørst. Det er ropet fra en såret menneskehet som fortsatt søker levende vann. Og denne tørsten fjerner oss ikke fra Gud; tvert imot forener den oss med ham.
Se sannheten i øynene
Jesus frelser oss ved å vise at det ikke er nedverdigende, men frigjørende, å be om noe. Det er veien ut av syndens skjulested og tilbake inn i fellesskapets rom. Helt fra begynnelsen av har synd ført med seg skam. Men ekte tilgivelse oppstår når vi kan se vårt behov i øynene, og ikke lenger frykter å bli avvist.
En livgivende tørst
Generalaudiensen 3. september 2025
Les mer
- Teksten hos Vatican News (norsk)
- Generalaudiensen på Vatikanets nettsider (flere språk)
