Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene ham: «Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand så du kan holde påskemåltid?» Da sendte han to av disiplene sine av sted og sa til dem: «Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand for oss.» Disiplene gikk da av sted og kom inn i byen. De fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet. (Mark 14,12–16 fra Bibel 2024)
Her følger hele katekesen:
Kjære brødre og søstre,
Vi fortsetter vår jubelårsreise for å oppdage Kristi ansikt – i ham får vårt håp form og substans. I dag begynner vi å reflektere over Jesu lidelses, døds og oppstandelses mysterium. Vi starter med å meditere over et ord som kan virke enkelt, men som rommer en dyrebar hemmelighet om det kristne livet: forberede.
Kjærlighet – et bevisst valg
I Markusevangeliet fortelles det: «På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene ham: ‘Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand så du kan holde påskemåltid?’» (Mark 14,12). Det er et praktisk spørsmål, men også ladet med forventning. Disiplene aner at noe viktig er i ferd med å skje, men de kjenner ikke detaljene. Jesu svar virker nesten som en gåte: «Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere» (v. 13).
Jesus går ikke til sin lidelse av skjebnetro, men av troskap mot en vei han fritt og bevisst har valgt og fulgt. Det er dette som gir oss trøst: å vite at hans livs gave springer ut av en bevisst intensjon, ikke et plutselig innfall.
Detaljene blir symbolske: en mann som bærer en vannkrukke, en oppgave som vanligvis var for kvinner på den tiden; et rom i andre etasje som allerede er gjort i stand; en ukjent vert. Det er som om alt er ordnet på forhånd. Og faktisk er det nettopp slik. I denne episoden viser evangeliet oss at kjærlighet ikke er et resultat av tilfeldigheter, men av et bevisst valg. Det er ikke en spontan reaksjon, men en beslutning som krever forberedelse. Jesus går ikke til sin lidelse av skjebnetro, men av troskap mot en vei han fritt og bevisst har valgt og fulgt. Det er dette som gir oss trøst: å vite at hans livs gave springer ut av en bevisst intensjon, ikke et plutselig innfall.
Det rommet i andre etasje som allerede var gjort i stand, forteller oss at Gud alltid går foran oss. Før vi i det hele tatt forstår at vi trenger å bli tatt imot, har Herren allerede forberedt et sted der vi kan gjenkjenne oss selv og føle oss som hans venner. Dette stedet er i bunn og grunn vårt eget hjerte: et «rom» som kan virke tomt, men som bare venter på å bli gjenkjent, fylt og tatt vare på. Påsken, som disiplene skal forberede, er i virkeligheten allerede forberedt i Jesu hjerte. Han har tenkt ut alt, ordnet alt, bestemt alt. Likevel ber han sine venner om å gjøre sin del. Dette lærer oss noe vesentlig om vårt åndelige liv: Nåden opphever ikke vår frihet, men vekker den. Guds gave tar ikke bort vårt ansvar, men gjør det fruktbart.
Han har tenkt ut alt, ordnet alt, bestemt alt. Likevel ber han sine venner om å gjøre sin del. Dette lærer oss noe vesentlig om vårt åndelige liv: Nåden opphever ikke vår frihet, men vekker den.
Forberede våre hjerter
Også i dag, som den gang, er det et måltid som skal forberedes. Det handler ikke bare om liturgien, men om vår vilje til å tre inn i en handling som overgår oss selv. Eukaristien feires ikke bare ved alteret, men også i hverdagen, der alt kan leves som en offergave og en takksigelse. Å forberede seg på å feire denne takksigelsen betyr ikke å gjøre mer, men å gi plass. Det betyr å fjerne det som tar for mye plass, senke kravene og slutte å holde fast ved urealistiske forventninger.
Eukaristien feires ikke bare ved alteret, men også i hverdagen, der alt kan leves som en offergave og en takksigelse. Å forberede seg på å feire denne takksigelsen betyr ikke å gjøre mer, men å gi plass.
Altfor ofte forveksler vi forberedelser med illusjoner. Illusjoner distraherer oss; forberedelser gir oss retning. Illusjoner søker et resultat; forberedelser muliggjør et møte. Ekte kjærlighet, minner evangeliet oss om, gis før den blir gjengjeldt. Den er en gave som gis på forhånd. Den baserer seg ikke på det man får, men på det man ønsker å gi. Det er dette Jesus levde med sine disipler: Mens de ennå ikke forsto, mens én av dem var i ferd med å forråde ham og en annen skulle fornekte ham, forberedte han et fellesskapsmåltid for dem alle.
Kjære brødre og søstre, også vi er kalt til å «forberede Herrens påske». Ikke bare den liturgiske, men også den i vårt eget liv. Hver villig gest, hver uegennyttig handling, hver tilgivelse gitt på forhånd, hvert strev tålmodig båret, er en måte å forberede et sted der Gud kan ta bolig. Vi kan spørre oss selv: Hvilke rom i mitt liv må jeg rydde opp i, slik at de er klare til å ta imot Herren? Hva betyr det for meg i dag å «forberede»? Kanskje å gi avkall på et krav, å slutte å vente på at andre skal forandre seg, å ta det første skrittet. Kanskje å lytte mer, handle mindre eller lære å stole på det som allerede er forberedt.
Vi kan spørre oss selv: Hvilke rom i mitt liv må jeg rydde opp i, slik at de er klare til å ta imot Herren? Hva betyr det for meg i dag å «forberede»?
Hvis vi tar imot innbydelsen til å forberede rom for fellesskap med Gud og med hverandre, vil vi oppdage at vi er omgitt av tegn, møter og ord som peker mot det rommet – romslig og allerede forberedt – der mysteriet om en uendelig kjærlighet, som bærer oss og alltid går foran oss, feires uten opphør. Må Herren gi oss nåde til å være ydmyke forberedere av hans nærvær. Og må den rolige tilliten også vokse i oss gjennom denne daglige villigheten, slik at vi kan møte alt med et fritt hjerte. For der kjærligheten er forberedt, kan livet virkelig blomstre.
Spesielle hilsener
Jeg ønsker alle engelsktalende pilegrimer og besøkende som deltar på dagens audiens hjertelig velkommen, spesielt de som kommer fra Sør-Afrika, Vietnam, Canada og USA. I løpet av sommeren, en tid som normalt er satt av til ferie og rekreasjon, må vi ikke forsømme Herrens invitasjon til å forberede våre hjerter ved å delta aktivt i eukaristien og ved å utføre generøse nestekjærlighetsgjerninger. Må Gud velsigne dere alle!
Sammendrag av Den hellige fars ord
Kjære brødre og søstre: I dag, i vår fortsettende katekese om jubelårstemaet «Kristus, vårt håp», begynner vi vår refleksjon over Jesu lidelse, død og oppstandelse ved å betrakte viktigheten av å forberede seg på et møte med Gud. I avsnittet vi nettopp har lest, ble disiplene overrasket over å finne et rom ovenpå som allerede var gjort klart for dem til å feire påsken. Vi inviteres her til å oppdage et bilde på våre egne hjerter, utvalgt og satt til side av Herren som stedet der vi kan møte ham. Først må vi imidlertid svare på Herrens initiativ ved å forberede våre hjerter gjennom konkrete handlinger av kjærlighet, tilgivelse og selvoppofrelse, slik at han kan komme og ta bolig i oss. Ved å be om vårt samarbeid minner han oss om at sann kjærlighet – som lidelsen selv – ikke er et resultat av tilfeldigheter, men en bevisst og fri beslutning om å gi av seg selv. La oss i dag be Herren om å lære oss hvordan vi kan forberede oss på hans nærvær, slik at vi kan ta imot ham – og dem rundt oss – i våre hjerter.
Vi inviteres her til å oppdage et bilde på våre egne hjerter, utvalgt og satt til side av Herren som stedet der vi kan møte ham.
Appell
I dag markeres åttiårsdagen for atombombingen av den japanske byen Hiroshima, og om tre dager minnes vi bombingen av Nagasaki. Jeg ønsker å forsikre alle som har lidd under de fysiske, psykologiske og sosiale konsekvensene av dette om mine bønner. Til tross for at mange år er gått, utgjør disse tragiske hendelsene en universell advarsel mot ødeleggelsene som kriger – og særlig atomvåpen – forårsaker. Jeg håper at i dagens verden, preget av sterke spenninger og blodige konflikter, kan den illusoriske sikkerheten basert på trusselen om gjensidig ødeleggelse vike for rettferdighetens redskaper, for dialogens praksis og for tilliten til brorskap.
Generalaudiensen uten kommentarer
Les mer
- Generaludiensen på Vatikanets nettsider (flere språk)
- Vatican News: Påvens audiens: ”Förberedelser vägleder oss att ta emot Herren” (svensk)
